søndag 22. august 2010

Shoppe-/ønskeliste BABY

Ting vi mangler! Sånn for dem som lurer lism.

Bilsete 0-13 kg
Barnevogn
Myggnett + regntrekk
Stelleveske
Lammeskinn
Stellepute
Vaskekluter
Gulpekluter
Madrass til sprinkelseng
Dyne 80x100                          
Sprinkelsengekant                   
Uro (over senga)
Tisselaken
Ullklær Str 68
NB! Babyklær uten hette.

fredag 13. august 2010

Drittttttlei

Jupp. Men kan jeg blogge om HVA?? Neida, det kan jeg ikke. Men jeg kan godt beskrive hva jeg føler for no, så kan alle som leser hygge seg med sine langt bedre følelser.

Først noen substantiv : hat, sinne, frustrasjon, avsky, fortvilelse, bekymring, forbannelse, forsurning, skuffelse, frykt og litt mer hat.
Så noen adverb: hatsk, trist, sliten, lei, kvalm, oppgitt, ildsint, vred, forferdet. Og litt mer hatsk.

Nemlig. Og i og med at "dette her" stort sett er i tankene mine hele tida, så har jeg lite annet å blogge om. Sånn bortsett fra at jeg ikke har sovet normalt på over 3 uker. Kjekke dager for tida. *himler med øya*

søndag 8. august 2010

onsdag 4. august 2010

Dustedag

Jeg er skikkelig trøtt og sliten siden jeg har sovet så lite på to uker elns. Og når jeg først sover, så er halve dagen borte. I dag slo det meg at det kun har vært mine foreldre som har kommet på besøk for å se hvordan jeg har det og hvor stor magen min har blitt. Hvem bryr seg om at Eva har baby i magen liksom. Og derfor syns jeg at ordtaket "gutter kommer og går, venner består" er et dustete ordtak, for det stemmer jo ikke at venner består. Det burde heller være "familie, barn og mann er alt man har, venner bryr seg egentlig ikke". Jeg har ikke hatt venner på besøk (som er her for å treffe bare meg) siden i vinter. Før jul muligens? Kanskje det er hormonene som snakker, kanskje jeg legger opp til det selv fordi jeg er litt asosial og syns drekking og festing er teit og egentlig syns fremmede folk er like irriterende og teite som snegler og ikke akkurat tar så mye kontakt med folk selv. Men samme kan det vel være - jeg syns det er kjipt å ha så få venner. Som bryr seg. Eller kanskje jeg egentlig prøver å innse at det er realitet og at jeg ikke bør tenke på det? Jeg har én eneste god venninne, men hun har jeg ikke sett altså siden i vinter. Og jeg er ikke sikker på om verdiene våre er i nærheten av hverandre, at det kanskje er derfor - jeg vet ikke.

Poenget er ...nei, jeg har ikke noe godt poeng. Jeg er molefonken og bittelitt ensom og kjedsom. Og sytete.

tirsdag 3. august 2010

Akkurat nå

skal jeg til og lage taco. Sen middag.
Også har jeg halsbrann, festlig.
Har installert EndNote i forsøk på å være en flittigere student.
Og fikset mailklient på studentmailen min og VPN-nettverk til UMB, som jeg ...sikkert får bruk for.
Martin kom akkurat hjem med en fin kiste, som var litt shabby chic-aktig, så det var jo stilig.
Også har jeg bestemt meg for å endelig lese "Eat, pray, love" som har stått i bokhylla mi en stund.
Og jeg har au i øreflippen min som jeg driver å utvider (for siste gang?) til 8mm.

Jepp. Det er meg akkurat nå, sånn give or take 5 min.

lørdag 31. juli 2010

"Det tapte symbol"

Ferdig med den. Og joda; den var bra den. Jeg har ikke vært lei en eneste gang, og har lest jevnt og trutt og ganske mye hver dag. Det tyder jo på at den var spennende og fengende. Men jeg må si den var litt vel lik forgjengeren. Dan Brown har skrevet nesten nøyaktig det samme, om det samme plottet, bare at han har byttet ut Da Vinci med frimurermysterier. Litt vel likt. Men absolutt bra bok allikevel.

onsdag 28. juli 2010

iBok er gennialt

Ja, for nå får jeg kjøpt en brukt mattebok til 120 kr som jeg ellers måtte betalt rundt 300 for. Og den befinner seg i Ås, noe som jo er litt praktisk.

Og nei...jeg er fremdeles ikke ferdig med math100, så jeg skal ta forkurs i matematikk også for å ha en litt bedre sjanse til å faktisk stå på eksamen. Så derfor trenger jeg "På talefot med matematikken". Skyt meg.

Skandiabanken forts.

"Hei, Eva ... ... Du betaler ingen årsavgift på et sperret kort og det koster heller ingenting å ha en konto i Skandiabanken. Du betaler derfor ingenting slik kontoen står i dag. Kundeforholdet får vi ikke avsluttet får utløpsdatoen på kortet er utgått. Vennlig hilsen et annet kjøtthue."

Det var svaret jeg fikk. Jeg syns ikke det høres lovlig ut!!! Spesielt ikke når jeg da sjekker det berømte debetkortet og oppdager at det faktisk er helt nytt (ubrukt tilogmed!) og ikke utløper før august 2012! Så det vil altså si at jeg MÅ være kunde hos disse drittfolka i hele to år, helt uten å ha noe valg. Det lukter mugne muffins. En trøst er jo hvertfall at jeg ikke må betale noe, men den er meget mager. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er ikke kortet aktivert engang - det må være derfor de har sperret det.

Dobbeltæsj.

lørdag 24. juli 2010

Skandiabanken drives av kjøtthuer

Jeg har endelig betalt ned kredittkortet mitt i Skandiabanken. Har 0,18 kr. der nå, og vil avslutte kontoen fordi jeg bruker Ya-Bank og er fornøyd med det. Og jeg vil ikke ha en haug med andre konti som jeg ikke bruker, for det lager krøll i hodet mitt. Jeg har altså en konto i Skandiabanken og en i Postbanken, og begge skal avsluttes.

Så. I går gikk jeg inn på nettbanken til Skandiabanken og prøvde å avslutte kontoen der. Det gikk ikke. Fordi jeg har et debetkort som er tilknyttet kontoen. Okei, tenkte jeg, og gikk inn på 'kortmenyen' for å avslutte kortet. Det skulle jo være en smal sak, for jeg avsluttet jo kredittkortet fort og greit, og da sto det at jeg skulle makulere kortet og ferdig med det. Men neida. Kortet er sperret, noe jeg ikke har gjort selv, men som antakelig har skjedd siden jeg også har hatt overtrukket kreditt på debetkortet. Men selv om dette er betalt så får jeg ikke åpnet det forbanna kortet heller! Og da får jeg jo heller ikke avsluttet kontoen.

Greit, så sendte jeg en melding til Skandiabanken: "Hei. Jeg prøver å få avsluttet kontoen min hos dere, men pga at det er knyttet et kort til kontoen, får jeg ikke gjort dette. Kortet jeg har er også sperret, og jeg får ikke åpnet det heller. Så hvordan skal jeg få avsluttet kort og konto når jeg ikke får gjort noenting? Håper dere kan får gjort noe med dette ganske fort. Mvh Eva ... ... ."

Svaret jeg fikk ga meg himleøyne og fikk meg til å flire hånlig: "Hei, Det er dessverre ikke mulig å slette en konto hvor et sperret kort er tilknyttet. Du må da vente til bankkortet er utløpt før du kan slette kontoen din. Vennelig hilsen Herr Kjøtthue."

Er de helt teite?? Jeg skal da vel ikke være nødt til å beholde kontoen og det dumme debetkortet til det utløper og i mellomtiden betale årsavgift på 250 kr. i to år (elns) før jeg får avsluttet dritten?! Skrivefeil har du også, ditt NEK! Nei fy fasan for noen sleipe greier...

Jeg svarte: "Hei igjen og takk for raskt svar. Men det syns jeg høres veldig merkelig ut (og nesten ikke lovlig?!), spesielt siden jeg ikke kan åpne kortet selv heller. Kanskje ikke kortet utløper før om to år, må jeg da betale kortavgift osv fram til det utløper?? Jeg vil veldig gjerne få avsluttet kontoen min snarest da jeg bruker en annen bank jeg er mer fornøyd med. Er det altså helt umulig for meg å avslutte kundeforholdet? Hvis det er tilfelle, må jeg sjekke opp dette på andre måter."

For hvis jeg ikke husker helt feil, så er det kortet nesten nytt (og ubrukt) og bankkort varer vel en stund?? Grmf...sånt irriterer meg grønn.

*blir lysegrønn i ansiktet*

onsdag 21. juli 2010

Eks-svigers har virkelig klart det...

Igjen. Ikke for å henge ut noen altså, ikke det som er meningen - jeg er bare så frustrert fordi det tar mange uker å rette opp feilene de gjør med min herlige 5-åring når de låner ham med på ferie. Det er nå tre uker siden han kom hjem fra en to-ukers sydentur med dem. De hadde kost seg masse sammen og det er jo bra.

MEN så følger altså mange uker - for jeg kan bare skimte en liten forbedring i løpet av de siste tre ukene - med ekstrem trass (som jeg ikke tror er bare en vanlig trassalder), sinne, frekkheter og spydigheter, misforstått selvtillitt i form av at null informasjon går inn mens ting han har klart fint før (og vært stolt av, slik som toalett-fiksing) plutselig er veldig vanskelig. Han får raserianfall hver gang han hører "nei" fra noen, han maser, klager, tror alt dreier seg om ham HELE tida og han sloss med meg. Han sloss på den måten at jeg blir redd fordi han sparker så hardt - redd for lillegutt i magen. Han driter i alt og alle, og har det samtidig veldig tydelig vondt inne i seg fordi han igjen har regler og grenser han må forholde seg til.

Og det er egentlig det som frustrerer meg mest; jeg ser så godt at han sliter og har det vondt, og jeg kan ikke noe for at jeg klandrer eks-svigers for at de helt tydelig skjemmer ham bort for mye, gir ham for mye oppmerksomhet og tar fra ham ansvar som han tidligere har likt å ha. Og det at han lyver så det renner av ham (merkbart mer enn før), er skikkelig frekk og spydig (spesielt mot meg) og ikke tar noenting seriøst - hverken irettesettelser eller beskjeder (han gliser til meg når jeg er streng og tror ikke på oss når vi gir ham et ultimatum), gjør at jeg begynner å lure veldig på hvordan disse er mot hverandre? Eller hvor han i det hele tatt får denne typen innflytelse fra?? For jeg og Martin er så absolutt ikke slik - vi lyver aldri til Adrian, holder det vi lover - enten det er løfter eller konsekvenser og vi har aldri vært frekk mot hverken ham eller hverandre!

Og jeg tror ikke noen av disse tingene tilfeldigvis har dukket opp etter denne sydenturen. For han var dét rolige, høflige og superflinke englebarnet før han dro.

Jeg gir ikke opp da; jeg tror på at vi skal klare å snu dette og få tilbake den gode hverdagen - og det hjelper nok at han begynner på skolen om ikke så lenge. Men jeg er ganske forbanna over at den sydenturen på mange måter har ødelagt sommern vår, og i første omgang Adrians siste sommer før skolestart. Vesle gullet mitt...

mandag 19. juli 2010

Hestenes Klan var bra!

Okei, så var den kanskje ørlitegrann ungjentete, men det var jo tross alt nok en ungdomsroman. Men den var ikke mindre viktig av den grunn, og jeg anbefaler den sterkt til alle voksne hestemennesker. Kanskje voksne, inngrodde hestefolk er de som aller helst burde lese den. For den gir hestesjelen i en litt annen dimensjon og får en til å tenke gjennom endel hverdagslige ting man gjør med hesten som den kanskje ikke akkurat setter så stor pris på. Dessuten er boken svært vakkert skrevet. Også er den spennende og fengende, noe som gjorde at jeg leste den ut FOR fort. Noen dager bare. Og jeg skulle ønske den var mye lengre enn sine 6hundrenoe sider.

Nemlig.

Nå har jeg begynt på den siste til Dan Brown - oppfølgeren til DaVinci Koden. Det tapte symbol, er det ikke det den heter da? Vel. Den virker foreløpig bra - jeg er ikke lei ennå.

Også har vi laget koselig lesekrok hjemme (for vi elsker jo å ommøblere) og det er knall! For vi har jo to svære stuer som vi ikke helt klarer å fylle. Oppdeling av rom er altså tingen her.

Nå skal jeg gå tilbake til rydding. Jeg ...eh... rydder vekk vinterklær og -sko. Muligens på tide!

torsdag 8. juli 2010

Årets åpenbaring

Ja, det hender jeg har noen slike. Jeg skulle ønske jeg hadde dem oftere, for da hadde det vært enklere å ta tak i ting.

Åpenbaringen bunner i dette (som jeg skrev som min trynebok-status i dag):
"Eva er litt oppgitt. Vil ut og søke skogens ro - helst bare meg selv og Odin. Jeg mangler følelsen av frihet og gnager snart av meg ett lem hvis jeg føler mer negativ energi rundt meg. Tror jeg hater litt tid og sted - jeg er plassert feil."
Jeg ble sånn plutselig og smertelig klar over at jeg føler meg så kvalt. Fanget, bundet og kvalt i en bunnløs suppe av negativ energi som omgir meg hvorhen jeg går. Og jeg vet jeg ikke er skyld i den selv, for jeg klarer å nøytralisere det litt hvis jeg er positiv. Men det er begrenset hvor mye ekstra energi jeg kan bruke opp på å skape den nøytral - for positiv blir den sjelden av bare min usle innsats. Jeg føler at alle rundt meg er negative, selvsentrerte, oppjagede og kyniske. Jeg ser det, men hva hjelper vel det dem hvis jeg sier noe om det - nei, da blir det hele bare værre og så blir jeg oppfattet som problemet i stedet, fordi de ikke vil forstå hva jeg mener.

Ikke misforstå meg når jeg prater om bundet og frihet og tro at jeg snakker om kjærlighetsforhold eller andre familiære og praktiske forhold. Det er ikke på noen måte dét jeg mener - for dét båndet trenger jeg, som de fleste bør. Og jeg verdsetter min familie, dvs Martin, mine barn og mine foreldre, over alt i verden. De er jo tross alt de eneste jeg har når alt kommer til stykket.

Men jeg trenger plass til meg selv - uten å bli overlesset med andres problemer, skavanker eller mørke tanker. Jeg trenger plass og tid til meg. Alene. Og vekk fra tid og sted. Vekk fra dagens kjas og mas. Kanskje jeg har mer urmenneske i meg enn mange andre, eller så er alle andre så inngrodd i sine kompliserte og stressende liv at de ikke klarer å stoppe opp og føle. Virkelig kjenne etter hva det er de egentlig vil, trenger og føler dypt inne i seg. Jeg kjente ordentlig etter i dag og føler trangen til å flykte fordi jeg gradvis blir mer og mer mentalt kvalt.

Det er jo ingen nyhet at jeg lever i feil tid - det vet de fleste som kjenner meg. Jeg skulle levd for noen hundre år siden. Eller noe sånt. Ihvertfall ikke i nåtiden. Livet er ikke naturlig lenger. Og det er heller ingen nyhet at jeg lever på feil sted. Jeg trives ikke i huset vi bor i og jeg avskyr Drøbak og 99 % av menneskene her. De er kyniske, kalde og mekaniske. Jeg vil bo på en gård eller i en hytte i skogen eller på fjellet. Ødemarken kaller på meg - hver eneste dag.

Og det plager meg, siden jeg ikke kan få gjort noe med det. Ennå. Jeg skulle ønske jeg klarte å gå gjennom uker på uker og bare fungere. Gjøre det som er forventet av meg og ikke kjenne så godt etter hva som foregår inne i meg, fordi jeg ikke hadde visst hvordan. Det hadde vært så utrolig mye enklere og mer behagelig. Jeg vet at det vil bli litt bedre når Odin kommer fra sommerbeite - da vil jeg få noen å dele den frustrerte følelsen med - hester må vel være de eneste skapningene som kan forstå noe slikt. Jeg og Odin vil ut i friheten...om bare for en dag.

Jeg klager ikke - dette er ikke ment som syting, ikke tro det. Jeg tror jeg skriver mest for å minne meg selv på dagens tanker så jeg ikke glemmer dem i morgen eller i neste uke. Også skriver jeg fordi jeg ønsker at mine nærmeste skal lese det slik at de kan forstå meg bedre. Forstå hva som raser gjennom hodet mitt når jeg ser fjernt ut av vinduet og ikke hører på hva som blir sagt rundt meg.

Det at jeg er gravid har nok endel å gjøre med at jeg finner ut av slike ting. Jeg er i en unntakstilstand hvor mange instinkter spiller inn og tar over mine innlærte mønstre. Jeg er glad for det. Men jeg får fremdeles ikke gjort noe med det. Og den tanken skremmer meg og får meg igjen til å føle meg tom på en slik måte at glansen jeg fikk i øynene for noen timer siden blir borte, til tross for at tårene presser på.

tirsdag 6. juli 2010

Feriesysler

Ja, da er det sommerferie da. Og både ting man bør gjøre og vil gjøre, men det blir liksom ikke så mye av og så ender man opp med å kjede seg, og egentlig ikke gjøre noen verdens ting.

Noe da. Jeg har lest ferdig "Pygmeenes skog" av Isabel Allende, og er dermed ferdig med (ungdoms)trilogien om Alexander og Nadia. Fine og ekstremt lettleste...og det er litt godt iblant. Spesielt siden jeg også akkurat hadde lest ut "Havets Katedral" som var litt ..traust (?) - altså bittelitt kjedelig og til tider tung. Også er det jo fryktelig typisk at jeg nå som det er ferie får bokdilla og leser som en foss, når jeg har hatt lesesperre i mange måneder, noe som har resultert i lav eksamensdeltakelse...for å si det sånn. Og det snakker vi ikke mer om.

Maler gjør jeg og. Men jeg tror jeg kan kalle meg selv en juksepave, for jeg har kjøpt meg et slikt "Paint by numbers" akrylmalingssett på Panduro Hobby. Sånn med streket opp motiv og fargekoder og små bøtter med akrylmaling og nesten den minste penselen som finnes som allikevel er litt for stor fordi det er et skikkelig pirkemaleri. Tallene syns gjennom noen av de lyseste fargene også, så jeg føler ikke at det kommer til å bli så fryktelig vakkert. Men litt gøy er det jo. Selv om det er mest kjedelig og slitsomt for jeg får vondt i nakken og blir forferdelig lei.

Også har jeg blitt inspirert av Tina og begynt å strikke lappeteppe. Men jeg blåser i antall masker og helt riktige farger osv... Jeg bare strikker lapper som er ca like store, også surrer jeg de sammen til slutt.

Adrian er i barnehagen denne uka og det tror jeg er godt for ham (og for oss), for han har vært mange håndfuller siden han kom hjem fra Spaniatur med besteforeldrene. Makan til trassing, sutring, klaging, skriking, kjefting, diktering, krangling og tull. Men jeg tror det begynner å komme seg. Syns litt synd på ham, for det er jo tydelig at det ikke er hans skyld, men det er jo vondt for ham å gå gjennom det der hver dag, for JEG gir meg ikke. Jeg vil ikke ha sånn oppførsel rundt meg. Lille gutten min lyver og er utrolig frekk mot meg, så jeg blir litt frustrert - for jeg har aldri opplevd ham slik før. Egentlig ganske skremmende. Men det går seg nok til.

Jeg kjeder meg.

torsdag 1. juli 2010

Siste ukers strabaser

Adrian dro til Spania for to uker siden og kom hjem i går. Det var ganske så forferdelig de første dagene - jeg savnet ham så fælt at det nesten var uutholdelig. Han var borte i 13 dager, og jeg har vært jo vært lenger borte fra ham tidligere, men dette var hans første tur med fly og første tur utenom Skandinavia. Og da føles savnet litt vondere ut. Også har det hele noe med tillit osv å gjøre, men det snakker vi ikke så høyt om. Det var uansett veldig godt å få ham hjem igjen i går, men jeg merker veldig godt at han har fått være besteforeldre-diktator i nesten to uker. Heftige ettervirkninger kan man si. Men det får bare være, for han kom trygt hjem igjen. Så får det heller bli en GOD stund til neste gang.

I forrige uke ble hesten vår halt. Det var jo kjekt. Unghingst på beite med 7 andre hingster, uten mulighet for å gjøre noe med det - heller ingen opplagte grunner til haltheten. Var redd for å måtte ta ham hjem fra beitet, noe jeg ikke hadde no lyst til! Øyebetennelse har han og. Men i går kom hovpleier for å sjekke etter hovbyll og skjære høvene hans, og da var han ikke halt lenger. Og øya ser bedre ut. Så han har antakelig bare tråkka over eller noe og hatt litt vondt. Det var godt å høre, for det er vondt å tenke på at dyret sitt har au.

Jeg ryddet i klærne mine i stad, for å legge unna ting som åpenbart er for lite for meg - iom at magen min nærmer seg fotballstørrelse. Tror jeg la bort 4/5. Og ikke akkurat de mest fancye klærne i den femtedelen som fremdeles passer. Men men, sånn er det jo når man velger å se ut som en liten, rar flodhest et halvt års tid. Og jeg hører jeg ser veldig fin ut om dagen, så da får det vel være greit da.

Ellers er ting greit, lite å finne på om dagen. Irritert over at studieplanen for hestefag ikke har blitt lagt ut på hjemmesidene til UMB ennå, for jeg vil gjerne begynne å lese litt. Jeg kan jo lese matte og exphil da, for de har jeg fremdeles ikke klart å få tatt......men det snakker vi ikke om. Fra høsten så er jeg bare deltidstudent, så da blir det vel litt enklere å få gjort ting OG få et godt resultat.

Tudelu.

tirsdag 15. juni 2010

Bestilt bøker

Pygmeenes skog - Isabel Allende
Hestenes klan - Live Bonnevie
The swan thieves - Elisabeth Kostova

Gleder meg!!! For disse klør jeg etter å lese :)




mandag 14. juni 2010

Ny musikkvideo

Bandet min kjære spiller i. Han står helt til venstre. Også er det svogern min på dij. Dama hans som synger. Og faren hennes helt til høyre. Sa jeg komplisert? Neida. Filmet på Smuget hvertfall.

torsdag 10. juni 2010

Diverse

Menn som hopper av tog i fart fortjener ikke sak i Dagbladet uansett skader.

Jeg har verdens herligste mann, som får meg til å føle meg som verdens flotteste jente selv om jeg føler meg som en middels stor elefant.

Sønnen min er ubeskrivelig fantastisk.

Vi har for store strømregninger - større enn det som virker riktig.

For vi har dårlig råd - igjen.

Jeg er glad i lillegutt i magen, han sparker tilbake når jeg dytter forsiktig på'n. Kult å kommunisere med innvendig person!

Trenger småbruk - for jeg vil ha hesten min inntil meg. Og ha en hage jeg kan stelle - som er min egen.

Jeg savner hesten min - ser ham for sjelden... Han koser seg på beite, men jeg savner'n! Ser ham på søndag da...

Bilen min har et par ting til (som vanlig) som må fikses, for enda en ny eu-kontroll. Festlig.

Venner er oppskrytt. Derfor har jeg bare én (Helenemor) - utenom familie. Familien min er tross alt de beste vennene jeg har.

Facebook

Guri malla, hvor kjedelig facebook er. Ikke at det er noe nytt; de fleste syns det, men få klarer likevel å holde seg helt unna. Må liksom bare inn å "sjekke" fjesern, om det har skjedd noe nytt - som det sjelden gjør. Og hva er egentlig noe nytt? At en venninne (dvs egentlig en bekjent) har fjerna 3 flått fra katta si? Eller at en kamerat (bekjent) har kjøpt seg ny grill? Joda, det er jo "news" til en viss grad, men selv se&hør er mer interessant enn det.

Det eneste facebook er någenlunde duganes til er å ha kontakt med folk (1+1, og ikke i grupper *lager grimase*) og å følge med på enkelte arrangementer som kan være passende - som også er ytterst få. Det er hyggelig å få en beskjed eller en veggmelding på fjesern, alt annet kan man vel karakterisere som lite hyggelig. For det har med hele folkegrupper å gjøre; og ikke at noen er genuint interessert i å prate med deg eller å ha deg med på et arrangement.

Nei, man har da andre ting å drive med. Og man blir ikke (!!) mer sosial av å være på fjesern. Tvert imot! Også kaster man bort dyrebar tid. Jeg vil mye heller komme meg ut i natturn, lese en god bok eller fag (som stort sett ikke er gode bøker altså) eller gjøre andre ting som trengs. Nemlig.

Så for tiden prøver jeg hardt å avvende meg med facebook. Det gjøres ved å rive seg ut av soffan og faktisk bare gjøre noe annet - evt spille dataspill, for det vet jeg at jeg blir fort drittlei. Også må det sies at det er ikke bare fjesern som holder meg ved datan - jeg er generelt en skikkelig datanerd og er hekta på internett (og alle de faste sidene), og dette vil jeg slutte med. Derfor må jeg både bruke tiden annerledes og gjøre ting der som jeg blir lei. Enkel psykologi? Nja.

tirsdag 1. juni 2010

Huleboer

Ja, jeg.

Av en eller annen grunn liker jeg å bure meg inne. Egentlig er jeg en av de eremittene som bor i huler langt inne i indre Mongolia (elns), eller kanskje jeg hvertfall burde vært en sånn en. Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor, for jeg liker jo å være ute.

Eller. Jo, jeg vet hvorfor. Jeg liker ikke å se folk. Eller møte folk, lukte folk, snakke med folk - i det hele tatt ense andre mennesker. Folk jeg kjenner går jo greit, men det er en ytterst liten krets der også, som jeg egentlig ønsker å treffe. Litt sånn at man liker jo personen, men kjenner at hjertet synker et par meter når man møter de på butikken el.l. Ikke at jeg har noe imot folka, jeg bare vil ikke møte de i butikken. Uanmeldt altså. Samme med uanmeldt besøk. Da krøller hjernen min seg.

Dette er vel mest sannsynlig grunnen til at jeg ønsker (desperat) å kjøpe småbruk, et som ligger merkbart avsides. Enten på en lysning inne i en dyp, mørk skog eller på et fjell hvor det er fin utsikt, men ingen naboer i øyenskuelig nærhet. Det er min store drøm. Den som får meg til å ligge våken om natta og være desperat - som får meg til å føle meg som en gispende fisk på land. Eventuelt en strandet hval.

Der kan vi drive med dølahest-avl, noe som er planen uansett - ha endel hester. Også skal jeg ha telemarkfe eller highland cattle. Også skal jeg ha en liten flokk med villsau. Og høner, selv om jeg ikke liker dem. Jeg liker det hvite, runde som tyter ut av dem. Også et "tun-esel".

Og nei, jeg har IKKE på noen måte blitt religiøs, men jeg vil gjerne leve litt amish-aktig. Tv er kun til for å se barnetv og kanskje nyheter - ellers kan vi klare oss med litt radio og minimalt med internett. Man kan ikke hive ut alle elektroniske kommunikasjonsting, men man kan så absolutt begrense dem. Og heller være ute med dyra, jobbe på gården, stelle grønnsakshagen og i det hele tatt være ute i naturen. Nå har vi kjøpt jordbruksutstyr til Kleppa også (hesten). Sånt manuelt. Plog og harv osv. Så det vi vel kommer til å ha er et permakultur-jordbruk. Nemlig.

Og det skal vi ha! En meget vakker dag.

mandag 31. mai 2010

Hagekos!

Ja, nå sitter jeg faktisk ute i hagen, på gresset i en god solstol og KOSER meg. Uten pc. Ikke nå da men "nå". Jeg måtte inn og avkjøle meg litt, er så varmt. Selv om jeg sitter mellom to epletrær og har sånn semiskygge på meg. Men uansett så er det ganske deilig. Bare hører på humlene som surrer i epletrærne og fuglene som synger. Hører veien veldig godt da men...

Men poenget er da at det er godt å være ute, uten pc. Det skjer jo ikke noe der allikevel. Lyst på jordbær jeg.

Ny bokliste

Ja, det må jeg lage. Jeg har jo én - over bøker jeg vil lese, hvor jeg har krysset ut et par som er lest. Men det har jo kommet på et par til. Også vil jeg (igjen) lage en liste over bøker jeg har lest. For den forrige ble borte *knurrer*.

Så ja...det er neste bloggprosjekt. Også å lage ny header...

søndag 30. mai 2010

Æsj, headern...

Header'n ble jo altfor bred. Jaja, da var det alt jeg gadd å fikse på i dag.
*surmuler*

fredag 28. mai 2010

Også har jeg laget video!

Den er fra beiteslippet på mandag. Det er altså den svarte som er vår :D

Forresten - hest og sånn

Vi HAR kjøpt oss dølahingsteåringen Kleppa Borren og Lukas er tilbake hos eieren sin i Telemark.
Men jeg skriver om hest i en egen blogg - for der er det litt mer tilbakemeldinger om akkurat dét.

For mye data, for lite annet?

Føles litt som at det er dagene mine for tida, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. Jo, jeg kommer nok alltid til å være datanerd og bruke endel tid med pc, men det går an å begrense det litt vel?? For jeg kaster jaggu bort mye tid på "ingenting" når jeg sitter her - jeg kunne sikkert kortet ned alt til rundt én time om dagen, og allikevel få gjort alt det jeg ønsker å gjøre i løpet av en dag. Hvertfall nå som det så og si er sommer, jeg har masse tid på dagen til å gjøre ting jeg bør og vil, men klarer altså ikke å fraklistre meg av den fordømte pcen. Har vurdert å si opp bredbåndet, men da vet jeg at jeg tørner. Har prøvd å flytte pcen, men det gjorde det egentlig bare værre. Også når jeg ikke har hesten i nærheten, ikke trenger å dra i stallen hver dag - eller skolen eller noe annet viktig - så blir jeg altså sittende. Noen dager er det fordi jeg er i dårlig form, det hender jo at man har hodepine og annen dritt når man er gravid, men mest sannsynlig hadde det faktisk hjulpet å komme seg opp og ut, kanskje gått en tur i skogen. Noe jeg forøvrig skal begynne med. Snart...

Så jeg tenkte jeg skulle sette opp en dagsplan til meg selv! Jah, er ikke det interessant så vet ikke jeg. Spesielt med alle de spennende gjøremålene jeg har i løpet av dagen. Og siden jeg alltid klarer å "glemme" slike planer jeg skriver ned for hånd, så tenkte jeg at jeg skulle legge litt ekstra press (?) på meg selv ved å blogge om det. Rett og slett en planblogg. Nemlig.

Tidspunkter er ikke så nøye - cluet er rekkefølgen.
  • Sprette i dusjen, spise frokost med Adrian og kjøre ham i barnehagen til rundt 9:00
  • Hjem og lese, fag OG annen litteratur. Feks kaffe, bok og pledd i godstol i hagen.
  • Ta pauser med husarbeid, bare litt om gangen så hvertfall noe blir gjort. Ja, jeg syns jeg gjør for lite og mannen min for mye. (Litt for) snill mann...
  • Gå en liten tur med Qila hvis det er greit vær.
  • Hente Adrian, handle osv, hjem og lage middag til rundt 17:00
  • Leke litt med Adrian, være med Martin, lese litt til elns... Også legge Adrian kl 20:00
  • Og SÅÅÅÅ kan jeg ta meg tid til å sitte litt med min kjære kåmpjuter! Men også huske å legge meg i normal tid. For jeg trenger så mye søvn om dagen at det er helt flaut.
Jodda. For det som er greia for tida er at Adrian spiser frokost mens jeg smører matpakke og gjør klart til barnehagen, og så drar vi (alltid litt dårlig tid) - fordi jeg sover litt lenge og ikke får ro til å spise jeg også. Også spiser jeg frokost (foran pcen...) når jeg kommer hjem igjen, også blir jeg sittende. Også føler jeg meg litt som en dass om dagen, fordi jeg ikke passer i klærne mine, som gjør at jeg gir litt blaffen. Så derfor dusjer jeg heller bare om kvelden. Men jeg vil heller spise frokost samtidig med Adrian, etter jeg har dusja så jeg føler meg fresh resten av dagen, og får satt meg selv i drive istedet for neutral.

Dette var sikkert veldig spennende. Men det var litt viktig for meg sjæl.

fredag 30. april 2010

Knøttet i magen

Ja, her kommer en slik en graviditetsoppdatering :)

Nå er jeg i uke 13 og koser meg. Stort sett hvertfall hehe...hender jo at jeg er veldig uggen, har dundrende hodepine eller er ekstremt trøtt/slapp, men ellers er jeg i storform :) Magen har begynt å bule uuut, begynner så smått å føle meg meget fin! Til nå (noen uker) har jeg bare følt meg feit, fordi det ikke har vært lett å se om det er babymage eller fettmage, men nå er det mer tydelig. Og det er bra! I dag morges (i barnehagen) fikk jeg masse komplimenter for den lille, søte magen min, og det er veldig koselig.

Martin og jeg var på vår første svangerskapskontroll forrige tirsdag, hvor alt var helt topp med meg - urin, blodtrykk og jerninnhold i blodet (noe jeg slet med sist). Mye prat, stressa jordmor (hehe) og mye ny info for Martin, men gammelt nytt for meg. Jeg mener; jeg har jo ikke akkurat glemt ALT siden sist da. Men bra for han da, for jeg klarer jo ikke å gjengi alt som er viktig heller. Også sa hun at det var litt tidlig å høre hjertelyden (uke 11), men at vi kunne velge - og vi måtte jo prøve. Og der var det tydelige hjerteslag fra mini! Små, raske hjerteslag. Det var utrolig godt å høre for oss begge, og jeg pustet litt letta ut for det er en slags bekreftelse på at det ikke bare er "innbildning" (??) :)

Også er det deilig å tenke på at jeg er i andre trimester, da abortfaren er betydelig redusert. Ikke at jeg har vært noe redd for det, men det er allikevel lettende. Kvalmen er på vei vekk, så jeg er i litt bedre form.

Ååå, som jeg gleder meg til at Martin blir pappa! Han kommer til å bli verdens beste pappa...sukk. Han gleder seg voldsomt også, naturlignok - han er jo en skikkelig familiemann :D

En annen ting som er deilig - jeg har ikke vært noe særlig ustabil (sint eller sippete) til nå. Tyder på at hormonene mine holder seg litt i sjakk, og det er jaggu godt. Har vært LITT muggen de første ukene, men sist gråt jeg jo nesten hele tida, minst en gang om dagen. Og det er jeg glad jeg slipper! Det blir vel litt mer etterhvert når jeg begynner å bli sliten og svær, men det gidder jeg hvertfall ikke å tenke på nå :)

Nemlig!

Valgets vrinskekval!

Okeiiiii! Endelig har vi bestemt oss for å kjøpe hest, nærmere bestemt unghest eller føll. :D

Lukas reiser tilbake til eieren sin i midten av mai, av den gode grunn at han er litt for hissig og skvetten å ri på tur til at det er forsvarlig i min "tilstand". På bane er han super, men jeg kan ikke bare ri på bane - vi har ikke ordentlig ridebane engang, så det blir bare teit. Dessuten trenger han mer trening enn det jeg greier å gi ham for tiden, han har MYE energi og er for lærevillig til å "sløse med". Så det er det mest fornuftige for oss begge.

Også var egentlig tanken at han skulle komme tilbake til meg etter nyttår, når babyen har ankommet og jeg har tatt meg inn igjen. Men nå er det litt usikkert også, nettopp fordi vi ønsker å kjøpe egen hest - og Lukas skal ikke selges. Det gjør vondt i sjela mi å tenke på å sende ham tilbake og ikke få ham igjen, jeg er så utrolig glad i den hesten...men jo lenger jeg har ham, jo værre blir det å sende ham hjem. Så sånn sett er det også mest gunstig å ikke få ham igjen. Hulk...

Og her om dagen dukket det opp en hesteannonse på finn som vi har "ventet på". Hesten med stor H, den som vi har prata om, jeg har drømt om osv...
Dølahingsten Kleppa Borren på 1 år, svart, flott og med gode foreldre. Eieren hadde også "ventet på" noen som oss, kunne fortelle masse om hingsten og virket veldig hyggelig. Det perfekte hestekjøpet! Prisen er 10.000 som er helt greit, og vi kan få ham på avbetaling + at hun kjører ham hit for oss (siden det blir veldig vanskelig for oss) - helt fra Egersund (5 timer?). Han her kunne vi prøvd å fått kåra og brukt i avl, akkurat det jeg har drømt om - og samtidig få bidra til å bevare dølahesten. Jeg skal ringe henne igjen på torsdag...

Jeg spurte eieren til Lukas om hun kunne tenkt seg å selge ham, noe hun ikke vil - MEN hun driver jo med avl av fjordhest og kunne tilby meg fjordføll etter jul - billigere, antakelig med god stamme der óg, velge navn osv...

Dilemmaet er altså - pris, noen tusenlapper forskjell har ganske mye å si... og tidspunkt, for det hadde jo vært greit å vært uten hest fram til babyen er født. Er glad i begge rasene - det må bli en av de to, uansett, men makan så vrient dette skulle være! Har jo mest ønska meg døl, selv om jeg elsker fjording (målet er vel å drive med begge rasene). Og med dølen blir det ett år mindre med unghest, tålmodighet og venting. Mens føllet kan jeg forme fra starten. Ugg! *klør seg i huet*

Ang. møkkakommentaren

- for dere som leste den og bekymrer dere.
Det er ikke no å bekymre seg for - det har faktisk ikke noe med meg å gjøre engang, selv om det absolutt ikke var noe trivelig beskjed. Så ikke tenk på det, det er "håndtert" og kan herved sees på som bare vås og pølsevev (noe det i høy grad var).
:)

lørdag 24. april 2010

Da er bloggadressen endret og møkkakommentar slettet

ETBA er forøvrig mine fremtidige initialer, hvis noen lurte.

Da får man håpe av søple-person #1 ikke finner fram til denne. Isåfall får den endres IGJEN og gjøres privat. Og gi konsekvenser, igjen.

Ellers er alt bra! Ja, jeg vet jeg er dårlig på å blogge mine oppdateringer osv... Kommer!

torsdag 25. mars 2010

Abort er ikke noe jeg trenger å blir advart mot eller høre om!

Åh, jeg blir så irritert over at enkelte ikke bare kan nøye seg med en enkel gratulasjon og tegn på at man er glad på mine vegne, men også er nødt til å enten advare mot ting og tang så jeg ikke aborterer eller fortelle om sin egen spontanabort! Hva i helvete liksom??
1: Jeg er fullt klar over "farene" i et svangerskap - jeg har faktisk vært gravid før og har ikke helt gjennomtrekk i skallen heller. Dvs at jeg ER forsiktig - selvfølgelig! Men jeg er verken hysterisk eller i utgangspunktet redd for å abortere, men når jeg hører ordet "abort" daglig, så gjør det meg naturligvis litt skvetten...
2: Burde ikke de fleste skjønne at dette ikke et ålreit tema å ta opp? Hvorfor må folk pirke borti dette når alt er i orden med meg, som faktisk ER gravid, og på ingen måte regner med at dette kommer til å gå dårlig?? Jeg er frisk, jeg lider ikke av en sykdom, og slutt å putt ABORT inn i hodet mitt hele tida!

Ja, jeg er litt moody, naturligvis. Men regner med de fleste forstår dette eller??

onsdag 24. mars 2010

Jeg skal bli tobarnsmamma :)

Joda, jeg er gravid igjen og det er vi så utrolig glade for! Martin gleder seg stort over å bli pappa og Adrian syns det er kult å bli storebror :) Er ca uke 7 nå, så det er fremdeles tidlig, men har allerede begynt å kjenne forandringer på kroppen. Jeg liker jo godt å gå gravid, så dette er herlig :) Også er det fantastisk å faktisk få et nøye planlagt barn, hvor man følger med på eggløsning, passer på hva man spiser, tar folat osv - da føles det så mye mer ansvarlig og "på ordentlig". Prøvde i to måneder - men den første måneden tenker jeg kroppen trengte for å kvitte seg helt med p-pille-greier,  bli ordentlig klar. Så det gikk veldig fort! Tenker at termin blir i begynnelsen av november hvis alt går som det skal. Foreldrene våre er glade for å bli besteforeldre - mamma er helt i ekstase hehe. Og alt er knall :D Bortsett fra humøret mitt da, men det prater vi ikke for høyt om. Nemlig.

Jaokei

Bloggen forblir åpen da. Det er vel ikke så mye jeg har å meddele som er aaaaltfor privat (jeg mener; noen er WAY værre enn meg på akkurat dét ;) ), og hvis ikke folk klarer å lese sannheten og hva jeg mener - og at de kaaanskje skjønner at det muligens er dem jeg prater om - så får de ta det som det er. Jeg nevner jo aldri navn i slike saker.. Kanskje det faktisk løser et par av "problemene" mine også, hvem vet.

Meeeen! Nå er jeg på randen til å sulte ihjel, så jeg tror jeg skal grafle i meg litt mat før jeg forgår.

tirsdag 23. mars 2010

Hvis det i det hele tatt er noen som leser bloggen min da?

Er det?

Lurer på om det er på tide å gjøre bloggen privat??

For hver gang jeg har lyst til å blogge, så er det enten for personlig eller noe jeg vil at ikke absolutt alle (eller enkelte...) ikke skal lese. Ganske frustrerende faktisk tenk.

For jeg har nå hvertfall 3-4 viktige saker som jeg skulle blogget om. Men neida.
Blææææ!

torsdag 18. februar 2010

Bakteriell bronkitt + astma = pustebesvær (!)

Natt til i går var værst - jeg vurderte faktisk selv å ringe ambulanse. For når man får bronkitt og en astma ligger under og koser seg er det IKKE lett å puste. Men heldigvis fikk Martin pressa meg til å gå til legen i går, og jeg fikk antibiotika, kortisontabletter og mer astmamedisin. Så nå er jeg heldigvis bedre. Men jeg har så lyst til å dra i stallen, men jeg må se an litt om jeg bør. Kald, fuktig og støvete luft ned i lungene er kanskje ikke det mest gunstige.

Heldigvis har jeg en Mann som vet å ta vare på kvinnen sin. Så han hjelper meg, henter og bringer Adrian i barnehagen, og ja til og med møkker utegangen i stallen for meg (som er min på tirsdager) og koser med Lukas. Det er godt det, å ha en slik Mann.

Nå skal jeg gå og legge meg igjen, for jeg er høyst underernært på ordentlig søvn.

Pluto and the Planets på lørdag var knall

De spilte på Lillestrøm Kultursenter. Bra lyd og ingen voldsomme feil. Eneste var at det var litt lite folk. Eller nei; lokalet var for stort. Jeg var med som moralsk støtte til Martin, som vanlig, og fikk lest litt økologi mens bandet hadde soundcheck. Var edru også, noe som var deilig - spesielt når man kjører selv!
Kjærstn min gjør meg stolt...for han er så flink og pen og MIN :)

fredag 12. februar 2010

Litt møkkadag, men også noe bra

3 møkkating i dag:
  • Adrian protesterte vilt mot karneval-sjørøversminke i dag morges. Hadde kledd på ham piratkostyme og sminka ham kjempetøft - litt svart rundt øya, brunt rundtomkring så han så møkkete nok ut og stilig arr i panna. Han så seg så i speilet og begynte og grine. Flott. Full protest hvor jeg ble lettere irritert og han gnei det utover. Det gikk greit da vi kom i barnehagen da. Men...
  • da jeg låste ytterdøra hjemme, da vi skulle kjøre i barnehagen, knakk nøkkelen. Great! Heldigvis ikke inne i låsen da, for den knekte delen hang igjen. Men allikevel - knekt nøkkel vil uansett si at man ikke kommer seg inn i huset igjen. Og kortet mitt lå inne, så jeg fikk ikke dratt til låsesmeden og kopiert nøkkelen, siden jeg hadde begge delene - hvis det i det hele tatt hadde gått an. Så vi dro i barnehagen og jeg fant på et par ting før Martin kom kl 14 og låste opp for meg.
  • Men da var det for sent å dra på forelesning, noe Martin hadde stressa med hele dagen - for jeg må hente ham i Ski på fredager siden han ikke kan ha med firmabilen hjem i helgene. Så selv om stresset var fint for meg som ville inn i huset (!), så ble det teit siden jeg ikke kom meg på forelesning allikevel. Finfint...
Så var det 2 bra ting:
  • Mens jeg ventet måtte jeg jo finne på noe, for det er litt kaldt å være ute i 4 timer. Så jeg ringte pappa, men han var ikke hjemme. Så jeg dro til farfar, som kjeder vettet av seg om dagen fordi TV'en hans ikke virker (dvs GET virker ikke). Så jeg fikk tørket sokkene mine, som ble kliss våte etter jeg hadde gått rundt huset hjemme for å sjekke om kjellerdøra tilfeldigvis var ulåst (noe den åpenbart ikke var), jeg fikk ringt GET for ham slik at de skulle få ordna det for ham og jeg fikk frokost og kaffe og holdt ham litt med selskap. Og det er jo bra.
  • Etter jeg hadde vært der, dro jeg en liten tur i stallen. Lukas hadde et par nye sår, men det var ikke så ille - så jeg sprayet dem med desinfiserende spray og smurte på sårsalve. Også trente/lekte vi litt i rundpaddocken, noe som var veldig moro! Han lar seg løslongere glimrende - traver og skritter når jeg ber ham om det. Snur når jeg gir tegn til det og kommer til meg når jeg sier kom. Han følger meg også som en skygge når jeg går hit og dit - akkurat som han skal. Så det var veldig gøy! Lekte litt gjorde vi og, sånn som jeg gjør med Qila (bikkja), hvor vi jager hverandre litt rundt og kaster på hodet og er rare. Søte, gode Lukas!
Vel. Det var det. Og resten av dagen går med til lesing, husarbeid og kjærstekos. Har barnefri denne helga, så i morgen skal vi til Lillestrøm hvor Martin spiller med bandet sitt - Pluto and the Planets. Det blir nok bra. Selv om vi ikke har allverden med penger. Var ikke dette interessant så vet ikke jeg. Tudelu.

onsdag 10. februar 2010

Noen tanker på morrakvisten (kvist??)

  • Jeg kan ikke fordra folk som ikke ser meg i øynene (bare ALLE andre veier) når de/jeg hilser eller hvis en av oss sier noe.
  • Jeg elsker å høre vårfugler ute - det gjør meg så glad!
  • Jeg er utrolig glad jeg flytta Lukas til Røed, for vi trives så utrolig godt og hadde en perfekt dag i stallen i går.
  • Jeg har verden mest tilfredsstillende mann som jeg har lyst til å skryte uhemmet av (på alle måter, men spesielt én, men jeg skal ikke "go there" siden pappa'n min leser bloggen min). Iiiik!
  • Jeg har det egentlig veldig bra.
  • Jeg syns det er teit med folk som skryter av at de er bifile. Da er de mest sannsynlig ikke det.
  • Lurer på hva jeg skal gjøre i dag? Hm... Lese økologi og foretaksøkonomi (og kanskje litt matte?), være i stallen litt, gå på ski med familien min og... jepp. Eh, så nå skal jeg spise frokost - det "hender" vi har litt dårlig tid på morraKVISTEN fordi jeg er slikt et murmeldyr (og mannen min okkuperer nattesøvnen). Blablabla. GOD MORGEN! :D

mandag 8. februar 2010

Notorisk B-menneske

Ja, det er jeg. Og det er fryktelig plagsomt skal jeg si dere. For selv om vanlige folk kommer seg avgårde på jobb i 7 tida eller tidligere og folk flest vel begynner på jobb kl. 8, så er ikke jeg laga sånn... Da må jeg legge meg kl. 21 kvelden før, og det går jo heller ikke. For jo; jeg trenger sånn ca. 9 timer søvn. Minst 8. Ellers fungerer jeg ikke, jeg blir gretten, ukonsentrert og deppa. Men så liker jeg jo kveldene best, for da er det mørkt ute og Martin er hjemme. Dessuten er det klin umulig å legge seg så tidlig, da blir man bare liggende og stirre. Og bite sammen tenna.

Greia er at på mandager er det økologiforelesning kl. 8. Det er for meg en svær umulighet, hvertfall foreløpig, selv om jeg har veldig lyst. Og jeg jobber med saken. Syns det er tidlig nok å stå opp 9, for å få Adrian i barnehagen før 10. Jeg prøver ikke å være vrien! Ugg.

fredag 5. februar 2010

Ingenting er virkelig ikke så ille at det ikke er godt for noe annet!

Vi har virkelig hatt mye motgang det siste året, ting som ikke har vært selvforskyldt eller forutsigbart og som har gitt oss mye hodebry, bekymringer og mørke tanker... Men vi er et prakteksempel på et fantastisk kjærestepar (ektepar to be) og partnerskap. Vi har kommet oss gjennom all dritten på måter som både har styrket vårt forhold (der mange andres hadde sprukket) og gjort ting bedre for oss selv, uten å gjøre annet enn de rette tingene.
Boforholdene våre løste seg ved at vi nå bor på et mye bedre sted og jeg slapp unna "noe" jeg burde vært foruten for lengst. Jobben til Martin løste seg til det bedre. Lukas står nå på en bedre stall. Osv osv - jeg kan gjerne fortsette?? Altså - alt som har gått tilsynelatende i dass, har vi kommet bedre og sterkere ut av! Og dét er deilig det.
*smiler lykkelig*

onsdag 3. februar 2010

Lukas har flytta :)

Nå står han på utegang i en passelig stor flokk, med en ny, fin stall og hyggelige folk. Deilig! Og der er rundkorall, noe som gjør det WAY enklere å lære Martin å ri på Lukas, så det gleder jeg meg til ;) Og det som er nesten aller best er at stallen er enda nærmere enn tidligere - jeg kan faktisk SE stallen fra stuevinduet mitt :D Herlig :)

fredag 29. januar 2010

Ny definisjon på et godt forhold

Som kjent er jo forelskelse som en merkelig sinnslidelse. Du har hjertebank, svetter i hendene, stammer når du prater og tenker stort sett på denne ene personen hele tida. Alt dreier seg om følelser, begjær og ønsket om gjengjeldelse.

Så når man da er i et forhold, et skikkelig godt, trygt og riktig forhold med masse følelser, og disse følelsene er like sterke begge veier - da lider man av nymfomanisk separasjonsangst. Faktisk.

Og jeg er veldig glad for at Martin var helt enig i definisjonen min.

onsdag 27. januar 2010

Da er semester nr. 2 av 8 i gang

Og jeg håper jeg får det litt bedre til denne gang - og fremover. I høst hadde jeg fire fag: brukerkurs i matematikk; examen philosophicum; brukerkurs i juridisk metode og norsk rettssystem; og miljø, natur og naturressurser. Jodda, og det var kun jussen jeg sto i. Og jeg fikk skuffende nok E selv om jeg jo var veldig letta over å STÅ.

Men det semesteret er over, vi er inne i et nytt og bedre år og mulighetene er på plass igjen. Så nå skal jeg altså ta opp igjen matte og ex.phil., noe som burde gå smurt siden jeg faktisk fikk med meg NOE i fjor, også skal jeg ha brukerkurs i økologi og grunnleggende foretaksøkonomi. Sistnevnte er veldig kjedelig...men heldigvis er læreboka på norsk, noe som jo er en smule sjelden. Økologi derimot gleder jeg meg til. Og da skal vi ha lab-kurs - hvor festlig er ikke det?! :D Der skal vi "forske" på kakkerlakker, paprika+bladlus+snylteveps, grantrær og kikke på samfunnsøkologi og pollinering ute i "felten". Da må jeg vel ha meg en sånn hvit laboratoriefrakk da vel?? Ja?

Uansett. Jeg satser på å "naile" de fire eksamene samt tilhørende oppgaver og labjournaler. Nemlig.

tirsdag 26. januar 2010

Ett år siden vårt aller første kyss!

Det er rart: på den ene siden har tida gått så utrolig fort, og vi er akkurat like forelsket som vi ble 26.01.09; men samtidig føles det som det har vært oss to for alltid. Godt er det uansett, og det samme er det å mimre!

Jeg var på lytte-fest hos en bekjent, og utover kvelden kom Martin opp (han bodde i etasjen under). Det tok ikke lange stunda før vi flørta og var ordentlig klisse-teite, og vips så satt jeg på fanget hans og vi klina til den store gullmedaljen, mens vi glemte tid og sted...og folk. Kjærleik! Sukk...

Starten på noe fantastisk!

mandag 18. januar 2010

Timmeeeeyy!!!



*fniser*

Duste"fiendskap" eller no sånt

Da snakker vi Kapittel Én igjen. Ble minnet på henne istad (hissta på Adriansk), for jeg hu. For ellers, tenker jeg aaaaldri på henne *sies med tyggis-sinna-stemme* - faktisk ( i motsetning til motsatt, siden enkelte har et behov for å annonsere nettopp dét, slik som jeg gjør nå - på en sarkastisk måte, tilfelle noen ikke ser det). Men samma det.

Poenget er at normale mennesker avslutter et vennskap eller et bekjentskap med at man enten glir fra hverandre (men fortsetter og forholde seg høflig til hverandre) eller man havner i en konflikt *rekker opp hånda* (ufrivillig sådan) og er sure en stund, men begynner å være høflige etter en stund. Ved å hilse eller hvertfall oppføre seg vanlig. Og man gidder virkelig ikke å holde sur&sint-hat-maska som skal utstråle blodTØFFhet (som bare er gjennomsiktig) eller "jeg-later-som-du-er-luft-fordi-jeg-skal-vise-hvor-hardt-jeg-hater-deg"-holdningen i mååååneder (les: straks et ÅR). Mens ikke-normale mennesker derimot..mhm.

Guri malla, jeg syns sånt er så barnslig at jeg har lyst til å begynne å le høyt, men av en eller annen dustete grunn, "må" man liksom holde seg nøytral for ikke å putte brennstoff på heksa eh...bålet. For i dette tilfelle er VÅT MOSE brennstoff nok til eksplosjoner på størrelse med en middels stor atombombe. Så jeg ler inni meg i stedet.

Håper faktisk ikke hun leser dette, jeg prøver ikke å provosere. Bare eh.... "disser" det hele litt.

fredag 15. januar 2010

Ikke ordentlig søvn på 3 dager

DET er frustrerende det. Klarer ikke å sove på dagen engang, og har kanskje fått et par timer søvn i løpet av natta, i natt under en time. Ååååå, så irriterende! For jeg er stuptrøtt og TRENGER å sove. Nååååå...

Eller, ikke nå da. For nå skal jeg i stallen. Men etterpå.
Sukk.

tirsdag 12. januar 2010

I dag har det jo vært MILDT! = ridetur!

Dvs hvis -11 kan regnes som mildt da. Det er hvertfall veldig mye mer behagelig enn rundt -30.

Så jeg har ridd litt lengre tur i dag, trava endel osv, uten å fryse meg halvt forderva og ta livet av hesten samtidig. Men fyttirakkern for en sprek hest! Han tåler virkelig ikke å stå i ro flere dager i strekk... Men jeg har ikke akkurat hatt noe valg, så kaldt som det har vært. Han står jo ute da, og trives best med det - men han er ikke så flink til å huske å trimme seg selv. Så vi har travet 1/4 av turen sidelengs og jeg har vært mildt sagt irritert pga tullet hans. Stakar, han kan jo ikke noe for at han har energi, men det må kunne gå an å styre seg en smule. Søt er han uansett da :) Og var god og svett da vi kom inn i stallen igjen, og da syns han det var godt å tørke litt med ulldekken mens han spiste maten sin. Lille hårklumpen.

Forsovelser

Jeg hater å forsove meg. Men så elsker jeg også å sove - hardt, lenge og godt... Problem? Så absolutt. For enkelte dager hører jeg ikke vekkerklokka, uansett lyd og volum. Og Adrian vekker meg ikke, Martin er for lengst på jobb (vi snakker umenneskelig tidlig) og da har jeg bare meg selv å takke. Ikke at det går så fryktelig ut over meg selv, men Adrian skal helst være i barnehagen før 10 og nå er den 12:08. Og jeg skal i stallen, og får dermed ikke tid til så mye annet utover dagen...
Jaja, sånn kan det gikk. Jeg mååå begynne å legge meg tidligere.

mandag 11. januar 2010

Mildt sagt provoserende

Hvor irriterende er det ikke når du har gjort ting du skulle gjøre (i form av noe slags arbeid), og blir beskyldt for å ikke ha gjort NOE av? Greit nok at man ikke får kred for ting man har gjort, det skjer jo stadig vekk - overalt. Men at du da ikke har gjort det?! DET er provoserende det.
*freser og kjenner trassen kommer snikende*

Funderer

Mulig det virker som jeg klager endel, men det er nok (igjen) bare fordi jeg ikke er så nøye med å skrive når ting faktisk GÅR på skinner :) Og kanskje jeg føler at det er mindre interessant for eventuelle lesere (jeg vet hvertfall om 3!) når jeg bare skriver positive, kjedelige og trivielle ting, men der tar jeg nok feil - for det er jo hyggelig å se at folk har det bra også, og ikke bare lese masse syting (som fort blir tilfellet).

Tid for oppramsing av gode ting. Jepp.

  • Det er et nytt og ferskt år, og det er lettende, oppløftende og motiverende. For som jeg har klaget over tidligere, var ikke akkurat 2009 et særlig enkelt år. Noe var bra (feks at jeg ble sammen med, flyttet sammen med og forlova meg med verdens nydeligste mann), men vi hadde uflaks med det meste. Dette året skal tas godt vare på, og jeg gleder meg stort til de tingene vi har planlagt i 2010.
  • Jeg sto på juss-eksamen i desember. Greit nok; jeg sto kun på 1 av 4 eksamener (hvor jeg kun deltok på 2 av dem), og dette er pga alt stresset fjoråret brakte med seg. Men jeg STO, og juss er det faget som var desidert kjedeligst og som jeg er veldig glad jeg slipper å ta om igjen. Jeg fikk riktignok bare E, som er dårligste ståkarakter, men det skiter jeg i så lenge jeg sto. Og jeg fikk de tilhørende 5 studiepoengene, og de skal jeg ruge hardt på.
  • Jeg elsker forloveden min bare mer og mer, og det føles som jeg er nyforelska hver eneste dag, noe som er ekstreeeeemt tilfredsstillende!
  • Vi har et fint familieliv, vi tre pluss dyr, og det gjør hverdagens utfordringer og strabaser mye hyggeligere.
  • Jeg er glad for at jeg har fått tilbake Helene som venninne, for hun har jeg savnet veldig...og jeg gleder meg til neste gang vi treffes. Hun er en sånn som ringer kun for å ringe og si hei, og det er veldig hyggelig. Også har hun lange, gode klemmer :)
  • Jeg koser meg masse med Lukas (hesten) og dette øker mitt humør og energinivået, jeg er i ganske god form og får masse frisk luft - sånt liker man.
  • Jeg koser meg også med studiene mine, selv om jeg ennå ikke har fått dratt på en eneste forelesning (skal i dag da, på 2 av 4 timer). Har en koselig plass hjemme hvor jeg får lest masse, og selv om ikke alt jeg leser OM er like givende, så er det hyggelig for det.
  • Økonomien vår fungerer tilstrekkelig, noe den ikke alltid har gjort, og det er godt. For jeg HATER å ha lite penger. All kred til min vakre kjæreste der, som egentlig har mistet jobben, men klarer å holde på den allikevel OG har deltidsjobb ved siden av. Flinke mannen min som tar ansvar og jobber hardt, det er ofte sjelden vare.
Bottom line: JEG ER LYKKELIG og ikke la dere lure av syting og klaging, jeg bare "glemmer" litt innimellom at jeg har det ekstremt bra.
:)

søndag 10. januar 2010

Er lei av examen philosophicum

Veeeeeldig lei. Jeg leser og leser og leser, men ser liksom ingen ende - nå har jeg vært NØYE gjennom Sokrates, Platon, Aristoteles, Kopernikus, Kepler, Galilei, Newton og masse greier om kosmologi, fysikk, bevegelseslover og treghetslover og alskens tøys. *spyr*
Nå skal jeg bare tråle meg gjennom ti sider til om den viteskapelige revolusjon før jeg begynner på ørtogførti sider om Descartes. Som lissom skal være ferdig lest til i morgen, for da har jeg 5 timer forelesning om nettopp ham. Særlig jeg rekker det, før leggetid.
Hulk.

MEN! Jeg sto på juss-eksamen :D Og dét var dagens gode nyhet.

onsdag 6. januar 2010