Duste"fiendskap" eller no sånt

Da snakker vi Kapittel Én igjen. Ble minnet på henne istad (hissta på Adriansk), for jeg så hu. For ellers, tenker jeg aaaaldri på henne *sies med tyggis-sinna-stemme* - faktisk ( i motsetning til motsatt, siden enkelte har et behov for å annonsere nettopp dét, slik som jeg gjør nå - på en sarkastisk måte, tilfelle noen ikke ser det). Men samma det.

Poenget er at normale mennesker avslutter et vennskap eller et bekjentskap med at man enten glir fra hverandre (men fortsetter og forholde seg høflig til hverandre) eller man havner i en konflikt *rekker opp hånda* (ufrivillig sådan) og er sure en stund, men begynner å være høflige etter en stund. Ved å hilse eller hvertfall oppføre seg vanlig. Og man gidder virkelig ikke å holde sur&sint-hat-maska som skal utstråle blodTØFFhet (som bare er gjennomsiktig) eller "jeg-later-som-du-er-luft-fordi-jeg-skal-vise-hvor-hardt-jeg-hater-deg"-holdningen i mååååneder (les: straks et ÅR). Mens ikke-normale mennesker derimot..mhm.

Guri malla, jeg syns sånt er så barnslig at jeg har lyst til å begynne å le høyt, men av en eller annen dustete grunn, "må" man liksom holde seg nøytral for ikke å putte brennstoff på heksa eh...bålet. For i dette tilfelle er VÅT MOSE brennstoff nok til eksplosjoner på størrelse med en middels stor atombombe. Så jeg ler inni meg i stedet.

Håper faktisk ikke hun leser dette, jeg prøver ikke å provosere. Bare eh.... "disser" det hele litt.