torsdag 25. mars 2010

Abort er ikke noe jeg trenger å blir advart mot eller høre om!

Åh, jeg blir så irritert over at enkelte ikke bare kan nøye seg med en enkel gratulasjon og tegn på at man er glad på mine vegne, men også er nødt til å enten advare mot ting og tang så jeg ikke aborterer eller fortelle om sin egen spontanabort! Hva i helvete liksom??
1: Jeg er fullt klar over "farene" i et svangerskap - jeg har faktisk vært gravid før og har ikke helt gjennomtrekk i skallen heller. Dvs at jeg ER forsiktig - selvfølgelig! Men jeg er verken hysterisk eller i utgangspunktet redd for å abortere, men når jeg hører ordet "abort" daglig, så gjør det meg naturligvis litt skvetten...
2: Burde ikke de fleste skjønne at dette ikke et ålreit tema å ta opp? Hvorfor må folk pirke borti dette når alt er i orden med meg, som faktisk ER gravid, og på ingen måte regner med at dette kommer til å gå dårlig?? Jeg er frisk, jeg lider ikke av en sykdom, og slutt å putt ABORT inn i hodet mitt hele tida!

Ja, jeg er litt moody, naturligvis. Men regner med de fleste forstår dette eller??

onsdag 24. mars 2010

Jeg skal bli tobarnsmamma :)

Joda, jeg er gravid igjen og det er vi så utrolig glade for! Martin gleder seg stort over å bli pappa og Adrian syns det er kult å bli storebror :) Er ca uke 7 nå, så det er fremdeles tidlig, men har allerede begynt å kjenne forandringer på kroppen. Jeg liker jo godt å gå gravid, så dette er herlig :) Også er det fantastisk å faktisk få et nøye planlagt barn, hvor man følger med på eggløsning, passer på hva man spiser, tar folat osv - da føles det så mye mer ansvarlig og "på ordentlig". Prøvde i to måneder - men den første måneden tenker jeg kroppen trengte for å kvitte seg helt med p-pille-greier,  bli ordentlig klar. Så det gikk veldig fort! Tenker at termin blir i begynnelsen av november hvis alt går som det skal. Foreldrene våre er glade for å bli besteforeldre - mamma er helt i ekstase hehe. Og alt er knall :D Bortsett fra humøret mitt da, men det prater vi ikke for høyt om. Nemlig.

Jaokei

Bloggen forblir åpen da. Det er vel ikke så mye jeg har å meddele som er aaaaltfor privat (jeg mener; noen er WAY værre enn meg på akkurat dét ;) ), og hvis ikke folk klarer å lese sannheten og hva jeg mener - og at de kaaanskje skjønner at det muligens er dem jeg prater om - så får de ta det som det er. Jeg nevner jo aldri navn i slike saker.. Kanskje det faktisk løser et par av "problemene" mine også, hvem vet.

Meeeen! Nå er jeg på randen til å sulte ihjel, så jeg tror jeg skal grafle i meg litt mat før jeg forgår.

tirsdag 23. mars 2010

Hvis det i det hele tatt er noen som leser bloggen min da?

Er det?

Lurer på om det er på tide å gjøre bloggen privat??

For hver gang jeg har lyst til å blogge, så er det enten for personlig eller noe jeg vil at ikke absolutt alle (eller enkelte...) ikke skal lese. Ganske frustrerende faktisk tenk.

For jeg har nå hvertfall 3-4 viktige saker som jeg skulle blogget om. Men neida.
Blææææ!