onsdag 9. desember 2009

Nok et bevis på menneskehetens økende tilfelle av IDIOTI

Som kjent blir jeg fryktelig irritert av dumme personer. Og innimellom kan det virke som jeg er omringet av dem.

Mobilen min ringte tidligere i dag. Som regel svarer jeg ikke ukjente numre - jeg liker det bare ikke, for jeg er ikke noe fan av å snakke i telefonen i utgangspunktet. Men jeg tok den likevel, for jeg har tross alt en annonse angående stallplass liggende på nett og må derfor være tilgjengelig. "Hei, det er Eva?" sier jeg. Stillhet. Jeg sier hallo igjen. "Hallo ja, er ikke dette Ann Irene (eller noe i den duren) ??..." spør en forvirret, og hes kvinnestemme. "Eh, nei, det er EVA." sier jeg oppgitt. "Åja, da har jeg nok ringt feil, beklager." sier hun. Jeg svarer at "Ja, det har du nok. Hei." Og legger på.

5 min senere ringer det samme mobilnummeret... Jeg lar være å ta telefonen. Gidder da ikke å forklare det igjen.

Noen timer senere ringer det et ukjent fasttelefonnummer. Jeg hadde først ikke tenkt til å ta den, for klokka var over 9. Men så tenkte jeg at jeg skulle ta den og kjefte litt likevel, siden det var så sent - for jeg tenkte det var telefonselger eller noe sånt tull. Så jeg tok den. Det ble stille i andre enden og personen la på. Jaja, feil nummer igjen, tenkte jeg. Selv om det er rart det skjer to ganger på samme dag. Jeg sjekket nummeret på gule sider for å sjekke - og det var samme person som hadde ringt meg tidligere på dagen.

Jeg mener...hva er så vanskelig å forstå med at hun har ringt feil nummer, og at det da fremdeles er FEIL hvis hun taster det SAMME nummeret om igjen?? Så jeg skrev en sms til mobilnummeret hennes: "Nå har du ringt meg 3 ganger - du har fremdeles feil nr! Prøv å tast et annet nummer, er du snill. Takk."

5 minutter etter ringt det jaggu enda en gang.

Jeg forstår ikke sånt.

Håper ikke hun ringer igjen. Da tror jeg kanskje jeg blir litt ekkel å prate med.

Ekstremt søvnbehov...

Ja, det er faktisk et problem det og. Og selv syns jeg det er et større problem enn å lide av søvnmangel. For når man MÅ sove så mye som jeg gjør, så får man ikke gjort noenting. Jeg klarer rett og slett ikke å motstå fristelsen av å sove en times tid (som stort sett blir flere timer fordi jeg ignorerer vekkeklokka og sovner igjen) etter jeg har spist frokost og levert Adrian osv.

Det er så irriterende! Jeg tror jeg må begynne å legge meg kl 9. Ja, det skal jeg prøve på i kveld. Vi legger oss vanligvis ikke så fryktelig sent, men. Kan jo hende at Martin vil synes det er litt kjedelig da, men han trenger mer søvn han og...han jobber som en helt om dagen og er jo helt utslitt stakkar. Flinke mannen min...

Kl. 21. Jepp. Leggetidseksperiment.

Lukas har endelig fått hesteselskap!

Og det gikk fint, selv om det var to ville hingster han ble satt sammen med. Dvs. det er to dølahingster som har stått på beite i Fredrikstad som ikke har blitt håntert på flere år. Den ene har blitt håndtert før, men ikke på tre år, mens den andre er 6-7 år gammel og har aldri blitt håndtert av mennesker. Så det var jo litt spennende, hvordan det skulle gå og sette en ukjent, tam vallak inn til dem. Men det gikk veldig bra. Den "villeste" hingsten red litt på ham og dominerte veldig (den andre hingsten fikk ikke komme bort til Lukas engang), men det kommer til å roe seg når de er sikre på sin plass i rangen og blir vant med hverandre.
Og jeg er veldig glad for at gutten min endelig har selskap av andre hester, for det var jammen på tide.

mandag 7. desember 2009

Fullblodsfjordingen Lukas på nye eventyr

I dag var snøen skummel. Eller det vil si; ikke snøen i seg selv, men at snøen ligger der hvor det ikke var snø sist vi red der. Rare dyret går jo på utegang og er vant til vær og vind, men det "merkelige og hvite landskapet som vi aldri hadde sett før" var fryktelig skremmende!
Løp ut en gang med meg, etter å ha vært dirrende nervøs i 5-10 min...fikk stoppa ham fort da, men jeg aner ikke hva han skvatt sånn av... Kanskje det bare var snø som datt fra et tre eller no sånt. Hvem vet. Kombinert med mye energi. Har hatt et par dager fri siden jeg ikke har hatt bil.
Han er en liten, tett og sprekt energisk fjording. Jeg syns han burde bli spranghest. Men det skal godt gjøres å få til det når vi bare får ridd på tur. Dvs. jeg har tilgang på ridebane, men det er en minst en halvtime og ri opp dit, og da føles det nesten litt tullete. Selv om Lukas har mye energi, så er han ikke i så god form ennå at vi kan ri både tur og på bane, som tilsammen blir ca 2 timer. Dessuten har jeg ikke tid til å være i stallen i opptil 4 timer hver dag.

Jusseksamen overstått

Men BRA ble det ikke. Dvs. det gikk kanskje en tært bedre enn jeg hadde forventet, for jeg har lest minimalt - kun lest igjennom forelesningsnotatene fra nettet. Men jeg fikk rablet ned 4 sider på 1 time og 15 minutter. Og mer hadde jeg ikke. Så man kan jo håpe jeg klarer å stå, så jeg slipper å lese mer juss før i 2012 hvor jeg skal ha regulerings- og miljørett. Noe sier meg at jeg kanskje bør lese gjennom pensum i juss en gang før den tid så jeg skjønner hva jeg driver med. Men den tid, den sorg. Kanskje jeg stryker nå uansett, og da er det konteeksamen i mai - og den kan jeg jo lese til slik at jeg får en grei karakter.
Men jeg er glad uansett utfallet. Står jeg, er det flott. Men stryker jeg, får jeg en ny sjanse. Og nye sjanser liker vi.

Og hvis noen lurer; jeg er ikke lat, uinteressert, gir faen eller er dum. Men når livet i perioder er beinhardt og man er (ja, jeg innrømmer det) .... de...depr.....deprimeee....ert. Deprimert. Jeg er deprimert. Igjen. Pga uflaks og motgang det siste året. Og mørketiden gjør det ikke akkurat lettere.

Jeg gleder meg til nyttår. Mer lys fra himmelen og nytt år med nye muligheter og nye sjanser. Selv om jeg vet at det ikke alltid blir sånn. For uflaksen min driter i om det er 2009 eller 2010. Men jeg later som det vil gjøre en forskjell. Nemlig.

Layout og maler og sånn

Jeg skulle ønske det var flere brukbare maler her på Blogger. For det er bare noen få som duger. Og samtidig klarer jeg aldri å bestemme meg, eller bli fornøyd. Så derfor skifter jeg visst ganske ofte.

Og jeg har prøvd sånne som man kan laste ned og fikse på, men selv om det kanskje blir fint, så hender det at noe blir BORTE underveis, og da er det ikke verdt det. Dumme.

lørdag 5. desember 2009

Oh, crappy day!

Dagen i dag er en skikkelig cræppi dag. Fytti rakkern. Så hvis du ikke er interessert i syting og klaging og selvmedlidenhet, så bør du styre unna bloggen min i dag - og spesielt dette innlegget. Du er herved advart.

JEG JEG JEG har en drittdårlig dag. Jeg er sur og lei meg og deppa og generelt møkk lei. Og med alt dette følger dårlig samvittighet. Alltid.

Har ikke fått gjort noen verdens ting, for jeg har ikke bil. Og har ikke lyst til noen verdens ting, derfor har det ikke skjedd noen verdens ting i dag heller. Adrian er opptatt med leking, tegning og litt for mye lørdags-TV. Der har vi mesteparten av den dårlige samvittigheten.

Bilen min blir antakelig for dyr på verksted, så jeg må på nytt mekke og jeg HATER å mekke bil om vintern. Og selv om jeg får hjelp, blir det mest sannsynlig noen "snarveier" og det liker jeg ikke. Ikke når det gjelder bremser. Så jeg vurderer (litt) å vrake den og kjøpe meg nytt vrak. Eller ta billån og kjøpe meg en brukt bil som ikke trenger mekking helt med en gang. Og som jeg kan føle meg trygg i.

Martin ligger i senga og er veldig fyllesyk, og syns synd på ham, men det er kjedelig.

Vi trenger å handle, for vi har lite mat - men siden jeg ikke har bil, så er ikke det så enkelt. Derfor er jeg avhengig av at pappa kjører meg i butikken. Og jeg har ikke lyst til å gå utenfor døra, for der er der andre folk. I dag liker jeg ikke folk.

Jeg er så forferdelig sliten og lei av at alt bare går til helvete - hele tida! Hvis det ikke er det ene, så er det det andre, og hvis jeg skulle være så dum å tenke at NÅ ordner ting seg og livet kan gå oppover igjen - så begynner jaggu snøballen min (som åpenbart er full av bæsj) å rulle igjen. Og den blir større og større. Jeg ønsker meg én ting til jul; at snøballen min stopper og smelter bort. Jeg driter i presanger osv, jeg vil bare at livet mitt skal være normalt i forhold til uflaks og nedturer. For det har IKKE vært normalt det siste halve året. Er det ikke et sånt program på TV snart om å oppfylle noens drømmer eller ønsker?? Der vil jeg være med.

*hater*

Jepp, så nå skal jeg fortsette å lese litt juss mens jeg syter litt mer inne i hodet mitt, flyr opp og ned og er fyllesykepleier og syter litt til.

Ny oppsummering

Har ikke hatt lyst til å blogge de siste dagene. Er ikke så mye som har skjedd heller...

BILEN
Ja, den står på verksted i Ås. Martin og jeg tauet den bakvendt (jeg foran, han bak). Der har den fått en (gratis) forundersøkelse og det viser seg at framre fordelingsventil er defekt (1400,-), ene caliper foran må byttes pga knekt luftenippel (noe jeg visste om...) og muligens må calipere bak også skiftes pga dårlige nipler. Så han skulle regne på det til mandag. Det blir dyrt uansett... Så spørsmålet er om jeg skal fikse det der og betale det det koster, eller vrake den og kjøpe et nytt vrak. Jeg heller mot å fikse den. For det er mye arbeid på den bilen uansett, som ville vært helt bortkastet. Og jeg er glad i Volvo'n min... Og da ville jo bremsene være tipptopp. Max 5000,- tror jeg... Men over det, så vraker jeg. Må prate litt med Martin om det og...det er jo tross alt han som har hovedinntekten i huset.
Møkkabil. Eller nei. Det er urettferdig. Den er gammel og slitt og godt brukt, man må regne med slikt. Bare dumt at den ikke ble mekket ferdig på da den BLE mekket på. Jeg skal heretter gjøre ting selv (evt med hjelp) eller sette den på verksted. Ikke overlate ting til andre. Bremser spesielt, selv om man prøver å presisere hvor viktige de er... Det er meg selv og mine det går ut over når bremsene feiler. Og jeg er sjeleglad jeg ikke kjørte i 80 eller mer når de kutta ut. Og at Adrian ikke var med. Da kunne vi faktisk kommet i en skikkelig stygg ulykke.
Grøss.

EKSAMEN
Jeg har juss-eksamen på mandag. Juss er det kjedeligste faget som er funnet opp. Det ER SÅÅÅÅÅÅ KJEDELIIIIIIG! Til å spy av... Og som forklart tidligere, har jeg hatt for mye dritt i livet mitt til at jeg har kunnet lest noe særlig til noenting. Joda, kanskje jeg har hatt akkurat nok med tid - men når hjernen og psyken ikke klarer å få med seg innholdet i en setning før man har lest den 14 ganger, så gir man gjerne opp - med tanken på at det kommer til å ta ca. 3,8 ÅR å komme seg gjennom den ene boka. Så jeg VET med sikkerhet at jeg kommer til å stryke, men det er helt greit. Jeg har tatt det med i den nye studieplanen min - at jeg må konte alle 4 eksamenene. Og hvis jeg klarer å stå på én, så blir jeg veldig glad, for det betyr større mulighet til bedre karakter på de andre. Så jeg er egentlig ikke så stressa, for denne har jeg ikke sjans på. Og sånn er det bare.

LUKAS
Elsklingen min...hællandussandei... Verdens søteste hest. Vi har hatt våre fighter, diskusjoner, baksetak og surmulinger... Men nå er vi bare så glade i hverandre at det er kvalmt. Han kommer når jeg roper på ham, noe han ikke har gjort tidligere. Han begynner å bli skikkelig lydig og reagerer på små lyder fra meg (som "æ-ææ", sånn man gjerne sier til hunder) og viser stor vilje til å adlyde. Han koser seg når han får ros, bøyer nakken litt og ser stolt ut hehe... Og han elsker at jeg koser med ham, noe han heller ikke var så interessert i i begynnelsen. Nå hender det at vi bare står og koser (på hverandre da) lenge og glemmer det vi EGENTLIG skal gjøre. Og han blir mer og mer fin å ri på. Litt hissig er han iblant, men det er bare mye energi - også er han fremdeles litt skvetten, men siden tilliten mellom oss er bedre, er han roligere. Lukas har verdens beste mule...den er myk og varm og lodden...og veldig god å smaske på. Noe han helt tydelig liker også hehe :)

ELLERS
Endelig frisk igjen da. Men er utrolig tung i hodet. Trenger jul og kos og ro...og at sola snur. For jeg har ingen motivasjon eller lyst til noenting. Vil bare være hjemme, sove og være i stallen

Hjemme har vi det koselig. Adrian koser seg med 3 forskjellige julekalendere og gleder seg fryktelig til jul.

Kjærstn var på julebord i går, og jeg hadde en særdeles kjedelig kveld foran TV. Når jeg kanskje egentlig skulle lest jus?...jaja. Og han var VELDIG full da han kom hjem! Han har hatt en slitsom og stressende uke, og vi drikker ikke så ofte, så det var nok ikke så mye som skulle til. Fikk ham i seng, hvor han ligger ennå stakkars...fikk litt mat på senga da, så jeg håper han kvikner til etter å ha sovet litt til. Julebord er no skumle greier.

Jeg har lyst til å gjøre ting som jeg ikke har tid til. Feks male og sy. Men siden jeg har viktigere ting jeg bør gjøre, gjør jeg ingen av delene. Blæh. Kan man kanskje kalle meg lettere vinterdeppa? Possibly.

tirsdag 1. desember 2009

Kaldt i dag ja....

Hatt hyggelig omvisning i stallen, med ei som var interessert i utegang. Men fyttirakkern og kaldt det var i dag - jeg ble helt gjennomfrossen selv med varmedress og full pakke.

Heldigvis kom pappa og hentet meg og kjørte meg hjem, for jeg tror ikke jeg hadde orket og gått hjem igjen også.

Så nå har jeg tatt en glo-varm dusj, og ligger under dyna og drikker te :) Får vel komme meg i joggingsen og gjøre noe. Lese f.eks... Eller bake brød - som jeg aldri får gjort selv om det ikke er så mye jobb.




Irriterende å være uten bil igjen

For jeg har det ikke noe særlig bra uten bil! Jeg kommer meg jo ingen plass, og jeg trenger å komme meg plasser... I dag MÅ jeg f.eks. i stallen, for jeg må ri Lukas, og så kommer det en jente som skal se på stallplass og da må jeg være der.

Men hva blir framkomstmiddelet?
Bein.
Og det er ikke mitt favorittframkomstmiddel.

Spesielt ikke når jeg har prolaps-trøbbel og helst bare ønsker å ligge rett ut på senga! Og joda, det hjelper å gå, til en viss grad, men ikke når det gjør så vondt at man spenner hele kroppen - da kan det faktisk ta lengre tid å bli kvitt det. For tenk, jeg har hatt dette faenskapet noen år. Dessuten skal jeg holde på i stallen (bevege meg) og ri (bevege meg) og gå opp og ned fra beitet x2 (bevege meg). Så hvis jeg må gå begge veier til og fra stallen, så kommer jeg til å være sliten når jeg ANKOMMER stallen og helt utslitt når jeg endelig kommer meg hjem igjen i kveld.

Og siden jeg ikke har bil, er jeg sulten fordi jeg ikke har noe mat og da blir man enda mer sliten. Og jeg burde vært i butikken og handla.

Og en siste ting (særlig) så burde jeg bruke mer tid på å lese til eksamen enn å forflytte kroppen min i sneglefart fra A til B og CDGRTJTUYRE og fra B til A igjen. Bortkastet tid og energi. For jeg kommer til å bruke MYE tid og masse energi på dette fjaset.

Har noen en bil til overs??? *knurrer lavt og truende*