Dagen i dag er en skikkelig cræppi dag. Fytti rakkern. Så hvis du ikke er interessert i syting og klaging og selvmedlidenhet, så bør du styre unna bloggen min i dag - og spesielt dette innlegget. Du er herved advart.
JEG JEG JEG har en drittdårlig dag. Jeg er sur og lei meg og deppa og generelt møkk lei. Og med alt dette følger dårlig samvittighet. Alltid.
Har ikke fått gjort noen verdens ting, for jeg har ikke bil. Og har ikke lyst til noen verdens ting, derfor har det ikke skjedd noen verdens ting i dag heller. Adrian er opptatt med leking, tegning og litt for mye lørdags-TV. Der har vi mesteparten av den dårlige samvittigheten.
Bilen min blir antakelig for dyr på verksted, så jeg må på nytt mekke og jeg HATER å mekke bil om vintern. Og selv om jeg får hjelp, blir det mest sannsynlig noen "snarveier" og det liker jeg ikke. Ikke når det gjelder bremser. Så jeg vurderer (litt) å vrake den og kjøpe meg nytt vrak. Eller ta billån og kjøpe meg en brukt bil som ikke trenger mekking helt med en gang. Og som jeg kan føle meg trygg i.
Martin ligger i senga og er veldig fyllesyk, og syns synd på ham, men det er kjedelig.
Vi trenger å handle, for vi har lite mat - men siden jeg ikke har bil, så er ikke det så enkelt. Derfor er jeg avhengig av at pappa kjører meg i butikken. Og jeg har ikke lyst til å gå utenfor døra, for der er der andre folk. I dag liker jeg ikke folk.
Jeg er så forferdelig sliten og lei av at alt bare går til helvete - hele tida! Hvis det ikke er det ene, så er det det andre, og hvis jeg skulle være så dum å tenke at NÅ ordner ting seg og livet kan gå oppover igjen - så begynner jaggu snøballen min (som åpenbart er full av bæsj) å rulle igjen. Og den blir større og større. Jeg ønsker meg én ting til jul; at snøballen min stopper og smelter bort. Jeg driter i presanger osv, jeg vil bare at livet mitt skal være normalt i forhold til uflaks og nedturer. For det har IKKE vært normalt det siste halve året. Er det ikke et sånt program på TV snart om å oppfylle noens drømmer eller ønsker?? Der vil jeg være med.
*hater*
Jepp, så nå skal jeg fortsette å lese litt juss mens jeg syter litt mer inne i hodet mitt, flyr opp og ned og er fyllesykepleier og syter litt til.
Det verste med selvmedlidenhet er når man får dårlig samvittighet av å ha det. Noen ganger bør det være lov å synes skikkelig synd på seg selv, og å kunne hate alle andre, uten at det dermed går ut over tid man skulle brukt på mer fornuftige ting.
SvarSlettTakk...for det hjelper litt at andre sier det. Martin mener det samme, og er så snill og lar meg få være deppa og fjollete. For det skal ikke stappes under noen som helst stol at det faktisk hjelper med selvmedlidenhet. Så lenge man ikke overdriver overdrivinga da vel og merke.
SvarSlett