søndag 6. februar 2011

Åh... LYKKE!

Nå kan jeg snart fortelle at livet er perfekt - tenk det! Vært lite blogging i det siste; jeg har simpelthen ikke hatt tid. For noen uker siden sa jeg at nå er livet veldig godt, og det eneste som mangler er et nytt sted å bo, helst småbruk i skogen, siden vi mistrives her vi bor nå og må flytte uansett.

Gjett hva? :)

Men først de andre vidunderlige tingene: superhest, superektemann, supersønn nr. 1 og verdens nusseligste lille supersønn nr. 2 som har ankommet friluft!

Ja, altså - 4. november trøkka jeg ut min andre hjørnesofa. Litt større enn nr1 (nesten 4,3 kg!), men Ask poppet ut i en fei :) Kjapp og veldig grei fødsel, hurra :D Rakk ikke å bli sliten engang! Og han er så nydelig...rolig, ekstremt blid og veeeeldig søt....sukk. Og mammadalt da, litt som borrelås. Men det er jo bare koselig :) Så vi ammer og koser oss værre.

Nr. 1 er blitt stor gutt. Adrian har gått et halvt år på skolen alt og er så flink! Nå kan han lese og hoderegne, helt supert. 6-årstrassen tror jeg snart er på vei over også, så det er mye hyggeligere og roligere i heimen. Store, gode gutten min.

Mannen min. Herlighet - hva har jeg gjort for å fortjene en så god, flink og herlig mann?? Jammen kjekt at jeg gifta meg med ham gitt! Vi er verdens beste team, enkelt og greit. Og nå etter fødselen har han vært helt utrolig... Han fikk jo ikke noe permisjon (siden jeg var 50%-student), men han har stått på som en gud og jobbet lange, tunge arbeidsdager, innimellom kjørt Adrian på skolen først, og tatt stallen i minst en mnd helt alene + mye husarbeid og annet. Skjønner nesten ikke at han overlever. Men han er den perfekte familiemann og bare står på, okke som :) Han fortjener en medalje!

Også har vi Odin, min nydelige svarte dølahingst. Som nå er ferdig nedbetalt og heeelt vår :) Han er blitt 2-åring nå og er så fin og god! Han skal innkjøres snart, hvertfall iløpet av våren og forhåpentligvis på hingsteutstilling. Martin håndterer ham masse og Ask er med meg i stallen nesten daglig. Er så glad i ulldotten min!

Og sist men ikke minst!!: vi har funnet et nytt sted å bo! Og ikke bare hva som helst... Et drømmested.

Vi har funnet et lite gult hus, på en gård, laaangt inni mørke skauen, men i en lysning med vakker utsikt. Gammelt hus som lukter vedfyring og hyttekos, med 3 soverom og 3000 mindre i leie enn vi betaler nå! Og det er hester der, så vi kan flytte Odin dit etterhvert hvis vi vil. Kan det bli bedre??? Vi flytter allerede 19. februar :D *jubler*

Odin blir nok der han er en stund til da, for han har en hingstekompis som er like gammel, mye sunn kontakt med hopper og en varm stall å stå i om natta. Dessuten syns vi det er koselig, og trygt og nyttig, å være en del av et stallmiljø - og vi trives så godt med Kari & co :) Ikke blir det så fryktelig mye billigere å ha han hjemme heller.

Er det ikke flott! Det eneste som manglet er nytt bosted og litt bedre råd (selv om absolutt klarer oss fint!), og nå får vi begge deler. Hvem er det som mener man ikke kan få i pose og sekk liksom!? Hohooo!

Det er bare èn eneste ting som er "kjipt" nå, men det har vi så og si fått ordnet opp i, og da er et egentlig bare godt å få saken ut av verden - en gang for alle. Det vil kanskje ta tid, men vi har alliert oss, så det blir bra til slutt. Kan ikke si hva det gjelder, men uansett. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

*smiler lykkelig*

lørdag 5. februar 2011

Kommentar som trenger kommentar (elns)

Jeg har fått en kommentar på innlegget mitt "Dustedag", et gammelt syteinnlegg. Kommentaren er også ganske gammel, men jeg ville bare kommentere den likevel. Og siden den er gammel får den et helt eget innlegg, heldiggrisen.

"Kan tenkes at du skremmer vennene dine bort ved å fortelle de på denne måten hvor fæle de er? Har du besøkt de? Jeg hadde i alle fall ikke hatt lyst til å ta opp kontakten igjen hvis jeg visste at alt jeg ville få var surmuling! :)"

Vel.. For det første var dette et sutreinnlegg, noe jeg også skriver i innlegget. Og jeg var gravid, trøtt pga seriøs søvnmangel og jeg har faktisk ikke så mange virkelig gode venner, så det er jo reelt. Jeg har lest gjennom innlegget igjen, og ser ingen grunn til at dette skulle skremme bort de vennene jeg har ?.. For jeg forteller dem ikke hvor fæle de er, jeg forteller bare hvordan jeg føler meg den dagen - og at jeg egentlig savner å ha dem rundt meg. Og da vil de også forstå at jeg ønsker å få besøk, og ikke at jeg vil sitte og surmule mens de er på besøk. Det ville jo vært lite taktisk av meg... Og min beste veninne vet dette. Jeg er dessuten mer interessert i hvordan hun har det enn å syte om meg selv - jeg vil jo ha det hyggelig med mine venner.

Og nei, jeg hadde ikke besøkt henne, fordi hun har katt som jeg er allergisk mot.. Så det er heller ikke et godt poeng. Dessuten fikk jeg koselige tilbakemeldinger fra flere bekjente som forsto meg, så da kan det ikke bare ha hatt negativ virkning.

En ting til...sarkastiske, "velmenende" smilefjes etter en slik kommentar er fryktelig usympatisk. (Og hvis du er den jeg mistenker, så stemmer jo det ganske bra.)
=D