Hestenes Klan var bra!

Okei, så var den kanskje ørlitegrann ungjentete, men det var jo tross alt nok en ungdomsroman. Men den var ikke mindre viktig av den grunn, og jeg anbefaler den sterkt til alle voksne hestemennesker. Kanskje voksne, inngrodde hestefolk er de som aller helst burde lese den. For den gir hestesjelen i en litt annen dimensjon og får en til å tenke gjennom endel hverdagslige ting man gjør med hesten som den kanskje ikke akkurat setter så stor pris på. Dessuten er boken svært vakkert skrevet. Også er den spennende og fengende, noe som gjorde at jeg leste den ut FOR fort. Noen dager bare. Og jeg skulle ønske den var mye lengre enn sine 6hundrenoe sider.

Nemlig.

Nå har jeg begynt på den siste til Dan Brown - oppfølgeren til DaVinci Koden. Det tapte symbol, er det ikke det den heter da? Vel. Den virker foreløpig bra - jeg er ikke lei ennå.

Også har vi laget koselig lesekrok hjemme (for vi elsker jo å ommøblere) og det er knall! For vi har jo to svære stuer som vi ikke helt klarer å fylle. Oppdeling av rom er altså tingen her.

Nå skal jeg gå tilbake til rydding. Jeg ...eh... rydder vekk vinterklær og -sko. Muligens på tide!