søndag 22. november 2009

Klisse-skryt av universets aller, aller mest fantastiske mann! *klisser*

Martin...min Martin.
Jeg har universets mest fantastiske og vidunderlige mann, og jeg føler jeg aldri får sagt det nok eller kraftig nok.
Han er alt jeg kan ønske meg - som bestevenn, kjæreste, elsker og livspartner.
Han er alltid der for meg, fordi han vet at jeg trenger ham.
Han støtter meg i alt jeg gjør, så lenge det er det rette for meg.
Han prøver hardt, hver eneste dag, å gjøre meg til verdens lykkeligste jente. Og han får det til.
Han leser meg som en åpen bok, fordi jeg er favorittboka hans.
Han vet hva jeg trenger, når jeg trenger det.
Han setter pris på at vi prater mer og bedre sammen enn noen andre.
Han setter meg på plass når jeg gjør noe som ikke er bra for meg.
Han kysser meg som ingen annen.
Han ser på meg med beundrende blikk og viser at han ser opp til meg.
Han er nydelig.
Han tenker de samme tankene som meg, slik at vi iblant ikke trenger å si noe. Men vi gjør det for det fordi vi elsker å prate sammen.
Han elsker meg høyere enn himmelen.
Han får meg til å skjelve ved berøring.
Han gjør ting som holder forelskelsen min for ham sterk, hver eneste dag.
Han sier vakre ting som får meg til å smelte med tårer i øynene.
Han kjøper ofte blomster til meg, fordi han ønsker å vise sin kjærlighet til meg ved mer enn ord og handlinger.
Han er så vakker...
Han gjør meg så stolt over å få være kjæresten hans at jeg nesten blir sjalu på meg selv.
Han har tiltak og stå-på-vilje på en måte jeg aldri har sett maken til.
Han har stolthet som gjør ham til en mann og ikke lenger en gutt.
Han ser opp til foreldrene sine på en moden måte.
Han gir meg latterkramper jeg ikke visste jeg kunne få.
Og han gir meg ...andre kramper jenter kan drømme om.
Han er ufattelig kjekk.
Han tar seg av min sønn som om han var hans egen.
Han vil de samme tingene med livet som meg.
Han vil ha mange barn med meg, og syns jeg er en god mamma.
Han er stolt av meg og viser det.
Han forguder kroppen min på verdens ærligste måte.
Han er sexy...
Han utstråler en varme og sjarm som gjør meg ør.
Han smiler så glitrende at jeg glemmer tid og sted.
Han er følsom og åpen og ærlig.
Han er helt utrolig.
Han elsker å elske med meg.
Han har perfekte verdier, i forhold til meg, barn og livet generelt.
Han er flink til de tingene han kan, som å spille vakker musikk.
Han har den kroppen jeg liker aller best og jeg elsker hver del av den.
Han er min sjelevenn.
Han varter meg opp og skjemmer meg bort mer enn det som er sunt for meg.
Han har mange av de samme interessene som meg, og de vi ikke deler vil han dele.
Han skriver søte lapper til meg.
Han dikter til meg.
Han innser sine feil og mangler, selv om jeg ikke ser dem.
Han kan å kle seg og tar vare på seg selv.
Han er seg selv og har alltid vært det.
Han får livet mitt til å virke for godt til å være sant, selv om det virkelig ER en dans på roser.
Han har fridd til meg på en ordentlig måte og kan ikke vente til jeg er kona hans.
Han er herlig...
Og han er MIN Martin.

Jeg kommer aldri til å la deg gå, min kjære. For det er du og jeg for alltid! Du og jeg, Martin <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar