tirsdag 17. november 2009

Jeg har fingerdiaré.

Nemlig.

Så her er noen diaré-tanker:

Studiene mine
Neeei, det går ikke så bra at det gjør no. Siden vi flytta heeelt i starten, når jeg burde hatt ro og fokus - og siden farmor døde, noe jeg har tatt ganske tungt (nei, skylder ikke på det, for da ville farmor blitt lei seg) - og på grunn av litt av hvert annet OG at jeg egentlig er litt nedfor SÅ....går det dårlig.

Tror kanskje jeg kommer til å stryke på alle 4 eksamenene, semesteroppgaven tror jeg de på gruppa mi må ta uten meg, for jeg har lik NULL å komme med foreløpig og jeg fikk ikke matte-oblig'en godkjent (får en ny sjanse, men jeg vet jo ikke hvordan man gjør oppgavene). Hu hei, for en flink student......ikke.

Så...ja, jeg får bare konte så mange ganger det trengs da! Også kanskje ta noen enkeltemner etter det? Vet a fankern jeg. Æsje...

Har sendt mail til studeveileder da, så vi får se hva hun sier...

Vær og vind
Nå begynner jeg å bli mektig lei av REGN og MØRKE... Og nei, jeg er ikke no særlig til å prate vær og vind, men nå er det så gjeldende at det må tas opp likevel.

For det første: det er ikke noe HYGGELIG med for mye regn. Jo, det kan være koselig en gang i mellom å sitte inne og kose seg når det er dårlig vær. Men ikke hver dag, da er det bare tungt.

For det andre: det er slitsomt og hemmende i forhold til ting man MÅ gjøre - ute. Feks å dra i stallen: selvfølgelig bør man dra å ri hver dag uansett vær, men...
1.  det er slitsomt å gå og hente hest på beite i dyp gjørme når man må gå LANGT for å finne hesten. Jeg vet jo hvor han er, men det er et stort beite og det er et stykke å gå til det. = tung gjørme og våt Eva.
2.  hesten er drit-sur fordi han må jobbe i regnet, noe som er fullt forståelig, for jeg er sur jeg og - og da blir det lite hyggelig å ri. Begge er kliss-våte, sure, har vann i øynene og kalde. Dårlig forutsetning for en god ridetur/treningsøkt.
- Jeg har lyst til å ri hver dag, men det funker ikke i sånt vært, og da blir jeg grinete og får dårlig samvittighet.
Andre ting, som å holde på i hagen, gå turer, leke med Adrian ute osv er heller ikke noe særlig.

For det tredje: jeg trenger LYS! Det er så deprimerende og tungt at det er så mørkt hele tida. Tror jeg skal bli med Trond til sydpolen. For man vet det er lite sol når man blir overrasket over å se den, hvis den dukker opp i noen minutter. På søndag var det bittelitt sol, rett før den gikk ned selvfølgelig (typpisk), og Martin sa dystert at han plutselig kom på hvor solbrillene hans var og at han ikke kunne huske sist han hadde de på seg på jobb. Vi hadde lagt veldig merke til sola begge to, selv om jeg var i stallen og han hjemme. Jeg syns sola burde vært en selvfølgelighet. Helst hver dag. Hvertfall bittelitt. Argh.

Griseforkjølelse og annet svineri
Jeg er redd for å få svineriet. Jeg har jo astma og tror ikke det ville vært no særlig. Også er jeg redd for at Adrian og Martin skal få det, og bli skikkelig sjuke. Så jeg tror jeg skal vaksinere meg. Men så er jeg ikke sikker, for den kan jo være litt kjip den og, med bivirkninger og sånt. Så jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre, og så er jeg redd for å bli smitta!

Venner
Jeg savner noen gode, nære venner. (ÉN ijaffal??) Er så lei av å bli dolka i ryggen, så det er litt vrient... Men alle trenger jo gode venner. Og selv om Martin er min beste venn og vi prater (mye) om alt, så trenger man innimellom vennskap utenom forholdet. Men....vrient. For de fleste folk er i utgangspunktet, på bunnen, i grunnen, innerst inne og egentlig noen skikkelig egoistiske, ondskapsfulle, uintelligente og sneversynte rasshøl/kjøtthuer. Neeeeida, jeg har aaaaldri blitt brent. Eh, jo.

Humor'n
Jeg tror jeg har mista humor'n min? Hvis den kan regnes som en ting, hvertfall litt akkurat nå? Tror jeg har lagt'n fra meg et eller annet sted. Eller kanskje det bare er sånn man blir når man er nedfor, sliten, trøtt og litt angstete (hvis det kan være et ord, hvertfall litt akkurat nå). Føler meg som en liten, puslete fugleunge som ikke får vingene sine til å gjøre det de skal gjøre, og dermed blir sliten og rar.

Guri, nå må jeg bare publisere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar