Det er ikke noe særlig oppløftende å tenke på i utgangspunktet at jeg antakelig stryker på fire av fire eksamener og kanskje må konte alle sammen, og dermed har kastet bort et halvt år og et antall kroner jeg ikke vil vite, og så skal det liksom gjøre det bedre at så mange lurer på hvilke fag jeg dropper? Det gjør at jeg har enda mindre lyst til å dra på forelesning! Jeg HAR faktisk tenkt å ta bachelor jeg også, selv om jeg har hatt et forbanna helvete på privaten det siste halve året! Og jeg er ikke av den typen som sitter og slenger ut SYTING til alle og enhver, men de som spør er kanskje såpass interessert (siden dere spør), at dere kanskje har fått med dere et par ting eller TI?
Så. *puster rolig inn med nesa og ut med munnen* Poenget mitt er: Jeg kommer til å ta bachelor på 4 år, og vil ta akkurat de samme fagene som resten av fornybar-studentene. Og jeg gir ikke opp eller dropper noe som helst - jeg bare sliter. Og hvis dere er greie, så lar dere meg slite i fred (så jeg kan bli ferdig uten skyldfølelse og skam) og passer på dere selv. Takk.
HEAR HEAR!
SvarSlettHer nede er det bare anatomi som teller. Folk skulker de andre fagene og stryker som gale på credit-prøvene i dem, fordi det liksom bare er anatomi som teller (jeg gleder meg som en unge til den dagen det kommer og biter dem i ræva).
Og de dømmer andre etter hvor bra de gjør det i anatomi. Professorer eller lærere gjør ikke det. Men medstudenter.
Det er aldri noen som legger merke til at jeg er suveren i absolutt alle de andre fagene (bortsett fra respektive professorer og lærere), så lenge det finnes noen som er bedre enn meg i anatomi, da er jeg dum uansett.
Og hvis noen prøver å skifte samtaletema, og for en gangs skyld satser på IKKE å snakke om anatomi, gud hjelpe meg... det får banning i kirken til å virke som en fin og koselig hobby.
Det er ikke alle som har lyst til å ha kollokvie på alle mulige teite tidspunkter, som for eksempel på trikken eller på vei inn i forelesningssalen. Det er ikke alle som vil ha kollokvie engang. Det er faktisk ikke alle som har lyst til å brette ut studieprivatlivet sitt til alle og enhver. For studier er en del av privatlivet, selv om folk ser ut til å glemme det.
(og det er ikke alle som har lyst til å være med på om-å-gjøre-å-score-høyest-på-hver-anatomiprøve-ædda-bædda-du-er-dum-leken).
Det finnes folk som ikke ble født bak en dass, i går.
Som bare vil gjøre sin egen greie, og få være i fred med den.
Synd 20 år gamle drittunger som har blitt leid inn på campus av mamma og pappa ikke forstår sånt.
Pust litt nå, Eva! Detta årner seg alltid, og det er ingen som er "ute etter å ta deg" - når vi spør "Hvor er Eva?" så er det fordi vi veit at du har hatt det tøft og lurer på om alt går bra.
SvarSlettÅ starte på uni er tøft - en må finne en ny måte å jobbe på, sitt eget system og lære å håndtere mange rare ting på en gang. Litt privat kaos på toppen, og det kan bli for mye for hvem som helst...Men det løser seg alltid. Allerede etter jul kommer du til å merke at du finner rutiner, systemer og folk du kan jobbe sammen med. En lærer så lenge en lever, og alt årner seg for snille piker selv om det ikke alltid virker sånn ;-)
P.S.
Japp, en del av systemet mitt er å være skremmende optimistisk og naiv i forhold til eget kunnskapsnivå - da blir jeg nemlig ikke så stressa eller nervøs ;-)