tirsdag 24. november 2009

Flere som lurer på om jeg har droppet fag osv

Og nei! Jeg verken dropper eller hopper av eller skulker eller gir opp eller noe som helst! Studieveilederen min sa: "Det er ingen som kommer og banker på døra di hvis du velger andre emner enn det fornybarprogrammet legger opp til." Vel, det føles egentlig litt sånn. Og denne gangen er det ikke lærere som henger over meg og spør og graver og skuler med de undrende, mistenksomme, skuffede, nedlatende og liksom-medlidende øynene sine. Jeg VET jo at det velment, jeg bare sier at det ikke FØLES så veldig godt...

Det er ikke noe særlig oppløftende å tenke på i utgangspunktet at jeg antakelig stryker på fire av fire eksamener og kanskje må konte alle sammen, og dermed har kastet bort et halvt år og et antall kroner jeg ikke vil vite, og så skal det liksom gjøre det bedre at så mange lurer på hvilke fag jeg dropper? Det gjør at jeg har enda mindre lyst til å dra på forelesning! Jeg HAR faktisk tenkt å ta bachelor jeg også, selv om jeg har hatt et forbanna helvete på privaten det siste halve året! Og jeg er ikke av den typen som sitter og slenger ut SYTING til alle og enhver, men de som spør er kanskje såpass interessert (siden dere spør), at dere kanskje har fått med dere et par ting eller TI?

Så. *puster rolig inn med nesa og ut med munnen* Poenget mitt er: Jeg kommer til å ta bachelor på 4 år, og vil ta akkurat de samme fagene som resten av fornybar-studentene. Og jeg gir ikke opp eller dropper noe som helst - jeg bare sliter. Og hvis dere er greie, så lar dere meg slite i fred (så jeg kan bli ferdig uten skyldfølelse og skam) og passer på dere selv. Takk.


1 kommentar:

  1. Pust litt nå, Eva! Detta årner seg alltid, og det er ingen som er "ute etter å ta deg" - når vi spør "Hvor er Eva?" så er det fordi vi veit at du har hatt det tøft og lurer på om alt går bra.

    Å starte på uni er tøft - en må finne en ny måte å jobbe på, sitt eget system og lære å håndtere mange rare ting på en gang. Litt privat kaos på toppen, og det kan bli for mye for hvem som helst...Men det løser seg alltid. Allerede etter jul kommer du til å merke at du finner rutiner, systemer og folk du kan jobbe sammen med. En lærer så lenge en lever, og alt årner seg for snille piker selv om det ikke alltid virker sånn ;-)


    P.S.
    Japp, en del av systemet mitt er å være skremmende optimistisk og naiv i forhold til eget kunnskapsnivå - da blir jeg nemlig ikke så stressa eller nervøs ;-)

    SvarSlett