Kåseri om det å gå til tannlegen

Den røde tanntråd

Jeg lurer på jeg, om det er noen som liker å være hos tannlegen. Men må man, så må man, og da er det bedre å hoppe i det sure eplet som et varmt hvetebrød, enn å få vondt i ei tann. Det er jo hvertfall ingen som liker tannverk. Eller det å ikke ha tenner.

Hva kan du like ved å ligge i tannlegestolen da? Vel, hvis du er gutt i pupertetsalderen, kan det jo være småhyggelig å havne i stolen til en kvinnelig tannlege som har så store pupper at du får de godt dyttet rundt hodet, en foran hvert øre, så du ikke hører hverken bore-lyder eller spørsmål om hva du har gjort i ferien, som du bare får svart "aaøøøø, æ a æææ e..." på uansett. Det er egentlig litt rart at tannlegen spør om så mye mens du ligger der. De, av alle mennesker, burde jo vite at du ikke kan si stort med munnen stappfull av bomull, små støvsugere og annet rask.
Vel, så har du tannverk da; så kommer du litt sur og nervøs inn på venteværelset, hvor det sitter en smørblid tannlegesekretær med altfor hvite tenner. "Heiheeeiii! (smiler stort og hvitt) Bare sett deg ned her og vent litt du, så skal du straks få gå inn til tannlegen", sier hun, og du setter deg ned for å lese et gammel ukeblad som du ikke har noen som helst interesse for, bare så du slipper å sitte og stirre på de hvite tennene hennes.
Tannlegen er klar og du går inn og setter deg i stolen. Du får lyset rett i øynene og den ekle pirkingen starter. Menn som er der og har vondt i en tann har jo som regel ALDRI hatt bedøvelse før, men nå er faktisk tanna så ille at én gang får være den første... Det skal bores litt, mens du sitter og føler at alt bore-vannet med tannbiter i sakte glir ned i svelget mens du diskré prøver å ikke svelge, men samtidig ikke å bli kvalt heller. Og du aner ikke hvor du skal se, for du vil jo ikke ligge der og se dypt inn i øynene til tannlegen. Du gaper til krampa tar deg, mens det kjennes ut som leppene holder på å spjære.
Så skal du spytte og skylle. Og hvis du er en av de damene som alltid må ha med håndvesken sin inn, og setter den rett ved stolen; tenk litt på det neste gang, for det er ofte at bedøvede munner ikke klarer å holde igjen spyttet før du har strukket deg over mot "vasken", så alt havner i håndveska (jo, dette skjer faktisk ganske ofte). Tenker du forresten noe over om koppen som står der er ny og at ingen har drukket av den før deg? Og hvordan vet koppen når den skal fylles opp?
Plutselig er det over, og du er glad og lettet over å være ferdig, og at du slapp og trekke den vonde tanna. Alle som har trukket en tann vet hvor vemmelig dét er, når tanna blir knust med tang eller dratt så hardt i at det lugger i øyefortøyningene.
Så spankulerer du rolig og avslappet ut til hun med det hvite smilet, til venteværelset hvor det sitter en annen blek person og leser i et gammel ukeblad.

Det er rett og slett bedre å gå til tannlegen når man har vondt i ei tann, enn å gå med rent mel bak øret over den varme grøten etter vann.