Det er kanskje et velkjent problem; barnet har vært hos besteforeldrene sine en ukes tid, og når han/hun kommer hjem, har lover og regler sluttet å eksistere.
No offence, jeg vet han har hatt det fint og at han blir tatt vare på, og det er ikke noe noen kan gjøre noe med, og jeg forstår besteforeldre; det er ikke deres jobb å oppdra, derfor bruker de tiden de har med sine barnebarn til å kose seg. Jeg forstår det.
(Så dette innlegget er ikke ment som kritikk el.l., men kun....et blogginnlegg..)
Det kan være ganske utfordrende når man har en sønn på snart 4, som er sinnsykt sta, egenrådig og viljesterk, og samtidig er fysisk sterk...
Har hatt endel omganger det siste døgnet, hvor han begynner å vræle nesten FØR jeg har sagt nei til noe.
Og jeg er ikke den som gir meg så lett selv, med mindre det er ubetydelige ting. Men ting som å sitte og spise ordentlig ved bordet, å høre etter når jeg bestemmer noe, ikke gå mens jeg sier ting og å gå på badet når jeg sier det (kl 8-ish) og legge seg i SIN seng (og også bli liggende der, og ikke stå opp eller bli sittende å leke i senga i timesvis), er ting som jeg syns er viktig.
Her i huset har vi stort sett en sunn tone, vi prater fornuftig med hverandre, har en god porsjon disiplin (ja, jeg er streng, men behandler ham med stor respekt) og han vet at det er jeg som bestemmer. Til vanlig ihvertfall.
Dagen i dag har bestått av mye krangling og hyling, og jeg kjenner jeg er ør i hodet... Legging tok ca EN TIME, noe som ellers tar 10 minutter (2 min. på legging og 8 min. på lesing).
Og fremdeles ligger han våken og furter fordi han ikke får ligge i min seng.
Håper den ellers gode og høflige oppførselen hans dukker opp igjen snart, for dette er jo nesten litt slitsomt.
-skriver jeg idet jeg hører: "uh...huhuhh....uh....uh....", IGJEN fra barnerommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar