Rhodesian Ridgeback

Str: Stor
Aktivitetsbehov: Middels
Pelslengde: Korthåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rhodesian Ridgeback har, som navnet tilsier sin opprinnelse i det sørlige Afrika. Ridgebackens karakteristiske kjennetegn er ridgen, som anses å være rasens adelsmerke. Den formes av hår på ryggen som vokser i motsatt retning av den øvrige pelsen, og har form som et sverd. Rasen ble godkjent første gang i 1924. Ridgebacken omtales noen ganger som løvehunden da ridgbacken var en av de få hundene som ville følge et løvespor. Under en løvejakt var hundenes oppgave å omringe og distrahere byttet til jegeren kom på skuddhold.

Ridgebacken er en velbygd, muskuløs og kraftig hund, samtidig er den smidig og rask. Den er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom. Røff og ubehagelig behandling må aldri forekomme, det kan fort ødelegge den sensible og gode valpen. En ridgeback vokser fort og en skal derfor være spesielt oppmerksom på ikke å tilegne valpen "voksne egenskaper", modenheten kommer først i treårs alderen. Ridgebacken kan ha et stort utvalg av lyder som gjør den til en mester i å kommunisere. Vaktegenskapene hos rasen er tilstede i individuel grad, men bør ikke oppmuntres.

En ridgeback kan være reservert mot fremmede, ja, nesten uinteressert. Men den blir sterkt knyttet til sin eier og familie, er svært nysgjerrig og liker å være med overalt. En ridgeback elsker å samarbeide og lære nye ting. Ridgebacken er en allsidig hund som kan benyttes både til spor, kløving og trekk. Jaktegenskapene er fortsatt i bruk i noen land. I Sverige benyttes ridgebacken bl.a. på elgjakt og i England under hjortejakt. Framfor alt så krever ridgebacken en forståelsesfull, kjærlig eier med sunn fornuft, humor og ikke minst et overveldende ønske om å dele livet med en svært spesiell hund.

Rasestandard:

Opprinnelsesland; Sør-Afrika. En ridgeback er en harmonisk, sterk, muskuløs og aktiv hund. Rasens særpreg er ridgen på ryggen, som dannes ved at håret vokser i motsatt retning av pelsen for øvrig. Ridgen anses som rasens adelsmerke. Den skal være tydelig markert symmetrisk og avsmalnende mot hoftebenet. Den starter like bak skulderen og fortsetter til hofteknutene. Ridgen skal inne- holde to identiske kroner (virvler) plassert like overfor hverandre. En ridgeback er verdig, intelligent, reservert overfor fremmede, men ikke aggressiv eller sky.

God lengde på hodet. Flat og bred skalle mellom ørene. Godt markert stopp. Sort eller brun nesebrusk. Med sort nesebrusk følger mørke øyne, med brun ravfargede øyne. Øynene har moderat innbyrdes avstand, og er runde, klare og skinnende med intelligent uttrykk. Fargen harmonerer med pelsfargen. Ganske høyt ansatt ører som er middels store.

Rette, sterke forlemmer med god benstamme. Baklemmene skal være tørre med godt markert muskulatur. Velvinklede knær. Kompakte og runde poter med godt hvelvede tær. Harde, elastiske tredeputer.

Sterk rygg. Sterk, muskuløs og lett buet lende. Halen er kraftig ved roten og gradvis avsmalnende mot spissen, ikke grov. Moderat lang. Bæres i svak bue oppover, aldri ringlet. Parallelle, frie og aktive bevegelser.

Kort og tett pels som er glatt og glansfull. Tillatte farger; lys til rød hvetefarget. Litt hvitt på bryst og tær tillatt. Mørkt snuteparti og ører tillatt. Overdrevent sort hår i pelsen er meget uønsket.

Mankehøyde: Hannhunder: 63-69 cm. Tisper: 61-66 cm

(kopiert fra canis.no)