Er STØL og har hatt en kjip natt.

Skikkelig støl! Men jeg er glad for at jeg trente gjennom hele kroppen, og at jeg da er støl i hele kroppen, for da slipper jeg flere dager med stølhet. Jepp.

Natten var skikkelig dust. Murphys Lov begynner å gå meg på nervene, «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)».

For i gå kveld var jeg så syyykt trøtt, pga treningen altså, siden jeg ikke har trent på en stund. Så jeg la meg kl. 23, leste bare en halvtimes tid og skulle sove. Jeg ble liggende og vri meg en times tid, merkelig nok.
Og så, akkurat da jeg skulle til å sovne (ca. 0.30), begynte Adrian å grine. Jeg spratt opp og inn på rommet hans, han hadde vondt i ørene... Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre, om han skulle ha litt vann, og om han skulle legge seg ned igjen, men ingenting var bra nok, for han ville bare ligge i senga mi. Jeg sa nei, for jeg sover så dårlig når han ligger der, fordi han snorker og sparker meg i ansiktet i søvne. Da ble han kjempesint og begynte å skrike. "Nei vettu hva, dette orker jeg ikke nå midt på natta, jeg trenger å sove...enten legg deg ned og jeg kan synge for deg, eller så får du sitte deg og være sint, men da går jeg", sa jeg, ventet litt og gikk. Mens han ble sittende og vræle sint.
Jeg la meg, men 3 min senere, begynte vrælinga å bli litt annerledes, "maaammaaaaaaaaaaaaaaa!!!", så jeg gikk inn igjen. Da hadde han tissa i senga. Okei det, men jeg hadde litt på følelsen av at det kun var for å ligge hos meg, så jeg skiftet alt sengetøy og fikk han til sengs igjen. Og da var alt greit.
Til det hadde gått en time til, og jeg akkurat skulle til å sovne IGJEN, begynte han igjen. Jeg spratt opp og subbet inn til ham IGJEN. "Maaammaaaaa, jeg har vondt i magen!!!".... Okei det også, så jeg spurte om han måtte bæsje, skulle ha vann eller om jeg skulle stryke han på ryggen som han liker. Nei, han ville spise. SPISE, kl. 2.30!! "Nei, Adrian, vi skal IKKE spise nå, midt på natta, men ta deg litt vann, det hjelper sikkert litt." Han måtte tisse istedet. Så vi gikk og tisset.
Og først DA var alt greit, og vi fikk lagt oss begge to.
o_O

Det er veldig typisk; at når man er kjempetrøtt; eller er nødt til å sove, DA går alt galt, DA våkner barna om natta, og DA får man ikke sove.
Så i dag er jeg KJEMPETRØTT, vanvittig støl, og Adrian hoster veldig, så jeg holdt ham hjemme fra barnehagen i dag. Jeg vil sove!!!