Hatt besøk av mamma, som har laget middag til oss, og onkelen min i kveld. Sto i gangen og skulle si hadet og god natt.
Så sa jeg et eller annet om at jeg skulle legge meg snart og lese litt i den dørgende kjedelige boka jeg holder på med.
De lurte på hvorfor.
Jeg sa at jeg vil lese den ferdig selv om den er kjedelig, og at jeg ikke vil ha en masse halvveis-utleste bøker i bokhylla mi.
Onkelen min spør om ikke det riktige da er nettopp å IKKE lese den. For å bryte det ganske kontrollerende mønsteret mitt.
Vi prata litt om utfordringer som det, som dukker opp innimellom, som man burde tenke litt gjennom. At man ikke alltid følger de vante retningene, men stopper opp og ser at man kan gjøre ting på en annen og bedre måte, og da bryte mønstre som egentlig bare gjør en trangsynt og sta.
Og det med boka har han veldig rett i! Det er egentlig en bok jeg vil ha lest (Pilgrimsreisen av Paulo Coelho, lest halvveis over lang tid), men den ER jo innmari kjedelig og uinteressant.
Så hvorfor ikke bare ta ut bokmerket, innrømme at jeg ikke liker boka, sette den i bokhylla, og gå bestemt fra den?? Hvorfor MÅÅ jeg ha lest alle bøkene i bokhylla?
Jeg vil ikke ha kontrollerende mønstre som gjør meg trangsynt og sta, og som får meg til å bruke masse tid på unødvendige ting som å lese en kjedelig bok.
Jeg skal gjøre det etterpå.
____________________________________________
Vi prata også litt om det som mange kaller skjebne. Tilfeldigheter? Flaks eller uflaks? Vilje?
Jeg mener at det med skjebne egentlig bare er muligheter og sjanser som vi gir oss selv, helt ubevisst, fordi vi vil en ting, og da peiler livet seg inn på det og sjansen kommer til oss. Vi må bare se den og tørre å ta den.
Som å kjøre bil, man kjører alltid etter synet. Hvis du ser på grøfta og er redd for å kjøre ned i den, vil du garantert kjøre mot grøftekanten.
Onkelen min mente litt det samme med flaks. At alle har endel flaks rundt seg, gode muligheter som bare venter på å bli brukt og bli kalt for griseflaks.
Men hvis man er negativ og passiv og tror man alltid har uflaks, ser man de ikke.
Eller hvis man er sta og trangsynt, ser man de kanskje, men man tar de ikke likevel.
Man må se flaksen som dukker opp, og ta den når den kommer.
------------
Nå går jeg bestemt bort til bokhylla, og setter "Pilgrimsreisen" fra meg.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettVet du hva. Jeg er enig i dette med å gripe sjanser og muligheter, kanskje også en evne noen har eller ikke har til å SE muligheter selv i negative kontekster.
SvarSlettMen. Jeg er IKKE enig i det onkelen din sier om bøker. Jeg mener det samme som deg. Boken skal leses ut. Selv om boken er kjedelig, kan det allikevel hende at den gir deg noe. Men hvordan kan du vite at dette befinner seg i første og ikke i siste del av boken?
I tillegg. Jeg vil her bruke Stieg Larssons "Menn som hater kvinner" som eksempel. Mange som har lest den og som jeg har hørt har sagt synes den er veldig bra, har også syntes at første halvdel var kjedelig, men at den tok seg så opp til slutt, at den er en av de beste bøkene de har lest. Noensinne.
Å lese ut en bok en har begynt på er ikke nødvendigvis et kontrollbehov. (den var til onkelen din, hadde jeg hatt ham her, skulle jeg smelt "Ringenes herre" i hodet på ham, en boktrilogi jeg tror jeg kommer til å finne kjedelig, men som jeg allikevel har planer om å lese, fordi jeg er genuint interessert i litteratur, og dette er en klassiker)
Det KAN være et kontrollbehov, men det bør ikke være det. Det kan være mange andre ting.
- Respekt for forfatteren.
- En tro på at det faktisk ikke er boken som helhet, men det å finne de små tingene i den som kan gjøre den, om ikke excellent, men i hvert fall til noe som kan gi deg noe. (ref. "Man må se flaksen som dukker opp, og ta den når den kommer.")
- Faktumet at underbevisst kan en endre holdning eller utvide perspektiv av å lese, selv om boken i seg selv kanskje ikke har den beste underholdningsverdien.
- Bredere referanse- og assosiansjonsområde til senere lesing.
Så. Screw onkelen din (eller, ikke gjør det, sånn sett), og les ut bøkene dine om du vil. Det kommer jeg til å gjøre.
Og den dagen jeg er ferdig utdannet lege skal jeg ta en prat med deg, for å konstatere at du ikke har en tvangslidelse, men bare er litterært interessert. Og vennen min, den timen skal du få gratis.