Klisse-skryt av universets aller, aller mest fantastiske mann! *klisser*

Martin...min Martin.

Jeg har universets mest fantastiske og vidunderlige mann, og jeg føler jeg aldri får sagt det nok eller kraftig nok.
Han er alt jeg kan ønske meg - som bestevenn, kjæreste, elsker og livspartner.
Han er alltid der for meg, fordi han vet at jeg trenger ham.
Han støtter meg i alt jeg gjør, så lenge det er det rette for meg.
Han prøver hardt, hver eneste dag, å gjøre meg til verdens lykkeligste jente. Og han får det til.
Han leser meg som en åpen bok, fordi jeg er favorittboka hans.
Han vet hva jeg trenger, når jeg trenger det.
Han setter pris på at vi prater mer og bedre sammen enn noen andre.
Han setter meg på plass når jeg gjør noe som ikke er bra for meg.
Han kysser meg som ingen annen.
Han ser på meg med beundrende blikk og viser at han ser opp til meg.
Han er nydelig.
Han tenker de samme tankene som meg, slik at vi iblant ikke trenger å si noe. Men vi gjør det for det fordi vi elsker å prate sammen.
Han elsker meg høyere enn himmelen.
Han får meg til å skjelve ved berøring.
Han gjør ting som holder forelskelsen min for ham sterk, hver eneste dag.
Han sier vakre ting som får meg til å smelte med tårer i øynene.
Han kjøper ofte blomster til meg, fordi han ønsker å vise sin kjærlighet til meg ved mer enn ord og handlinger.
Han er så vakker...
Han gjør meg så stolt over å få være kjæresten hans at jeg nesten blir sjalu på meg selv.
Han har tiltak og stå-på-vilje på en måte jeg aldri har sett maken til.
Han har stolthet som gjør ham til en mann og ikke lenger en gutt.
Han ser opp til foreldrene sine på en moden måte.
Han gir meg latterkramper jeg ikke visste jeg kunne få.
Og han gir meg ...andre kramper jenter kan drømme om.
Han er ufattelig kjekk.
Han tar seg av min sønn som om han var hans egen.
Han vil de samme tingene med livet som meg.
Han vil ha mange barn med meg, og syns jeg er en god mamma.
Han er stolt av meg og viser det.
Han forguder kroppen min på verdens ærligste måte.
Han er sexy...
Han utstråler en varme og sjarm som gjør meg ør.
Han smiler så glitrende at jeg glemmer tid og sted.
Han er følsom og åpen og ærlig.
Han er helt utrolig.
Han elsker å elske med meg.
Han har perfekte verdier, i forhold til meg, barn og livet generelt.
Han er flink til de tingene han kan, som å spille vakker musikk.
Han har den kroppen jeg liker aller best og jeg elsker hver del av den.
Han er min sjelevenn.
Han varter meg opp og skjemmer meg bort mer enn det som er sunt for meg.
Han har mange av de samme interessene som meg, og de vi ikke deler vil han dele.
Han skriver søte lapper til meg.
Han dikter til meg.
Han innser sine feil og mangler, selv om jeg ikke ser dem.
Han kan å kle seg og tar vare på seg selv.
Han er seg selv og har alltid vært det.
Han får livet mitt til å virke for godt til å være sant, selv om det virkelig ER en dans på roser.
Han har fridd til meg på en ordentlig måte og kan ikke vente til jeg er kona hans.
Han er herlig...
Og han er MIN Martin.

Jeg kommer aldri til å la deg gå, min kjære. For det er du og jeg for alltid! Du og jeg, Martin <3

Tanker for dagen

Ja, for det hender jo det blir noen...

Bilister
Oh MAN, jeg hater virkelig andre bilister. De er dumme. De stopper opp midt i veien, de blender meg med fjernlysene, de kjører midt i veien, de kjører sakte fordi det er MØRKT og de er nølende og DUMME. Grmf...

Jeg spiser frokost NÅ
Og det er ikke fordi jeg er lat eller ikke har andre ting jeg burde-burde gjort, men fordi jeg tok vaksina på onsdag og har vært slapp og hatt en dundrende hodepine siden da. Derfor la jeg meg igjen i morges da Martin var så snill og kjørte Adrian i barnehagen (selv om han først skulle i møte på én jobb og så jobbe den andre jobben...flinke mannen min). Og jeg våknet kvart over fire. Og skulle hente Adrian før halv fem. Ja, jeg stresset. Og har fremdeles vondt i huet. Men jeg spiser frokost nå, og håper det vil hjelpe. Nemlig.
PS: Må bare legge til at mitt hjemmebakte brød er så fantastisk godt. Pappa og svogern min har noe godt i vente, for de er sånne som kan sette pris på gode, hjemmebakte brød.

Forlover
Jeg har spurt bestekameraten min om å være forlover'n min, noe han sa ja og ble glad for. Men litt med forbehold fra min side (som jeg sa til ham selvsagt) om at siden han bor i Bergen og sjelden er her. Og det kan jo hende vi skulle finne på å gifte oss ganske snart (for vi skal bare ha en liten greie og noe stort senere...) Men hvis BR da ikke KAN, fordi han er langt unna eller ikke har råd til turen - så aner jeg ikke hvem jeg skal spørre. For man må jo ha en forlover...og det bør ikke være hvem som helst. Hadde egentlig bestemt meg for en person, men jeg ombestemte meg brått og er glad for det.... Men æsj, vrient.

"Gammelt" "familie-medlem"!
I dag ble jeg fjesbok-venn og skrev litt med min eks-ste-storebror :D Det er kult da. Har ikke snakket med ham på åresvis. Og vi var jo i "familie" ganske lenge, så det er dumt å ikke ha NOE kontakt da, syns jeg. Så ja....kult :)

Vaksine-skepsisen
Guri malla, jeg syns virkelig de skeptikerne (konspirasjonsteoretikere som skjelver i buksene eller bare er trassige) er så skrudde. Selvfølgelig tjener legene mer penger nå, fordi det er pandemi og leger er til for å redde liv! Det er ikke en konspirasjon, herregud, slutt å vær på paranoide og trassige da....vaksinen er til for å forhindre at folk dør! På samme måte som at dinosaurene faktisk eksisterte og at 9/11 faktisk var et terrorangrep.
Skal man virkelig ta sjansen på at barna våre eller oss selv dør av svineinfluensa istedet for å ta en vaksine som ikke er veldig forskjellig fra den vanlige influensavaksinen som folk har tatt i åresvis?? Nei, jeg gambler ikke med min sønns, min forlovedes eller mitt eget liv på den måten.
Og dere som er redd for kvikksølv...mengden kvikksølv i vaksinen er bare en liten promille av den mengden vi får i oss fra mat, feks fisk. Og folk har fremdeles amalgam i tenna sine, som også er en myyyye større mengde, og disse lever med plombene sine et helt liv og dør av andre årsaker.
Slutt å vær så teite da....shit, jeg føler jeg er omgitt av kjøtthuer. Kanskje lav intelligens er den nye pandemien??

Nå må jeg drikke kaffen min før den blir kald.

En fin dag, til tross...

Har tatt vaksine (og er litt uggen og har armvondt), og derfor ikke fått dratt i stallen som jeg ville og har fått ufortjent møkka-melding fra Møkka selv (første kapittel, som heldigvis er over) - så egentlig burde jeg vært sur. Skjært meg i finger'n har jeg og, da jeg egentlig kun prøvde å treffe løken (men æsj, ikke lag forskrudde bilder om sistnevnte...anbefales ikke).

Men jeg er egentlig innmari blid! :D Har jo tross alt vaksinert meg for noe som kan være farlig, og det kjennes bra - selv om jeg ikke fikk ridd gull-troll-baby-hesten og har litt vondt. Har fått mail av studieveileder, som oppmuntret meg og ga meg noen bra alternativer/løsninger. Folk har vært så ålreite mot meg i dag (helsestasjonen, butikken, barnehagen), og har tasta med tre supre folk - som innebar hyggelig middagsinvitasjon, koselig prat, forståelse og lettende ventilering! Er godt å ha bra folk rundt seg.
Møkka selv skrev til meg, men det preller igrunn litt av. Blir sint med en gang, men så bare får det meg til å innse hvor glad jeg er i de vennene jeg har NÅ og i livet mitt generelt, og ikke minst minner meg på å sette pris på min egen fornuft, dømmekraft og væremåte. Det blir så tydelig når man ser andre som behandler folk som dritt - at man selv lever etter de riktige prinsippene, og har respekt for andre - at man blir satt pris på av enten venner eller verdens beste kjærste :)

Da dør jeg ikke i år heller.

For nå har jeg tatt nøffe-vaksinen :)
Hadde egentlig tenkt å la være å ta den, heller bli sjuk og bli ferdig med det - men så fikk Martin meg til å endre mening. Det er jo dumt å risikere å bli skikkelig syk (jeg har astma) bare for å følge et prinsipp som går mer på stahet og egenrådlighet, enn fornuft. Så han ga meg streng beskjed om å ta vaksinen, for han vil ikke risikere å miste meg - samt at Adrian skulle ta den og, for han er redd for oss begge. Gode kjærstn min... Og han har jo rett. Jeg hadde blitt livredd hvis Adrian ble alvorlig syk. Så han skal få den i morgen.
Det er ikke helt den rette tida å være sta og prinsippfast når man har familie man har glad i, og det dør folk rundt om kring.

Lille, LILLE Eva...

Hahaha.......Fiskebilen var her nettopp.
Det ringte på døra, jeg åpnet og sa hei til en mann på rundt 35'ish?
Fiskemannen spør:

"Hei, har du en av foreldrene dine hjemme?"

Lille Eva:

"Eh... Hva sa du?"

Fiskemannen:

"Eller er det kanskje du som bor her?..."

Lille Eva:

"Hehe...ja."

Osv... Hallo?? Ser jeg ut som ei litta tenåringsjente eller?? Ble jo fankern meg spurt om leg her om dagen også... Blærgh.
Han fikk forresten ikke solgt noe fisk. Selv om jeg egentlig hadde lyst, for jeg vet fisken deres er bra.

Nabolaget

Skal ikke skrive veien vi bor i (man oppgir da ikke adressen sin i en blogg, vil jeg tro), men den veien og nabolaget her vi bor er så utrolig hyggelig! Folk vinker og hilser og smiler og stå i, har aldri sett makan til nabovennlighet :) (Jeg har bare sett den andre ytterkanten - oi, sa jeg det høyt? Hm...) Så når man kjører inn i den lille grenda (må man nesten kalle den), så kan man jo ikke annet enn å smile og la folk gjøre en glad av all koseligheten. *liker!*

Søtnos!

Selv om mange visstnok syns kjærstn min ser frika, skummel eller farlig ut (noe jeg ikke skjønner meg på), så er han faktisk veldig søt i varmedress! Den er selvfølgelig svart. For Martin kunne ikke ha noen annen farge på varmedressen sin enn svart, det sier seg selv.
Nusselig!

(Her skulle det absolutt vært et bilde...)

Cræpp. cræppere, CRÆPPEST!

Æsj *banner*. Føler meg så CRÆÆÆÆÆÆPP!
Greia med semesteroppgaven er jo at man skal være på gruppe hvor man skal samarbeide om å skrive en oppgave innen valgt tema. Men siden jeg bare er CRÆPP om dagen, så har jeg ingenting å bidra i gruppa slik at vi kan skrive en oppgave. Vi har utsatt den helt til nå, fordi vi har vært sløve først og fremst (til å møtes ukentlig og jobbe med oppgaven), og nå har jeg ingenting å gå på for å få gjort min del.

Så derfor har jeg drittdårlig samvittighet fordi de da er én (enda én faktisk) person færre på gruppa, og dessuten er jeg litt redd for at de er sinte på meg (noe de sikkert er) fordi jeg liker Marte og Joakim veldig godt.

Cræpp.

Jeg har fingerdiaré.

Nemlig.

Så her er noen diaré-tanker:

Studiene mine
Neeei, det går ikke så bra at det gjør no. Siden vi flytta heeelt i starten, når jeg burde hatt ro og fokus - og siden farmor døde, noe jeg har tatt ganske tungt (nei, skylder ikke på det, for da ville farmor blitt lei seg) - og på grunn av litt av hvert annet OG at jeg egentlig er litt nedfor SÅ....går det dårlig.

Tror kanskje jeg kommer til å stryke på alle 4 eksamenene, semesteroppgaven tror jeg de på gruppa mi må ta uten meg, for jeg har lik NULL å komme med foreløpig og jeg fikk ikke matte-oblig'en godkjent (får en ny sjanse, men jeg vet jo ikke hvordan man gjør oppgavene). Hu hei, for en flink student......ikke.

Så...ja, jeg får bare konte så mange ganger det trengs da! Også kanskje ta noen enkeltemner etter det? Vet a fankern jeg. Æsje...

Har sendt mail til studeveileder da, så vi får se hva hun sier...

Vær og vind
Nå begynner jeg å bli mektig lei av REGN og MØRKE... Og nei, jeg er ikke no særlig til å prate vær og vind, men nå er det så gjeldende at det må tas opp likevel.

For det første: det er ikke noe HYGGELIG med for mye regn. Jo, det kan være koselig en gang i mellom å sitte inne og kose seg når det er dårlig vær. Men ikke hver dag, da er det bare tungt.

For det andre: det er slitsomt og hemmende i forhold til ting man MÅ gjøre - ute. Feks å dra i stallen: selvfølgelig bør man dra å ri hver dag uansett vær, men...
1.  det er slitsomt å gå og hente hest på beite i dyp gjørme når man må gå LANGT for å finne hesten. Jeg vet jo hvor han er, men det er et stort beite og det er et stykke å gå til det. = tung gjørme og våt Eva.
2.  hesten er drit-sur fordi han må jobbe i regnet, noe som er fullt forståelig, for jeg er sur jeg og - og da blir det lite hyggelig å ri. Begge er kliss-våte, sure, har vann i øynene og kalde. Dårlig forutsetning for en god ridetur/treningsøkt.
- Jeg har lyst til å ri hver dag, men det funker ikke i sånt vært, og da blir jeg grinete og får dårlig samvittighet.
Andre ting, som å holde på i hagen, gå turer, leke med Adrian ute osv er heller ikke noe særlig.

For det tredje: jeg trenger LYS! Det er så deprimerende og tungt at det er så mørkt hele tida. Tror jeg skal bli med Trond til sydpolen. For man vet det er lite sol når man blir overrasket over å se den, hvis den dukker opp i noen minutter. På søndag var det bittelitt sol, rett før den gikk ned selvfølgelig (typpisk), og Martin sa dystert at han plutselig kom på hvor solbrillene hans var og at han ikke kunne huske sist han hadde de på seg på jobb. Vi hadde lagt veldig merke til sola begge to, selv om jeg var i stallen og han hjemme. Jeg syns sola burde vært en selvfølgelighet. Helst hver dag. Hvertfall bittelitt. Argh.

Griseforkjølelse og annet svineri
Jeg er redd for å få svineriet. Jeg har jo astma og tror ikke det ville vært no særlig. Også er jeg redd for at Adrian og Martin skal få det, og bli skikkelig sjuke. Så jeg tror jeg skal vaksinere meg. Men så er jeg ikke sikker, for den kan jo være litt kjip den og, med bivirkninger og sånt. Så jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre, og så er jeg redd for å bli smitta!

Venner
Jeg savner noen gode, nære venner. (ÉN ijaffal??) Er så lei av å bli dolka i ryggen, så det er litt vrient... Men alle trenger jo gode venner. Og selv om Martin er min beste venn og vi prater (mye) om alt, så trenger man innimellom vennskap utenom forholdet. Men....vrient. For de fleste folk er i utgangspunktet, på bunnen, i grunnen, innerst inne og egentlig noen skikkelig egoistiske, ondskapsfulle, uintelligente og sneversynte rasshøl/kjøtthuer. Neeeeida, jeg har aaaaldri blitt brent. Eh, jo.

Humor'n
Jeg tror jeg har mista humor'n min? Hvis den kan regnes som en ting, hvertfall litt akkurat nå? Tror jeg har lagt'n fra meg et eller annet sted. Eller kanskje det bare er sånn man blir når man er nedfor, sliten, trøtt og litt angstete (hvis det kan være et ord, hvertfall litt akkurat nå). Føler meg som en liten, puslete fugleunge som ikke får vingene sine til å gjøre det de skal gjøre, og dermed blir sliten og rar.

Guri, nå må jeg bare publisere.

Litt av hvert!

Herrejemmeni, i dag har jeg truffet på to avsluttede kapitler. Det ene er jeg glad er over, mens det andre ble jeg bare litt skuffa over. Kapittel to snakket til meg, men var kaldt og lite imøtekommende. Litt skuffa over det. For det trenger ikke å være sånn (i motsetning til første kapittel)... Men så gjelder vel kanskje nederste del av forrige innlegg i dette tilfellet også *sies med sur stemme*.
Og ingen skjønner sikkert hva jeg babler om, men det er bedre enn at jeg plaprer løs med navn og diverse detaljer eller??! Selv om jeg gjerne skulle gjort det. For noen fortjener galle (hvertfall første kapittel).

Hvorfor klarer ikke jeg å sove når jeg legger meg først? For jeg burde sove nå, lider av søvnmangel og er veldig sliten, men jeg greier ikke å sove før vi er to i senga og huset er uten lyder. Bæsj.

Jeg har fått fire Biedermeyer-stoler (skrives det sånn tro?) i dag, fra 1880. Fine stolene.

ÆSJ! Surr i huet. Bare rot og tull. Kanskje muligens jeg er litt irri. Mhm...

En litt dårlig dag...men

den ble jaggu på en måte "oppmuntret" litt da jeg så noe skikkelig stygt istad :)
Nok om det.

Eller apropos egentlig:
Ved enkelte konflikter er det alltid noen som IKKE klarer å se at de selv utelukkende er problemet, at det ikke er alle andre og at det er deres egen skyld at de til slutt står helt alene.
Trist for dem.

Nok en fin dag med familien min <3

Martin, Adrian og jeg har vært i barnehagen i dag, og matet 5 små og søte kaniner, 4 høner og 1 hane og en katt. Koselig! Også har vi ryddet litt ute (hjemme), spist lunch med egg som vi fikk fra hønene og generelt hatt en veldig hyggelig dag :)
Adrian er litt forkjøla stakkar, men i fin form da, så nå er det koselig å slappe av litt inne. Jeg skal lese litt...handlingsplan for økologisk landbruk (15%-målet) for å være eksakt. Ikke helt det jeg er mest interessert i å lese, men man bør vel kanskje få denne hersens semesteroppgaven i havn snart.

Jeg har forresten verden beste kjærste! Mulig jeg har sagt det før? ;) Men guri malla for en flott mann jeg har funnet meg... Vært sammen i 10 mnd ca og har det fremdeles så utrolig godt sammen. Man har jo alltids noen dårlige dager nå og da, men vi klarer alltid å være et godt team og det er herlig. Dessuten er han en slik stepappa som man bare kan drømme om, og det er jo veldig viktig for meg.
Elsker deg så sinnsykt, Martin-min! :D
Og jeg gleder meg til vi skal gifte oss - og det blir antakelig ikke sånn kjeeeempelenge til. Da er det bare baby og huskjøp som mangler :)

Ønskelisten min er forresten oppdatert - sånn for de av dere som vil få bruk for den ;)

Det snør!

Rettelse: det snøDDE. Kom et tynt lag, og så sluttet det igjen. Typpisk. Og jeg som ønsket meg snø og syns det var så deilig at det kom litt.

Har egentlig barnefrihelg, men så har vi dyre-helgevakt i barnehagen + karneval-barnebursdag på søndag - så derfor blir han hjemme i helga likevel. Og det er jo koselig! Blir kos å dra i barnehagen i morgen og søndag og stelle med kaninene, hønene og "Panter'n" :D
Også skal vi sikkert en tur i stallen; jeg for å ri; Martin og Adrian for å snekre :) Ah, hva mer kan man egentlig ønske seg enn koselige helger sammen med verdens mest fantastiske familie!

(PS: Tina - beklager hvis jeg har orddelingsfeil, skjønte plutselig ikke hva jeg drev med...haha... :) Rett meg hvis du gidder, jeg liker jo ikke å skrive feil!)

*smiler og er glad*

I dag senket vi urna til farmor

Jeg var veldig usikker før vi dro til kirkegården, følte meg rar og visste ikke hvordan jeg kom til å reagere. Men det gikk veldig fint. Var bare pappa og jeg, og det var ikke veldig trist og dystert som nok mange opplever det som. Trist - selvsagt. Men også ganske upersonlig. Man bare heiser en metall-urne ned i et hull i bakken og fyller jord oppå. Ferdig.

Men det blir fint når gravsteinen kommer på plass og man kan holde det litt fint der. Det blir godt å ha et sted man kan besøke henne på... Et sted for ettertanke, mimring og ro.

Enkelte kan brenne i helvete

-Enten bare bittelitt eller VELDIG.
Noen av rent hat (brenne veldig) og andre av pur irritasjon (bittelitt).

Hat
Det er ikke mange jeg virkelig hater da, det skal sies (ca 3!). For jeg er ikke en spesielt hatsk person - derimot er jeg ganske tilgivende og naiv til tider. Og selvsagt er dette noe jeg brenner meg på, gang på gang. For verden er jo full av idioter, enten det kommer av uintelligens eller ondsinn.
Jeg hater manipulerende og kontrollerende folk. De som ikke lar deg være seg selv, de som lever i en fantasiverden og tror alt dreier seg rundt dem. Og alltid lager BRÅK! De kan dra seg ned til helvete og ligge der og dampe på en glødende helvete-stein eller noe. Hva skal vi med sånne...

Egoisme
Jeg er FOR at mennesker skal ha en viss egoisme, en sunn egoisme i form av å ta vare på seg selv og sine interesser. Men jeg er så fryktelig MOT folk som til stadighet tråkker på andre, presser andre ned for å heve seg selv, og ikke klarer å ha noen som helst omtanke og empati for andre enn selv selv. Disse er ofte klagete, syyyytete og fryktelig irriterende.
Disse menneskene kan brenne seg littegrann. Ikke fordi jeg hater de, men fordi de irriterer, og godt kunne få seg en smekk. Men de hadde sikkert ikke forstått hvorfor (for disse er ofte ikke så smarte), så det hadde kanskje vært bortkastet varme. Men gøy for det.

Det er muligens dette som er grunnen til at jeg ikke har så mange nære venner, selv om venne/bekjent-kretsen er stor. Kanskje jeg krever for mye av folk. Nei, egentlig gjør jeg ikke det heller. Jeg bare krever at de ikke er onde, irriterende, for egoistiske eller dumme. Og det er faktisk vanskeligere enn man kan tro, å treffe mennesker som ikke er under de kategoriene... Noen er det selvsagt, og de setter jeg stor pris på. Men ærrrgkh - jeg er så lei av å bli skuffa, såra og lei av dårlige venner. Kan de ikke bare holde seg unna i utgangspunktet - så jeg slipper å ha troen på de med det naive hodet mitt??...

Men det positive med det er at de som er i hat-kategorien, er good-riddens. Man har det bedre uten dem, og det eneste som er kjipt er at man har kastet bort tid på dem, enten det er ett eller ti år.
Irritasjonsfolka er det værre med. De må man nesten bare overse, så forsvinner de vel av seg selv. For her nytter det ikke å krangle eller diskutere. Ikke at det gjør det med de man hater heller, men de forsvinner kjapt. Så man må bare distansere seg, har jeg funnet ut. Og det er vel og bra det. Men så blir det irriterende at man kanskje ikke får sagt hva man er irritert over, fordi man ikke gidder. Selv om egentlig burde man gi irritasjonen/problemet over til den det gjelder, så man blir ferdig med det.

Ja, jeg er muligens litt irritert om dagen, når det gjelder venner (les:konkrete bekjente). Og jeg prøver å la det være, men så er det jo faktisk sånn at man trenger venner (les:GODE venner).

Kanskje man bare skal bytte ut noen???!
JA!

Joda, jeg leser...

men jeg kjeder meg også, så da må man gjøre noe ufornuftlig sånn litt innimellom...
Leser "The vanishing face of Gaia" av James Lovelock. Når jeg egentlig syns jeg har endel annet å lese som er viktigere. Som eksamenspensum! Grmf...
Har savnet bloggen min litt jeg! Men her ER den jo, og har vært hele tida! Yey :)

Når man skal studere...

OG gjøre det bra på både oblig'er og eksamener, så kan man IKKE:
1. ha familie
2. ha venner og et sosialliv
3. bli syk
4. være sliten
5. ha et liv hvor det skjer ting, hvertfall ikke ting som flytting, dødsfall og andre kriselignende hendelser
6. sove tilstrekkelig
7. drive med hobbyer eller sport

og jeg syns det suger bittelitt.

Er ikke så flink til å blogge om dagen...

Men skal prøve å skjerpe meg. For jeg har fremdeles blogge-tankegangen; som sier "dette kan jeg skrive om i bloggen" el.l. når det skjer noe som er verdt å skrive om. Eller ikke.

Farmoren min døde på fredag... Hun hadde Alzheimers og ble flyttet på sykehjem for et halvt år siden (eller noe sånt?), og i forrige uke ble hun betydelig dårligere i form at drypp og hjerteflimmer. Så farfar, pappa, onkelen min og litt jeg har byttet på å sitte "vakt" hos henne, noe som er en spesiell opplevelse i seg selv. Jeg satt hos henne på torsdag (tror jeg, går litt surr i dagene), og da var hun delvis klar. Hun klarte å si et par ord, og kjente oss igjen, spesielt farfar. Men på fredag var hun mye dårligere, og kun lå og slet med å puste.
Skal ikke gå inn på for mange detaljer, men jeg vil få med at jeg sang "Summertime" (Gershwin) for henne helt på slutten, hvor det rant en tåre nedover kinnet hennes. Og det hadde ikke gjort det tidligere, derfor velger jeg å tro at hun hørte meg og at det rørte henne...sykepleieren sa også at hun mest sannsynlig hørte oss, selv om hun ikke responderte noe særlig.
Jeg satt sammen med henne når hun ble borte, og det var både hjerteskjærende og fint. Holdt henne i hånden og strøk henne på håret, og hjalp henne over på den andre siden, hvis man kan beskrive det slik... Sykepleieren satt der med meg, så jeg var ikke helt alene heldigvis, men ... Ja, jeg vet ennå ikke helt hvordan det skal beskrives å se en person som man delvis har vokst opp hos, dø...det er foreløpig litt ubeskrivelig.
Men det er vanskelig å få bildene ut av hodet. Og jeg tenker på henne hver eneste dag og savner henne. Begravelsen er på fredag, og det gleder jeg meg litt til...man får en slags avslutning på det, man får sagt ordentlig farvel og det er noe man trenger etter man har mistet noen.
Farmor har hvertfall levd et fint og langt liv, og det er godt hun slapp å ha det vondt lenge. Og hun har satt dype spor, for noe mer fantastisk og godhjertet menneske må man lete lenge etter.

Ting blir bare bedre og bedre, til tross for litt stress :)

Ja, nå har jeg begynt på UMB, trives foreløpig veldig godt :) Det er mye informasjon og mye nye vitenskapelige termer, som må prentes inn, men utrolig interessant og gøy! Har valgt emne og gruppe til semesteroppgaven, som vi skal begynne med nå (egentlig hehe) og om en uke begynner det opp flere fag. Til nå har vi kun hatt Energi, miljø og naturressurser, og i høstsemesteret skal vi også ha matte, ex-phil og juss.

Vi har også vært på ekskursjon allerede, til Gjøvik, med besøk til Hafslund, renseanlegg, bioforskningssenter, Internasjonalt forskningsinstitutt for energi- og nukleærteknologi, Mammuthus - geologisk museum og vannkraftverk. Spennende og koselig tur!

Og det som er så bra med det hele er at jeg har bestemt meg for å fortsette på Fornybar Energi (og ta master), og så se etterpå om jeg skal bygge på med noe ingeniørutdannelse eller noe annet. Eller ikke; for jeg får en veldig tverrfaglig utdanning, som jeg kan bruke til veldig mye innenfor energi, miljø og andre naturvitenskaplige fag. Så det kan blir veldig gøy og spennende, det :)

Lukas trenes annenhver dag nå, for han er i så dårlig form at jeg ikke vil presse ham for hardt i starten. Men han svetter og står på når vi er på tur (en times tid som regel), klatrer tappert i terreng, selv om han sliter litt med de svake musklene sine, og altfor mye overflødig fett. Jeg begynner å synes det er litt kjipt at det kun er sauer der nå, for han trenger tydelig selskap av andre hester, men jeg får smøre meg med tålamot :)


Martin, Adrian, Qila, Kjell Elvis og Kasper flytter om noen dager, noe jeg stresser litt med fordi vi ikke har pakket en brøkdel ennå. Men det blir veldig bra. Jeg gleder meg som en liten unge til masse plass, stor (privat!) hage, jakusssi på terrassen, to bad (det ene med dobbel dusj og dobbelt boblebadekar, noe som er snedig siden vi alltid dusjer sammen :D), stor peis i den ENE stua, treetasjers jøtulovn i den andre stua, og deilig kjøkken med frokostbar og innegrill......... Sukk og stønn og hikst; er det rart vi gleder oss!!!

Nå sitter jeg på UMB, og har ikke forelesning før 2. Og har snart ikke mer batteri på den søte, men teite mini-acer'n min. Marte-mor kommer vel etterhvert, så jeg får lese litt i min store, tunge "Environmental Science" når jeg har sjansen. Mye lettere å sitte her og lese enn hjemme gitt, hvertfall før vi får flytta!

Tata :)

Men SÅ ordnet alt seg!

For når ting går så på tverke som det har gjort med oss; må ting gå oppover på et visst punkt, noe det nå har gjort... Puslespillet driver og fikser seg selv :)

- Vi har funnet leilighet. Østliveien 10 i Drøbak, stor enebolig med digge fasiliteter.... Perfekt for oss. Litt dyrere enn vi er vant med, men absolutt overkommelig. Og så deilig hus!! :D Så vi flytter dit 1. september :)

- Vi har fått oss hest, noe som var veldig nødvendig for meg. Fordi jeg savnet hest rett og slett, og jeg har det mye bedre da. Fikset stallplass ganske raskt, utegangsstall i Drøbak, bare noen hundre meter fra huset vi skal flytte til! Koselig stall, bra turmuligheter (bare jeg blir kjent hehe) og veldig hyggelige folk (som eier gården), noe som nesten er viktigst. Skal ha litt stallansvar der etterhvert også, noe jeg trives veldig godt med. Håper bare vi får inn noen flere hester/folk der etterhvert, siden jeg er den eneste der foreløpig.

Hesten heter Lukas, er en 5 år gammel fjordingvallak som er veldig god og søt! Har bare hatt ham en liten stund, men begynner allerede å bli veldig, veldig glad i klumpen "min". Ja, for vi har ham bare på helfór - eieren er ei jente jeg har jobbet for tidligere (hvor jeg også kjøpte min første hest, som også var fjording). Dette er perfekt, for hun vet at hesten vil ha det bra og jeg vet at han har blitt behandlet bra osv.
Lukas kan ikke så mye, så vi er foreløpig bare en vinglete og "omfangsrik" tur-ekvipasje :D Ja, Lukas er noe tjukk etter beitesesongen, og han er en veeeeeldig sulten gutt....hihi.....men han har allerede strammet seg opp betraktelig, og blitt mer lydig - så det er bare FLOTT! :) *veldig fornøyd*

- Siste tingen som er bedre enn noe annet, er at jeg kom inn på UMB likevel! :D Kom ikke inn på førstevalget da (som var Grunnstudium, forberedende år), men Fornybar Energi (Bachelor). Og det er egentlig helt smashing det også. For da kan jeg skreddersy timeplanen min med fag slik at jeg faktisk sparer et helt år!
Altså; Jeg skal ta siv.ing. utdannelse innen miljøfysikk og fornybar energi. Og for å komme inn på dette 5-årige masterprogrammet, må jeg ha matte r1+r2 og fysikk 1. Derfor skulle jeg ta Grunnstudium først. 1+5= 6 år på UMB.
Men nå!- tar jeg matte og fysikk på Fornybar Energi + så mange av de fagene de har på 1. året på siv.ing. som da gjør at jeg mest sannsynlig kan gå rett over på 2. året på siv.ing. 1+4=5 år! See?? :)

Så nå har vi nytt hus, hest og jeg blir student på universitet (*STOLT* for det hadde jeg aldri trodd) ! Jeg begynner faktisk på UMB på fredag allerede, det er bare noen dager til.....herregud og spent, nervøs og glad jeg er :D

I dag har Martin og jeg vært sammen et halvt år, i går hadde vi vært forlovet i 3 mnd. Og vi har det så utrolig bra sammen, passer som hånd i hanske :) Sier litt at vi ikke har kranglet en eneste gang siden vi ble sammen, og er nyforelska og teite fremdeles hihi :)

Ja, det var dagens oppdatering. Jepp. :)