lørdag 2. juli 2011
Umodne, teite menneske
Har en gammel "fiende", eller hva man skal kalle det for noe. Hehe...teite greier, men uansett. Jeg gir egentlig veldig blaffen i henne, men jeg må jo smile litt når, i det hun går forbi meg og sønnen min på en hagefest vi var på, tydelig setter nesa i sky på en sånn hoven, snøftete måte og stråler ubehag av typen huhh-jeg-later-som-jeg-ikke-ser-deg-for-du-er-så-dust-blikk. Er det da jeg skulle sagt: Næmmen HEI!!! DÉT var lenge siden!!! og glise overdrevent??? Hehe. Nei, det ville kanskje vært litt barnslig tilbake eller.. ;)
Søplehund
I dag gikk den gamle surrebikkja mi amok på søpla mens vi var borte litt. Hun er alltid grei, hun er rolig når vi er borte og er bare rolig og snill. Men i kveld var søpla utover hele kjøkkengulvet...NICE! Hva er poenget med det da? Etter så mange år uten rampestreker? Hun er 11 år, og gnagde kanskje over én ledning og spiste et par truser da hun var ung.. Hva skjedde i dag liksom? ..rare greier. Æsssj.
Frp-kommentatorer på diverse nettaviser
Herrejemmeni - jeg blir helt rystet iblant over hvor mange dumme, fordomsfulle, generaliserende og onde høyreekstreme kjøtthuer det finnes! Dvs som det virker som finnes. For det er det inntrykket jeg får når jeg leser kommentarene på feks Dagbladet. Syter og klager om at vi har kommunistregjering, for mye innvandrere, dårlig rettssystem osv osv... Skremmende!!! Vi har det jo faktisk veldig godt i Norge da?? Norge og Canada ble for et par år tilbake kåret til verdens beste land å bo i! Jeg føler det så trygt å bo her, kunne ikke bodd noe annet sted... Jeg gidder ikke å gå inn på de forskjellige temaene, det blir bare for dumt... Ta med dere skrukka Siv Jensen og kjøp dere time-share på Gran Canaria. Gah. IQ er en fin bil!
søndag 6. februar 2011
Åh... LYKKE!
Nå kan jeg snart fortelle at livet er perfekt - tenk det! Vært lite blogging i det siste; jeg har simpelthen ikke hatt tid. For noen uker siden sa jeg at nå er livet veldig godt, og det eneste som mangler er et nytt sted å bo, helst småbruk i skogen, siden vi mistrives her vi bor nå og må flytte uansett.
Gjett hva? :)
Men først de andre vidunderlige tingene: superhest, superektemann, supersønn nr. 1 og verdens nusseligste lille supersønn nr. 2 som har ankommet friluft!
Ja, altså - 4. november trøkka jeg ut min andre hjørnesofa. Litt større enn nr1 (nesten 4,3 kg!), men Ask poppet ut i en fei :) Kjapp og veldig grei fødsel, hurra :D Rakk ikke å bli sliten engang! Og han er så nydelig...rolig, ekstremt blid og veeeeldig søt....sukk. Og mammadalt da, litt som borrelås. Men det er jo bare koselig :) Så vi ammer og koser oss værre.
Nr. 1 er blitt stor gutt. Adrian har gått et halvt år på skolen alt og er så flink! Nå kan han lese og hoderegne, helt supert. 6-årstrassen tror jeg snart er på vei over også, så det er mye hyggeligere og roligere i heimen. Store, gode gutten min.
Mannen min. Herlighet - hva har jeg gjort for å fortjene en så god, flink og herlig mann?? Jammen kjekt at jeg gifta meg med ham gitt! Vi er verdens beste team, enkelt og greit. Og nå etter fødselen har han vært helt utrolig... Han fikk jo ikke noe permisjon (siden jeg var 50%-student), men han har stått på som en gud og jobbet lange, tunge arbeidsdager, innimellom kjørt Adrian på skolen først, og tatt stallen i minst en mnd helt alene + mye husarbeid og annet. Skjønner nesten ikke at han overlever. Men han er den perfekte familiemann og bare står på, okke som :) Han fortjener en medalje!
Også har vi Odin, min nydelige svarte dølahingst. Som nå er ferdig nedbetalt og heeelt vår :) Han er blitt 2-åring nå og er så fin og god! Han skal innkjøres snart, hvertfall iløpet av våren og forhåpentligvis på hingsteutstilling. Martin håndterer ham masse og Ask er med meg i stallen nesten daglig. Er så glad i ulldotten min!
Og sist men ikke minst!!: vi har funnet et nytt sted å bo! Og ikke bare hva som helst... Et drømmested.
Vi har funnet et lite gult hus, på en gård, laaangt inni mørke skauen, men i en lysning med vakker utsikt. Gammelt hus som lukter vedfyring og hyttekos, med 3 soverom og 3000 mindre i leie enn vi betaler nå! Og det er hester der, så vi kan flytte Odin dit etterhvert hvis vi vil. Kan det bli bedre??? Vi flytter allerede 19. februar :D *jubler*
Odin blir nok der han er en stund til da, for han har en hingstekompis som er like gammel, mye sunn kontakt med hopper og en varm stall å stå i om natta. Dessuten syns vi det er koselig, og trygt og nyttig, å være en del av et stallmiljø - og vi trives så godt med Kari & co :) Ikke blir det så fryktelig mye billigere å ha han hjemme heller.
Er det ikke flott! Det eneste som manglet er nytt bosted og litt bedre råd (selv om absolutt klarer oss fint!), og nå får vi begge deler. Hvem er det som mener man ikke kan få i pose og sekk liksom!? Hohooo!
Det er bare èn eneste ting som er "kjipt" nå, men det har vi så og si fått ordnet opp i, og da er et egentlig bare godt å få saken ut av verden - en gang for alle. Det vil kanskje ta tid, men vi har alliert oss, så det blir bra til slutt. Kan ikke si hva det gjelder, men uansett. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!
*smiler lykkelig*
Gjett hva? :)
Men først de andre vidunderlige tingene: superhest, superektemann, supersønn nr. 1 og verdens nusseligste lille supersønn nr. 2 som har ankommet friluft!
Ja, altså - 4. november trøkka jeg ut min andre hjørnesofa. Litt større enn nr1 (nesten 4,3 kg!), men Ask poppet ut i en fei :) Kjapp og veldig grei fødsel, hurra :D Rakk ikke å bli sliten engang! Og han er så nydelig...rolig, ekstremt blid og veeeeldig søt....sukk. Og mammadalt da, litt som borrelås. Men det er jo bare koselig :) Så vi ammer og koser oss værre.
Nr. 1 er blitt stor gutt. Adrian har gått et halvt år på skolen alt og er så flink! Nå kan han lese og hoderegne, helt supert. 6-årstrassen tror jeg snart er på vei over også, så det er mye hyggeligere og roligere i heimen. Store, gode gutten min.
Mannen min. Herlighet - hva har jeg gjort for å fortjene en så god, flink og herlig mann?? Jammen kjekt at jeg gifta meg med ham gitt! Vi er verdens beste team, enkelt og greit. Og nå etter fødselen har han vært helt utrolig... Han fikk jo ikke noe permisjon (siden jeg var 50%-student), men han har stått på som en gud og jobbet lange, tunge arbeidsdager, innimellom kjørt Adrian på skolen først, og tatt stallen i minst en mnd helt alene + mye husarbeid og annet. Skjønner nesten ikke at han overlever. Men han er den perfekte familiemann og bare står på, okke som :) Han fortjener en medalje!
Også har vi Odin, min nydelige svarte dølahingst. Som nå er ferdig nedbetalt og heeelt vår :) Han er blitt 2-åring nå og er så fin og god! Han skal innkjøres snart, hvertfall iløpet av våren og forhåpentligvis på hingsteutstilling. Martin håndterer ham masse og Ask er med meg i stallen nesten daglig. Er så glad i ulldotten min!
Og sist men ikke minst!!: vi har funnet et nytt sted å bo! Og ikke bare hva som helst... Et drømmested.
Vi har funnet et lite gult hus, på en gård, laaangt inni mørke skauen, men i en lysning med vakker utsikt. Gammelt hus som lukter vedfyring og hyttekos, med 3 soverom og 3000 mindre i leie enn vi betaler nå! Og det er hester der, så vi kan flytte Odin dit etterhvert hvis vi vil. Kan det bli bedre??? Vi flytter allerede 19. februar :D *jubler*
Odin blir nok der han er en stund til da, for han har en hingstekompis som er like gammel, mye sunn kontakt med hopper og en varm stall å stå i om natta. Dessuten syns vi det er koselig, og trygt og nyttig, å være en del av et stallmiljø - og vi trives så godt med Kari & co :) Ikke blir det så fryktelig mye billigere å ha han hjemme heller.
Er det ikke flott! Det eneste som manglet er nytt bosted og litt bedre råd (selv om absolutt klarer oss fint!), og nå får vi begge deler. Hvem er det som mener man ikke kan få i pose og sekk liksom!? Hohooo!
Det er bare èn eneste ting som er "kjipt" nå, men det har vi så og si fått ordnet opp i, og da er et egentlig bare godt å få saken ut av verden - en gang for alle. Det vil kanskje ta tid, men vi har alliert oss, så det blir bra til slutt. Kan ikke si hva det gjelder, men uansett. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!
*smiler lykkelig*
lørdag 5. februar 2011
Kommentar som trenger kommentar (elns)
Jeg har fått en kommentar på innlegget mitt "Dustedag", et gammelt syteinnlegg. Kommentaren er også ganske gammel, men jeg ville bare kommentere den likevel. Og siden den er gammel får den et helt eget innlegg, heldiggrisen.
Vel.. For det første var dette et sutreinnlegg, noe jeg også skriver i innlegget. Og jeg var gravid, trøtt pga seriøs søvnmangel og jeg har faktisk ikke så mange virkelig gode venner, så det er jo reelt. Jeg har lest gjennom innlegget igjen, og ser ingen grunn til at dette skulle skremme bort de vennene jeg har ?.. For jeg forteller dem ikke hvor fæle de er, jeg forteller bare hvordan jeg føler meg den dagen - og at jeg egentlig savner å ha dem rundt meg. Og da vil de også forstå at jeg ønsker å få besøk, og ikke at jeg vil sitte og surmule mens de er på besøk. Det ville jo vært lite taktisk av meg... Og min beste veninne vet dette. Jeg er dessuten mer interessert i hvordan hun har det enn å syte om meg selv - jeg vil jo ha det hyggelig med mine venner.
Og nei, jeg hadde ikke besøkt henne, fordi hun har katt som jeg er allergisk mot.. Så det er heller ikke et godt poeng. Dessuten fikk jeg koselige tilbakemeldinger fra flere bekjente som forsto meg, så da kan det ikke bare ha hatt negativ virkning.
En ting til...sarkastiske, "velmenende" smilefjes etter en slik kommentar er fryktelig usympatisk. (Og hvis du er den jeg mistenker, så stemmer jo det ganske bra.)
=D
"Kan tenkes at du skremmer vennene dine bort ved å fortelle de på denne måten hvor fæle de er? Har du besøkt de? Jeg hadde i alle fall ikke hatt lyst til å ta opp kontakten igjen hvis jeg visste at alt jeg ville få var surmuling! :)"
Vel.. For det første var dette et sutreinnlegg, noe jeg også skriver i innlegget. Og jeg var gravid, trøtt pga seriøs søvnmangel og jeg har faktisk ikke så mange virkelig gode venner, så det er jo reelt. Jeg har lest gjennom innlegget igjen, og ser ingen grunn til at dette skulle skremme bort de vennene jeg har ?.. For jeg forteller dem ikke hvor fæle de er, jeg forteller bare hvordan jeg føler meg den dagen - og at jeg egentlig savner å ha dem rundt meg. Og da vil de også forstå at jeg ønsker å få besøk, og ikke at jeg vil sitte og surmule mens de er på besøk. Det ville jo vært lite taktisk av meg... Og min beste veninne vet dette. Jeg er dessuten mer interessert i hvordan hun har det enn å syte om meg selv - jeg vil jo ha det hyggelig med mine venner.
Og nei, jeg hadde ikke besøkt henne, fordi hun har katt som jeg er allergisk mot.. Så det er heller ikke et godt poeng. Dessuten fikk jeg koselige tilbakemeldinger fra flere bekjente som forsto meg, så da kan det ikke bare ha hatt negativ virkning.
En ting til...sarkastiske, "velmenende" smilefjes etter en slik kommentar er fryktelig usympatisk. (Og hvis du er den jeg mistenker, så stemmer jo det ganske bra.)
=D
søndag 22. august 2010
Shoppe-/ønskeliste BABY
Ting vi mangler! Sånn for dem som lurer lism.
Bilsete 0-13 kg
Barnevogn
Myggnett+ regntrekk
Stelleveske
Lammeskinn
Stellepute
Vaskekluter
Gulpekluter
Madrass til sprinkelseng
Dyne 80x100
Sprinkelsengekant
Uro (over senga)
Tisselaken
Ullklær Str 68
NB! Babyklær uten hette.
Myggnett
Lammeskinn
Dyne 80x100
Sprinkelsengekant
Uro (over senga)
Tisselaken
Ullklær Str 68
NB! Babyklær uten hette.
fredag 13. august 2010
Drittttttlei
Jupp. Men kan jeg blogge om HVA?? Neida, det kan jeg ikke. Men jeg kan godt beskrive hva jeg føler for no, så kan alle som leser hygge seg med sine langt bedre følelser.
Først noen substantiv : hat, sinne, frustrasjon, avsky, fortvilelse, bekymring, forbannelse, forsurning, skuffelse, frykt og litt mer hat.
Så noen adverb: hatsk, trist, sliten, lei, kvalm, oppgitt, ildsint, vred, forferdet. Og litt mer hatsk.
Nemlig. Og i og med at "dette her" stort sett er i tankene mine hele tida, så har jeg lite annet å blogge om. Sånn bortsett fra at jeg ikke har sovet normalt på over 3 uker. Kjekke dager for tida. *himler med øya*
Først noen substantiv : hat, sinne, frustrasjon, avsky, fortvilelse, bekymring, forbannelse, forsurning, skuffelse, frykt og litt mer hat.
Så noen adverb: hatsk, trist, sliten, lei, kvalm, oppgitt, ildsint, vred, forferdet. Og litt mer hatsk.
Nemlig. Og i og med at "dette her" stort sett er i tankene mine hele tida, så har jeg lite annet å blogge om. Sånn bortsett fra at jeg ikke har sovet normalt på over 3 uker. Kjekke dager for tida. *himler med øya*
søndag 8. august 2010
onsdag 4. august 2010
Dustedag
Jeg er skikkelig trøtt og sliten siden jeg har sovet så lite på to uker elns. Og når jeg først sover, så er halve dagen borte. I dag slo det meg at det kun har vært mine foreldre som har kommet på besøk for å se hvordan jeg har det og hvor stor magen min har blitt. Hvem bryr seg om at Eva har baby i magen liksom. Og derfor syns jeg at ordtaket "gutter kommer og går, venner består" er et dustete ordtak, for det stemmer jo ikke at venner består. Det burde heller være "familie, barn og mann er alt man har, venner bryr seg egentlig ikke". Jeg har ikke hatt venner på besøk (som er her for å treffe bare meg) siden i vinter. Før jul muligens? Kanskje det er hormonene som snakker, kanskje jeg legger opp til det selv fordi jeg er litt asosial og syns drekking og festing er teit og egentlig syns fremmede folk er like irriterende og teite som snegler og ikke akkurat tar så mye kontakt med folk selv. Men samme kan det vel være - jeg syns det er kjipt å ha så få venner. Som bryr seg. Eller kanskje jeg egentlig prøver å innse at det er realitet og at jeg ikke bør tenke på det? Jeg har én eneste god venninne, men hun har jeg ikke sett altså siden i vinter. Og jeg er ikke sikker på om verdiene våre er i nærheten av hverandre, at det kanskje er derfor - jeg vet ikke.
Poenget er ...nei, jeg har ikke noe godt poeng. Jeg er molefonken og bittelitt ensom og kjedsom. Og sytete.
Poenget er ...nei, jeg har ikke noe godt poeng. Jeg er molefonken og bittelitt ensom og kjedsom. Og sytete.
tirsdag 3. august 2010
Akkurat nå
skal jeg til og lage taco. Sen middag.
Også har jeg halsbrann, festlig.
Har installert EndNote i forsøk på å være en flittigere student.
Og fikset mailklient på studentmailen min og VPN-nettverk til UMB, som jeg ...sikkert får bruk for.
Martin kom akkurat hjem med en fin kiste, som var litt shabby chic-aktig, så det var jo stilig.
Også har jeg bestemt meg for å endelig lese "Eat, pray, love" som har stått i bokhylla mi en stund.
Og jeg har au i øreflippen min som jeg driver å utvider (for siste gang?) til 8mm.
Jepp. Det er meg akkurat nå, sånn give or take 5 min.
Også har jeg halsbrann, festlig.
Har installert EndNote i forsøk på å være en flittigere student.
Og fikset mailklient på studentmailen min og VPN-nettverk til UMB, som jeg ...sikkert får bruk for.
Martin kom akkurat hjem med en fin kiste, som var litt shabby chic-aktig, så det var jo stilig.
Også har jeg bestemt meg for å endelig lese "Eat, pray, love" som har stått i bokhylla mi en stund.
Og jeg har au i øreflippen min som jeg driver å utvider (for siste gang?) til 8mm.
Jepp. Det er meg akkurat nå, sånn give or take 5 min.
lørdag 31. juli 2010
"Det tapte symbol"
Ferdig med den. Og joda; den var bra den. Jeg har ikke vært lei en eneste gang, og har lest jevnt og trutt og ganske mye hver dag. Det tyder jo på at den var spennende og fengende. Men jeg må si den var litt vel lik forgjengeren. Dan Brown har skrevet nesten nøyaktig det samme, om det samme plottet, bare at han har byttet ut Da Vinci med frimurermysterier. Litt vel likt. Men absolutt bra bok allikevel.
onsdag 28. juli 2010
iBok er gennialt
Ja, for nå får jeg kjøpt en brukt mattebok til 120 kr som jeg ellers måtte betalt rundt 300 for. Og den befinner seg i Ås, noe som jo er litt praktisk.
Og nei...jeg er fremdeles ikke ferdig med math100, så jeg skal ta forkurs i matematikk også for å ha en litt bedre sjanse til å faktisk stå på eksamen. Så derfor trenger jeg "På talefot med matematikken". Skyt meg.
Og nei...jeg er fremdeles ikke ferdig med math100, så jeg skal ta forkurs i matematikk også for å ha en litt bedre sjanse til å faktisk stå på eksamen. Så derfor trenger jeg "På talefot med matematikken". Skyt meg.
Skandiabanken forts.
"Hei, Eva ... ... Du betaler ingen årsavgift på et sperret kort og det koster heller ingenting å ha en konto i Skandiabanken. Du betaler derfor ingenting slik kontoen står i dag. Kundeforholdet får vi ikke avsluttet får utløpsdatoen på kortet er utgått. Vennlig hilsen et annet kjøtthue."
Det var svaret jeg fikk. Jeg syns ikke det høres lovlig ut!!! Spesielt ikke når jeg da sjekker det berømte debetkortet og oppdager at det faktisk er helt nytt (ubrukt tilogmed!) og ikke utløper før august 2012! Så det vil altså si at jeg MÅ være kunde hos disse drittfolka i hele to år, helt uten å ha noe valg. Det lukter mugne muffins. En trøst er jo hvertfall at jeg ikke må betale noe, men den er meget mager. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er ikke kortet aktivert engang - det må være derfor de har sperret det.
Dobbeltæsj.
Det var svaret jeg fikk. Jeg syns ikke det høres lovlig ut!!! Spesielt ikke når jeg da sjekker det berømte debetkortet og oppdager at det faktisk er helt nytt (ubrukt tilogmed!) og ikke utløper før august 2012! Så det vil altså si at jeg MÅ være kunde hos disse drittfolka i hele to år, helt uten å ha noe valg. Det lukter mugne muffins. En trøst er jo hvertfall at jeg ikke må betale noe, men den er meget mager. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er ikke kortet aktivert engang - det må være derfor de har sperret det.
Dobbeltæsj.
lørdag 24. juli 2010
Skandiabanken drives av kjøtthuer
Jeg har endelig betalt ned kredittkortet mitt i Skandiabanken. Har 0,18 kr. der nå, og vil avslutte kontoen fordi jeg bruker Ya-Bank og er fornøyd med det. Og jeg vil ikke ha en haug med andre konti som jeg ikke bruker, for det lager krøll i hodet mitt. Jeg har altså en konto i Skandiabanken og en i Postbanken, og begge skal avsluttes.
Så. I går gikk jeg inn på nettbanken til Skandiabanken og prøvde å avslutte kontoen der. Det gikk ikke. Fordi jeg har et debetkort som er tilknyttet kontoen. Okei, tenkte jeg, og gikk inn på 'kortmenyen' for å avslutte kortet. Det skulle jo være en smal sak, for jeg avsluttet jo kredittkortet fort og greit, og da sto det at jeg skulle makulere kortet og ferdig med det. Men neida. Kortet er sperret, noe jeg ikke har gjort selv, men som antakelig har skjedd siden jeg også har hatt overtrukket kreditt på debetkortet. Men selv om dette er betalt så får jeg ikke åpnet det forbanna kortet heller! Og da får jeg jo heller ikke avsluttet kontoen.
Greit, så sendte jeg en melding til Skandiabanken: "Hei. Jeg prøver å få avsluttet kontoen min hos dere, men pga at det er knyttet et kort til kontoen, får jeg ikke gjort dette. Kortet jeg har er også sperret, og jeg får ikke åpnet det heller. Så hvordan skal jeg få avsluttet kort og konto når jeg ikke får gjort noenting? Håper dere kan får gjort noe med dette ganske fort. Mvh Eva ... ... ."
Svaret jeg fikk ga meg himleøyne og fikk meg til å flire hånlig: "Hei, Det er dessverre ikke mulig å slette en konto hvor et sperret kort er tilknyttet. Du må da vente til bankkortet er utløpt før du kan slette kontoen din. Vennelig hilsen Herr Kjøtthue."
Er de helt teite?? Jeg skal da vel ikke være nødt til å beholde kontoen og det dumme debetkortet til det utløper og i mellomtiden betale årsavgift på 250 kr. i to år (elns) før jeg får avsluttet dritten?! Skrivefeil har du også, ditt NEK! Nei fy fasan for noen sleipe greier...
Jeg svarte: "Hei igjen og takk for raskt svar. Men det syns jeg høres veldig merkelig ut (og nesten ikke lovlig?!), spesielt siden jeg ikke kan åpne kortet selv heller. Kanskje ikke kortet utløper før om to år, må jeg da betale kortavgift osv fram til det utløper?? Jeg vil veldig gjerne få avsluttet kontoen min snarest da jeg bruker en annen bank jeg er mer fornøyd med. Er det altså helt umulig for meg å avslutte kundeforholdet? Hvis det er tilfelle, må jeg sjekke opp dette på andre måter."
For hvis jeg ikke husker helt feil, så er det kortet nesten nytt (og ubrukt) og bankkort varer vel en stund?? Grmf...sånt irriterer meg grønn.
*blir lysegrønn i ansiktet*
Så. I går gikk jeg inn på nettbanken til Skandiabanken og prøvde å avslutte kontoen der. Det gikk ikke. Fordi jeg har et debetkort som er tilknyttet kontoen. Okei, tenkte jeg, og gikk inn på 'kortmenyen' for å avslutte kortet. Det skulle jo være en smal sak, for jeg avsluttet jo kredittkortet fort og greit, og da sto det at jeg skulle makulere kortet og ferdig med det. Men neida. Kortet er sperret, noe jeg ikke har gjort selv, men som antakelig har skjedd siden jeg også har hatt overtrukket kreditt på debetkortet. Men selv om dette er betalt så får jeg ikke åpnet det forbanna kortet heller! Og da får jeg jo heller ikke avsluttet kontoen.
Greit, så sendte jeg en melding til Skandiabanken: "Hei. Jeg prøver å få avsluttet kontoen min hos dere, men pga at det er knyttet et kort til kontoen, får jeg ikke gjort dette. Kortet jeg har er også sperret, og jeg får ikke åpnet det heller. Så hvordan skal jeg få avsluttet kort og konto når jeg ikke får gjort noenting? Håper dere kan får gjort noe med dette ganske fort. Mvh Eva ... ... ."
Svaret jeg fikk ga meg himleøyne og fikk meg til å flire hånlig: "Hei, Det er dessverre ikke mulig å slette en konto hvor et sperret kort er tilknyttet. Du må da vente til bankkortet er utløpt før du kan slette kontoen din. Vennelig hilsen Herr Kjøtthue."
Er de helt teite?? Jeg skal da vel ikke være nødt til å beholde kontoen og det dumme debetkortet til det utløper og i mellomtiden betale årsavgift på 250 kr. i to år (elns) før jeg får avsluttet dritten?! Skrivefeil har du også, ditt NEK! Nei fy fasan for noen sleipe greier...
Jeg svarte: "Hei igjen og takk for raskt svar. Men det syns jeg høres veldig merkelig ut (og nesten ikke lovlig?!), spesielt siden jeg ikke kan åpne kortet selv heller. Kanskje ikke kortet utløper før om to år, må jeg da betale kortavgift osv fram til det utløper?? Jeg vil veldig gjerne få avsluttet kontoen min snarest da jeg bruker en annen bank jeg er mer fornøyd med. Er det altså helt umulig for meg å avslutte kundeforholdet? Hvis det er tilfelle, må jeg sjekke opp dette på andre måter."
For hvis jeg ikke husker helt feil, så er det kortet nesten nytt (og ubrukt) og bankkort varer vel en stund?? Grmf...sånt irriterer meg grønn.
*blir lysegrønn i ansiktet*
onsdag 21. juli 2010
Eks-svigers har virkelig klart det...
Igjen. Ikke for å henge ut noen altså, ikke det som er meningen - jeg er bare så frustrert fordi det tar mange uker å rette opp feilene de gjør med min herlige 5-åring når de låner ham med på ferie. Det er nå tre uker siden han kom hjem fra en to-ukers sydentur med dem. De hadde kost seg masse sammen og det er jo bra.
MEN så følger altså mange uker - for jeg kan bare skimte en liten forbedring i løpet av de siste tre ukene - med ekstrem trass (som jeg ikke tror er bare en vanlig trassalder), sinne, frekkheter og spydigheter, misforstått selvtillitt i form av at null informasjon går inn mens ting han har klart fint før (og vært stolt av, slik som toalett-fiksing) plutselig er veldig vanskelig. Han får raserianfall hver gang han hører "nei" fra noen, han maser, klager, tror alt dreier seg om ham HELE tida og han sloss med meg. Han sloss på den måten at jeg blir redd fordi han sparker så hardt - redd for lillegutt i magen. Han driter i alt og alle, og har det samtidig veldig tydelig vondt inne i seg fordi han igjen har regler og grenser han må forholde seg til.
Og det er egentlig det som frustrerer meg mest; jeg ser så godt at han sliter og har det vondt, og jeg kan ikke noe for at jeg klandrer eks-svigers for at de helt tydelig skjemmer ham bort for mye, gir ham for mye oppmerksomhet og tar fra ham ansvar som han tidligere har likt å ha. Og det at han lyver så det renner av ham (merkbart mer enn før), er skikkelig frekk og spydig (spesielt mot meg) og ikke tar noenting seriøst - hverken irettesettelser eller beskjeder (han gliser til meg når jeg er streng og tror ikke på oss når vi gir ham et ultimatum), gjør at jeg begynner å lure veldig på hvordan disse er mot hverandre? Eller hvor han i det hele tatt får denne typen innflytelse fra?? For jeg og Martin er så absolutt ikke slik - vi lyver aldri til Adrian, holder det vi lover - enten det er løfter eller konsekvenser og vi har aldri vært frekk mot hverken ham eller hverandre!
Og jeg tror ikke noen av disse tingene tilfeldigvis har dukket opp etter denne sydenturen. For han var dét rolige, høflige og superflinke englebarnet før han dro.
Jeg gir ikke opp da; jeg tror på at vi skal klare å snu dette og få tilbake den gode hverdagen - og det hjelper nok at han begynner på skolen om ikke så lenge. Men jeg er ganske forbanna over at den sydenturen på mange måter har ødelagt sommern vår, og i første omgang Adrians siste sommer før skolestart. Vesle gullet mitt...
MEN så følger altså mange uker - for jeg kan bare skimte en liten forbedring i løpet av de siste tre ukene - med ekstrem trass (som jeg ikke tror er bare en vanlig trassalder), sinne, frekkheter og spydigheter, misforstått selvtillitt i form av at null informasjon går inn mens ting han har klart fint før (og vært stolt av, slik som toalett-fiksing) plutselig er veldig vanskelig. Han får raserianfall hver gang han hører "nei" fra noen, han maser, klager, tror alt dreier seg om ham HELE tida og han sloss med meg. Han sloss på den måten at jeg blir redd fordi han sparker så hardt - redd for lillegutt i magen. Han driter i alt og alle, og har det samtidig veldig tydelig vondt inne i seg fordi han igjen har regler og grenser han må forholde seg til.
Og det er egentlig det som frustrerer meg mest; jeg ser så godt at han sliter og har det vondt, og jeg kan ikke noe for at jeg klandrer eks-svigers for at de helt tydelig skjemmer ham bort for mye, gir ham for mye oppmerksomhet og tar fra ham ansvar som han tidligere har likt å ha. Og det at han lyver så det renner av ham (merkbart mer enn før), er skikkelig frekk og spydig (spesielt mot meg) og ikke tar noenting seriøst - hverken irettesettelser eller beskjeder (han gliser til meg når jeg er streng og tror ikke på oss når vi gir ham et ultimatum), gjør at jeg begynner å lure veldig på hvordan disse er mot hverandre? Eller hvor han i det hele tatt får denne typen innflytelse fra?? For jeg og Martin er så absolutt ikke slik - vi lyver aldri til Adrian, holder det vi lover - enten det er løfter eller konsekvenser og vi har aldri vært frekk mot hverken ham eller hverandre!
Og jeg tror ikke noen av disse tingene tilfeldigvis har dukket opp etter denne sydenturen. For han var dét rolige, høflige og superflinke englebarnet før han dro.
Jeg gir ikke opp da; jeg tror på at vi skal klare å snu dette og få tilbake den gode hverdagen - og det hjelper nok at han begynner på skolen om ikke så lenge. Men jeg er ganske forbanna over at den sydenturen på mange måter har ødelagt sommern vår, og i første omgang Adrians siste sommer før skolestart. Vesle gullet mitt...
mandag 19. juli 2010
Hestenes Klan var bra!
Okei, så var den kanskje ørlitegrann ungjentete, men det var jo tross alt nok en ungdomsroman. Men den var ikke mindre viktig av den grunn, og jeg anbefaler den sterkt til alle voksne hestemennesker. Kanskje voksne, inngrodde hestefolk er de som aller helst burde lese den. For den gir hestesjelen i en litt annen dimensjon og får en til å tenke gjennom endel hverdagslige ting man gjør med hesten som den kanskje ikke akkurat setter så stor pris på. Dessuten er boken svært vakkert skrevet. Også er den spennende og fengende, noe som gjorde at jeg leste den ut FOR fort. Noen dager bare. Og jeg skulle ønske den var mye lengre enn sine 6hundrenoe sider.
Nemlig.
Nå har jeg begynt på den siste til Dan Brown - oppfølgeren til DaVinci Koden. Det tapte symbol, er det ikke det den heter da? Vel. Den virker foreløpig bra - jeg er ikke lei ennå.
Også har vi laget koselig lesekrok hjemme (for vi elsker jo å ommøblere) og det er knall! For vi har jo to svære stuer som vi ikke helt klarer å fylle. Oppdeling av rom er altså tingen her.
Nå skal jeg gå tilbake til rydding. Jeg ...eh... rydder vekk vinterklær og -sko. Muligens på tide!
Nemlig.
Nå har jeg begynt på den siste til Dan Brown - oppfølgeren til DaVinci Koden. Det tapte symbol, er det ikke det den heter da? Vel. Den virker foreløpig bra - jeg er ikke lei ennå.
Også har vi laget koselig lesekrok hjemme (for vi elsker jo å ommøblere) og det er knall! For vi har jo to svære stuer som vi ikke helt klarer å fylle. Oppdeling av rom er altså tingen her.
Nå skal jeg gå tilbake til rydding. Jeg ...eh... rydder vekk vinterklær og -sko. Muligens på tide!
torsdag 8. juli 2010
Årets åpenbaring
Ja, det hender jeg har noen slike. Jeg skulle ønske jeg hadde dem oftere, for da hadde det vært enklere å ta tak i ting.
Åpenbaringen bunner i dette (som jeg skrev som min trynebok-status i dag):
Ikke misforstå meg når jeg prater om bundet og frihet og tro at jeg snakker om kjærlighetsforhold eller andre familiære og praktiske forhold. Det er ikke på noen måte dét jeg mener - for dét båndet trenger jeg, som de fleste bør. Og jeg verdsetter min familie, dvs Martin, mine barn og mine foreldre, over alt i verden. De er jo tross alt de eneste jeg har når alt kommer til stykket.
Men jeg trenger plass til meg selv - uten å bli overlesset med andres problemer, skavanker eller mørke tanker. Jeg trenger plass og tid til meg. Alene. Og vekk fra tid og sted. Vekk fra dagens kjas og mas. Kanskje jeg har mer urmenneske i meg enn mange andre, eller så er alle andre så inngrodd i sine kompliserte og stressende liv at de ikke klarer å stoppe opp og føle. Virkelig kjenne etter hva det er de egentlig vil, trenger og føler dypt inne i seg. Jeg kjente ordentlig etter i dag og føler trangen til å flykte fordi jeg gradvis blir mer og mer mentalt kvalt.
Det er jo ingen nyhet at jeg lever i feil tid - det vet de fleste som kjenner meg. Jeg skulle levd for noen hundre år siden. Eller noe sånt. Ihvertfall ikke i nåtiden. Livet er ikke naturlig lenger. Og det er heller ingen nyhet at jeg lever på feil sted. Jeg trives ikke i huset vi bor i og jeg avskyr Drøbak og 99 % av menneskene her. De er kyniske, kalde og mekaniske. Jeg vil bo på en gård eller i en hytte i skogen eller på fjellet. Ødemarken kaller på meg - hver eneste dag.
Og det plager meg, siden jeg ikke kan få gjort noe med det. Ennå. Jeg skulle ønske jeg klarte å gå gjennom uker på uker og bare fungere. Gjøre det som er forventet av meg og ikke kjenne så godt etter hva som foregår inne i meg, fordi jeg ikke hadde visst hvordan. Det hadde vært så utrolig mye enklere og mer behagelig. Jeg vet at det vil bli litt bedre når Odin kommer fra sommerbeite - da vil jeg få noen å dele den frustrerte følelsen med - hester må vel være de eneste skapningene som kan forstå noe slikt. Jeg og Odin vil ut i friheten...om bare for en dag.
Jeg klager ikke - dette er ikke ment som syting, ikke tro det. Jeg tror jeg skriver mest for å minne meg selv på dagens tanker så jeg ikke glemmer dem i morgen eller i neste uke. Også skriver jeg fordi jeg ønsker at mine nærmeste skal lese det slik at de kan forstå meg bedre. Forstå hva som raser gjennom hodet mitt når jeg ser fjernt ut av vinduet og ikke hører på hva som blir sagt rundt meg.
Det at jeg er gravid har nok endel å gjøre med at jeg finner ut av slike ting. Jeg er i en unntakstilstand hvor mange instinkter spiller inn og tar over mine innlærte mønstre. Jeg er glad for det. Men jeg får fremdeles ikke gjort noe med det. Og den tanken skremmer meg og får meg igjen til å føle meg tom på en slik måte at glansen jeg fikk i øynene for noen timer siden blir borte, til tross for at tårene presser på.
Åpenbaringen bunner i dette (som jeg skrev som min trynebok-status i dag):
"Eva er litt oppgitt. Vil ut og søke skogens ro - helst bare meg selv og Odin. Jeg mangler følelsen av frihet og gnager snart av meg ett lem hvis jeg føler mer negativ energi rundt meg. Tror jeg hater litt tid og sted - jeg er plassert feil."Jeg ble sånn plutselig og smertelig klar over at jeg føler meg så kvalt. Fanget, bundet og kvalt i en bunnløs suppe av negativ energi som omgir meg hvorhen jeg går. Og jeg vet jeg ikke er skyld i den selv, for jeg klarer å nøytralisere det litt hvis jeg er positiv. Men det er begrenset hvor mye ekstra energi jeg kan bruke opp på å skape den nøytral - for positiv blir den sjelden av bare min usle innsats. Jeg føler at alle rundt meg er negative, selvsentrerte, oppjagede og kyniske. Jeg ser det, men hva hjelper vel det dem hvis jeg sier noe om det - nei, da blir det hele bare værre og så blir jeg oppfattet som problemet i stedet, fordi de ikke vil forstå hva jeg mener.
Ikke misforstå meg når jeg prater om bundet og frihet og tro at jeg snakker om kjærlighetsforhold eller andre familiære og praktiske forhold. Det er ikke på noen måte dét jeg mener - for dét båndet trenger jeg, som de fleste bør. Og jeg verdsetter min familie, dvs Martin, mine barn og mine foreldre, over alt i verden. De er jo tross alt de eneste jeg har når alt kommer til stykket.
Men jeg trenger plass til meg selv - uten å bli overlesset med andres problemer, skavanker eller mørke tanker. Jeg trenger plass og tid til meg. Alene. Og vekk fra tid og sted. Vekk fra dagens kjas og mas. Kanskje jeg har mer urmenneske i meg enn mange andre, eller så er alle andre så inngrodd i sine kompliserte og stressende liv at de ikke klarer å stoppe opp og føle. Virkelig kjenne etter hva det er de egentlig vil, trenger og føler dypt inne i seg. Jeg kjente ordentlig etter i dag og føler trangen til å flykte fordi jeg gradvis blir mer og mer mentalt kvalt.
Det er jo ingen nyhet at jeg lever i feil tid - det vet de fleste som kjenner meg. Jeg skulle levd for noen hundre år siden. Eller noe sånt. Ihvertfall ikke i nåtiden. Livet er ikke naturlig lenger. Og det er heller ingen nyhet at jeg lever på feil sted. Jeg trives ikke i huset vi bor i og jeg avskyr Drøbak og 99 % av menneskene her. De er kyniske, kalde og mekaniske. Jeg vil bo på en gård eller i en hytte i skogen eller på fjellet. Ødemarken kaller på meg - hver eneste dag.
Og det plager meg, siden jeg ikke kan få gjort noe med det. Ennå. Jeg skulle ønske jeg klarte å gå gjennom uker på uker og bare fungere. Gjøre det som er forventet av meg og ikke kjenne så godt etter hva som foregår inne i meg, fordi jeg ikke hadde visst hvordan. Det hadde vært så utrolig mye enklere og mer behagelig. Jeg vet at det vil bli litt bedre når Odin kommer fra sommerbeite - da vil jeg få noen å dele den frustrerte følelsen med - hester må vel være de eneste skapningene som kan forstå noe slikt. Jeg og Odin vil ut i friheten...om bare for en dag.
Jeg klager ikke - dette er ikke ment som syting, ikke tro det. Jeg tror jeg skriver mest for å minne meg selv på dagens tanker så jeg ikke glemmer dem i morgen eller i neste uke. Også skriver jeg fordi jeg ønsker at mine nærmeste skal lese det slik at de kan forstå meg bedre. Forstå hva som raser gjennom hodet mitt når jeg ser fjernt ut av vinduet og ikke hører på hva som blir sagt rundt meg.
Det at jeg er gravid har nok endel å gjøre med at jeg finner ut av slike ting. Jeg er i en unntakstilstand hvor mange instinkter spiller inn og tar over mine innlærte mønstre. Jeg er glad for det. Men jeg får fremdeles ikke gjort noe med det. Og den tanken skremmer meg og får meg igjen til å føle meg tom på en slik måte at glansen jeg fikk i øynene for noen timer siden blir borte, til tross for at tårene presser på.
tirsdag 6. juli 2010
Feriesysler
Ja, da er det sommerferie da. Og både ting man bør gjøre og vil gjøre, men det blir liksom ikke så mye av og så ender man opp med å kjede seg, og egentlig ikke gjøre noen verdens ting.
Noe da. Jeg har lest ferdig "Pygmeenes skog" av Isabel Allende, og er dermed ferdig med (ungdoms)trilogien om Alexander og Nadia. Fine og ekstremt lettleste...og det er litt godt iblant. Spesielt siden jeg også akkurat hadde lest ut "Havets Katedral" som var litt ..traust (?) - altså bittelitt kjedelig og til tider tung. Også er det jo fryktelig typisk at jeg nå som det er ferie får bokdilla og leser som en foss, når jeg har hatt lesesperre i mange måneder, noe som har resultert i lav eksamensdeltakelse...for å si det sånn. Og det snakker vi ikke mer om.
Maler gjør jeg og. Men jeg tror jeg kan kalle meg selv en juksepave, for jeg har kjøpt meg et slikt "Paint by numbers" akrylmalingssett på Panduro Hobby. Sånn med streket opp motiv og fargekoder og små bøtter med akrylmaling og nesten den minste penselen som finnes som allikevel er litt for stor fordi det er et skikkelig pirkemaleri. Tallene syns gjennom noen av de lyseste fargene også, så jeg føler ikke at det kommer til å bli så fryktelig vakkert. Men litt gøy er det jo. Selv om det er mest kjedelig og slitsomt for jeg får vondt i nakken og blir forferdelig lei.
Også har jeg blitt inspirert av Tina og begynt å strikke lappeteppe. Men jeg blåser i antall masker og helt riktige farger osv... Jeg bare strikker lapper som er ca like store, også surrer jeg de sammen til slutt.
Adrian er i barnehagen denne uka og det tror jeg er godt for ham (og for oss), for han har vært mange håndfuller siden han kom hjem fra Spaniatur med besteforeldrene. Makan til trassing, sutring, klaging, skriking, kjefting, diktering, krangling og tull. Men jeg tror det begynner å komme seg. Syns litt synd på ham, for det er jo tydelig at det ikke er hans skyld, men det er jo vondt for ham å gå gjennom det der hver dag, for JEG gir meg ikke. Jeg vil ikke ha sånn oppførsel rundt meg. Lille gutten min lyver og er utrolig frekk mot meg, så jeg blir litt frustrert - for jeg har aldri opplevd ham slik før. Egentlig ganske skremmende. Men det går seg nok til.
Jeg kjeder meg.
Noe da. Jeg har lest ferdig "Pygmeenes skog" av Isabel Allende, og er dermed ferdig med (ungdoms)trilogien om Alexander og Nadia. Fine og ekstremt lettleste...og det er litt godt iblant. Spesielt siden jeg også akkurat hadde lest ut "Havets Katedral" som var litt ..traust (?) - altså bittelitt kjedelig og til tider tung. Også er det jo fryktelig typisk at jeg nå som det er ferie får bokdilla og leser som en foss, når jeg har hatt lesesperre i mange måneder, noe som har resultert i lav eksamensdeltakelse...for å si det sånn. Og det snakker vi ikke mer om.
Maler gjør jeg og. Men jeg tror jeg kan kalle meg selv en juksepave, for jeg har kjøpt meg et slikt "Paint by numbers" akrylmalingssett på Panduro Hobby. Sånn med streket opp motiv og fargekoder og små bøtter med akrylmaling og nesten den minste penselen som finnes som allikevel er litt for stor fordi det er et skikkelig pirkemaleri. Tallene syns gjennom noen av de lyseste fargene også, så jeg føler ikke at det kommer til å bli så fryktelig vakkert. Men litt gøy er det jo. Selv om det er mest kjedelig og slitsomt for jeg får vondt i nakken og blir forferdelig lei.
Også har jeg blitt inspirert av Tina og begynt å strikke lappeteppe. Men jeg blåser i antall masker og helt riktige farger osv... Jeg bare strikker lapper som er ca like store, også surrer jeg de sammen til slutt.
Adrian er i barnehagen denne uka og det tror jeg er godt for ham (og for oss), for han har vært mange håndfuller siden han kom hjem fra Spaniatur med besteforeldrene. Makan til trassing, sutring, klaging, skriking, kjefting, diktering, krangling og tull. Men jeg tror det begynner å komme seg. Syns litt synd på ham, for det er jo tydelig at det ikke er hans skyld, men det er jo vondt for ham å gå gjennom det der hver dag, for JEG gir meg ikke. Jeg vil ikke ha sånn oppførsel rundt meg. Lille gutten min lyver og er utrolig frekk mot meg, så jeg blir litt frustrert - for jeg har aldri opplevd ham slik før. Egentlig ganske skremmende. Men det går seg nok til.
Jeg kjeder meg.
torsdag 1. juli 2010
Siste ukers strabaser
Adrian dro til Spania for to uker siden og kom hjem i går. Det var ganske så forferdelig de første dagene - jeg savnet ham så fælt at det nesten var uutholdelig. Han var borte i 13 dager, og jeg har vært jo vært lenger borte fra ham tidligere, men dette var hans første tur med fly og første tur utenom Skandinavia. Og da føles savnet litt vondere ut. Også har det hele noe med tillit osv å gjøre, men det snakker vi ikke så høyt om. Det var uansett veldig godt å få ham hjem igjen i går, men jeg merker veldig godt at han har fått være besteforeldre-diktator i nesten to uker. Heftige ettervirkninger kan man si. Men det får bare være, for han kom trygt hjem igjen. Så får det heller bli en GOD stund til neste gang.
I forrige uke ble hesten vår halt. Det var jo kjekt. Unghingst på beite med 7 andre hingster, uten mulighet for å gjøre noe med det - heller ingen opplagte grunner til haltheten. Var redd for å måtte ta ham hjem fra beitet, noe jeg ikke hadde no lyst til! Øyebetennelse har han og. Men i går kom hovpleier for å sjekke etter hovbyll og skjære høvene hans, og da var han ikke halt lenger. Og øya ser bedre ut. Så han har antakelig bare tråkka over eller noe og hatt litt vondt. Det var godt å høre, for det er vondt å tenke på at dyret sitt har au.
Jeg ryddet i klærne mine i stad, for å legge unna ting som åpenbart er for lite for meg - iom at magen min nærmer seg fotballstørrelse. Tror jeg la bort 4/5. Og ikke akkurat de mest fancye klærne i den femtedelen som fremdeles passer. Men men, sånn er det jo når man velger å se ut som en liten, rar flodhest et halvt års tid. Og jeg hører jeg ser veldig fin ut om dagen, så da får det vel være greit da.
Ellers er ting greit, lite å finne på om dagen. Irritert over at studieplanen for hestefag ikke har blitt lagt ut på hjemmesidene til UMB ennå, for jeg vil gjerne begynne å lese litt. Jeg kan jo lese matte og exphil da, for de har jeg fremdeles ikke klart å få tatt......men det snakker vi ikke om. Fra høsten så er jeg bare deltidstudent, så da blir det vel litt enklere å få gjort ting OG få et godt resultat.
Tudelu.
I forrige uke ble hesten vår halt. Det var jo kjekt. Unghingst på beite med 7 andre hingster, uten mulighet for å gjøre noe med det - heller ingen opplagte grunner til haltheten. Var redd for å måtte ta ham hjem fra beitet, noe jeg ikke hadde no lyst til! Øyebetennelse har han og. Men i går kom hovpleier for å sjekke etter hovbyll og skjære høvene hans, og da var han ikke halt lenger. Og øya ser bedre ut. Så han har antakelig bare tråkka over eller noe og hatt litt vondt. Det var godt å høre, for det er vondt å tenke på at dyret sitt har au.
Jeg ryddet i klærne mine i stad, for å legge unna ting som åpenbart er for lite for meg - iom at magen min nærmer seg fotballstørrelse. Tror jeg la bort 4/5. Og ikke akkurat de mest fancye klærne i den femtedelen som fremdeles passer. Men men, sånn er det jo når man velger å se ut som en liten, rar flodhest et halvt års tid. Og jeg hører jeg ser veldig fin ut om dagen, så da får det vel være greit da.
Ellers er ting greit, lite å finne på om dagen. Irritert over at studieplanen for hestefag ikke har blitt lagt ut på hjemmesidene til UMB ennå, for jeg vil gjerne begynne å lese litt. Jeg kan jo lese matte og exphil da, for de har jeg fremdeles ikke klart å få tatt......men det snakker vi ikke om. Fra høsten så er jeg bare deltidstudent, så da blir det vel litt enklere å få gjort ting OG få et godt resultat.
Tudelu.
Abonner på:
Innlegg (Atom)