Det nådeløse hestemiljøet

Og hvorfor jeg foretrekker å ha hestene mine hjemme eller på liten privatstall med voksne kjentfolk...

Jeg har jobbet med hest i mange år - begynte min hestekarriere på Fredrikstad Ridesenter som 16-åring. Har vært borti mye forskjellig, alt fra trenerstaller til stutterier til ridesentre. Og dermed opplevd mange forskjellige hestemiljøer. Noen miljøer er hyggeligere enn andre, men gjengangeren innen hestemiljøene er at folk er så fantastisk bedrevitende. Det må være dét faget hvor folk har flest meninger, som de tror er fakta og som alle bør følge.

Det er ikke overdrivelse å si at alle mener noe sterkt om alt, og de fleste meningene er i større eller mindre grad forskjellige. Det er helt ekstremt! Og ikke bare det; folk er også veldig ivrige til å ytre meningene sine som fakta, enten til personer de mener ikke har den samme "kunnskapen" eller om andre personer. Dette resulterer i vanvittig mye baksnakking og bedrevitere. Lite tips: PASS PÅ DERE SELV! :)

Selvfølgelig skal man jo si ifra hvis noen gjør noe uforsvarlig eller skadelig med/rundt en hest, men man må passe på hvordan man gjør dette. Ydmykhet er nemlig noe jeg aldri har sett eller hørt i en stall. Jo, i de to siste, små privatstallene jeg har hatt hest, men det var bare litt.

Og når man kan pøse på en stor del med motepress og prestisje og statusjag oppi det hele, så kan det bli rimelig ubehagelig i noen staller.

Jeg syns det er horribelt jeg. Noen steder går samtlige rundt og baksnakker alle på en ytterst overlegen og mange ganger hånlig måte, og mener at alle gjør noe feil, har dårlig eller feil utstyr og bør gjøre akkurat som de selv gjør. Hestemiljøet kan kåres som verdens barnsligste og utrivelige, og backstabbing og bedrevitende møkkamiljø hehe. Jeg har opplevd at selv styrer av stallen holder på slik. Hun har få oppstallører... Og ekstra sinnsykt er det når "vanlige" folk kritiserer eller mener motsatt av fagfolk, for dette skjer også ofte. Det er snakk om veterinærer, hovslagere/-trimmere, utdannede trenere eller stallmestere - som faktisk vet hva de gjør. Hestefolk klarer liksom ikke å stole på andre, og derfor er det kanskje ikke rart det er som det er?

Jeg prøver å høre på folks råd (hvertfall fra dem som sier ting på en voksen måte) og lese fagbøker, lære av fagfolk og av egne erfaringer, og sånn har jeg funnet måter som funker for meg og mine hester, og jeg slipper å være usikker. Men man blir aldri utlært! Jeg prøver å være ydmyk, ta imot den kunnskapen jeg kan få og ikke være sånn som jeg misliker så sterkt. Håper andre også kan tenke litt over dette. Vi vil jo bare dyra våre det aller beste :)

Dette er også grunnen til at jeg endelig har bestemt meg for å ta fagbrevet i hestefag, så kan jeg hvertfall mene ting med litt mer tyngde.