Bakteriell bronkitt + astma = pustebesvær (!)

Natt til i går var værst - jeg vurderte faktisk selv å ringe ambulanse. For når man får bronkitt og en astma ligger under og koser seg er det IKKE lett å puste. Men heldigvis fikk Martin pressa meg til å gå til legen i går, og jeg fikk antibiotika, kortisontabletter og mer astmamedisin. Så nå er jeg heldigvis bedre. Men jeg har så lyst til å dra i stallen, men jeg må se an litt om jeg bør. Kald, fuktig og støvete luft ned i lungene er kanskje ikke det mest gunstige.

Heldigvis har jeg en Mann som vet å ta vare på kvinnen sin. Så han hjelper meg, henter og bringer Adrian i barnehagen, og ja til og med møkker utegangen i stallen for meg (som er min på tirsdager) og koser med Lukas. Det er godt det, å ha en slik Mann.

Nå skal jeg gå og legge meg igjen, for jeg er høyst underernært på ordentlig søvn.

Pluto and the Planets på lørdag var knall

De spilte på Lillestrøm Kultursenter. Bra lyd og ingen voldsomme feil. Eneste var at det var litt lite folk. Eller nei; lokalet var for stort. Jeg var med som moralsk støtte til Martin, som vanlig, og fikk lest litt økologi mens bandet hadde soundcheck. Var edru også, noe som var deilig - spesielt når man kjører selv!
Kjærstn min gjør meg stolt...for han er så flink og pen og MIN :)

Litt møkkadag, men også noe bra

3 møkkating i dag:

• Adrian protesterte vilt mot karneval-sjørøversminke i dag morges. Hadde kledd på ham piratkostyme og sminka ham kjempetøft - litt svart rundt øya, brunt rundtomkring så han så møkkete nok ut og stilig arr i panna. Han så seg så i speilet og begynte og grine. Flott. Full protest hvor jeg ble lettere irritert og han gnei det utover. Det gikk greit da vi kom i barnehagen da. Men...
• da jeg låste ytterdøra hjemme, da vi skulle kjøre i barnehagen, knakk nøkkelen. Great! Heldigvis ikke inne i låsen da, for den knekte delen hang igjen. Men allikevel - knekt nøkkel vil uansett si at man ikke kommer seg inn i huset igjen. Og kortet mitt lå inne, så jeg fikk ikke dratt til låsesmeden og kopiert nøkkelen, siden jeg hadde begge delene - hvis det i det hele tatt hadde gått an. Så vi dro i barnehagen og jeg fant på et par ting før Martin kom kl 14 og låste opp for meg.
• Men da var det for sent å dra på forelesning, noe Martin hadde stressa med hele dagen - for jeg må hente ham i Ski på fredager siden han ikke kan ha med firmabilen hjem i helgene. Så selv om stresset var fint for meg som ville inn i huset (!), så ble det teit siden jeg ikke kom meg på forelesning allikevel. Finfint...

Så var det 2 bra ting:

• Mens jeg ventet måtte jeg jo finne på noe, for det er litt kaldt å være ute i 4 timer. Så jeg ringte pappa, men han var ikke hjemme. Så jeg dro til farfar, som kjeder vettet av seg om dagen fordi TV'en hans ikke virker (dvs GET virker ikke). Så jeg fikk tørket sokkene mine, som ble kliss våte etter jeg hadde gått rundt huset hjemme for å sjekke om kjellerdøra tilfeldigvis var ulåst (noe den åpenbart ikke var), jeg fikk ringt GET for ham slik at de skulle få ordna det for ham og jeg fikk frokost og kaffe og holdt ham litt med selskap. Og det er jo bra.
• Etter jeg hadde vært der, dro jeg en liten tur i stallen. Lukas hadde et par nye sår, men det var ikke så ille - så jeg sprayet dem med desinfiserende spray og smurte på sårsalve. Også trente/lekte vi litt i rundpaddocken, noe som var veldig moro! Han lar seg løslongere glimrende - traver og skritter når jeg ber ham om det. Snur når jeg gir tegn til det og kommer til meg når jeg sier kom. Han følger meg også som en skygge når jeg går hit og dit - akkurat som han skal. Så det var veldig gøy! Lekte litt gjorde vi og, sånn som jeg gjør med Qila (bikkja), hvor vi jager hverandre litt rundt og kaster på hodet og er rare. Søte, gode Lukas!

Vel. Det var det. Og resten av dagen går med til lesing, husarbeid og kjærstekos. Har barnefri denne helga, så i morgen skal vi til Lillestrøm hvor Martin spiller med bandet sitt - Pluto and the Planets. Det blir nok bra. Selv om vi ikke har allverden med penger. Var ikke dette interessant så vet ikke jeg. Tudelu.

Noen tanker på morrakvisten (kvist??)

• Jeg kan ikke fordra folk som ikke ser meg i øynene (bare ALLE andre veier) når de/jeg hilser eller hvis en av oss sier noe.
• Jeg elsker å høre vårfugler ute - det gjør meg så glad!
• Jeg er utrolig glad jeg flytta Lukas til Røed, for vi trives så utrolig godt og hadde en perfekt dag i stallen i går.
• Jeg har verden mest tilfredsstillende mann som jeg har lyst til å skryte uhemmet av (på alle måter, men spesielt én, men jeg skal ikke "go there" siden pappa'n min leser bloggen min). Iiiik!
• Jeg har det egentlig veldig bra.
• Jeg syns det er teit med folk som skryter av at de er bifile. Da er de mest sannsynlig ikke det.
• Lurer på hva jeg skal gjøre i dag? Hm... Lese økologi og foretaksøkonomi (og kanskje litt matte?), være i stallen litt, gå på ski med familien min og... jepp. Eh, så nå skal jeg spise frokost - det "hender" vi har litt dårlig tid på morraKVISTEN fordi jeg er slikt et murmeldyr (og mannen min okkuperer nattesøvnen). Blablabla. GOD MORGEN! :D

Notorisk B-menneske

Ja, det er jeg. Og det er fryktelig plagsomt skal jeg si dere. For selv om vanlige folk kommer seg avgårde på jobb i 7 tida eller tidligere og folk flest vel begynner på jobb kl. 8, så er ikke jeg laga sånn... Da må jeg legge meg kl. 21 kvelden før, og det går jo heller ikke. For jo; jeg trenger sånn ca. 9 timer søvn. Minst 8. Ellers fungerer jeg ikke, jeg blir gretten, ukonsentrert og deppa. Men så liker jeg jo kveldene best, for da er det mørkt ute og Martin er hjemme. Dessuten er det klin umulig å legge seg så tidlig, da blir man bare liggende og stirre. Og bite sammen tenna.

Greia er at på mandager er det økologiforelesning kl. 8. Det er for meg en svær umulighet, hvertfall foreløpig, selv om jeg har veldig lyst. Og jeg jobber med saken. Syns det er tidlig nok å stå opp 9, for å få Adrian i barnehagen før 10. Jeg prøver ikke å være vrien! Ugg.

Ingenting er virkelig ikke så ille at det ikke er godt for noe annet!

Vi har virkelig hatt mye motgang det siste året, ting som ikke har vært selvforskyldt eller forutsigbart og som har gitt oss mye hodebry, bekymringer og mørke tanker... Men vi er et prakteksempel på et fantastisk kjærestepar (ektepar to be) og partnerskap. Vi har kommet oss gjennom all dritten på måter som både har styrket vårt forhold (der mange andres hadde sprukket) og gjort ting bedre for oss selv, uten å gjøre annet enn de rette tingene.
Boforholdene våre løste seg ved at vi nå bor på et mye bedre sted og jeg slapp unna "noe" jeg burde vært foruten for lengst. Jobben til Martin løste seg til det bedre. Lukas står nå på en bedre stall. Osv osv - jeg kan gjerne fortsette?? Altså - alt som har gått tilsynelatende i dass, har vi kommet bedre og sterkere ut av! Og dét er deilig det.
*smiler lykkelig*

Lukas har flytta :)

Nå står han på utegang i en passelig stor flokk, med en ny, fin stall og hyggelige folk. Deilig! Og der er rundkorall, noe som gjør det WAY enklere å lære Martin å ri på Lukas, så det gleder jeg meg til ;) Og det som er nesten aller best er at stallen er enda nærmere enn tidligere - jeg kan faktisk SE stallen fra stuevinduet mitt :D Herlig :)

Ny definisjon på et godt forhold

Som kjent er jo forelskelse som en merkelig sinnslidelse. Du har hjertebank, svetter i hendene, stammer når du prater og tenker stort sett på denne ene personen hele tida. Alt dreier seg om følelser, begjær og ønsket om gjengjeldelse.

Så når man da er i et forhold, et skikkelig godt, trygt og riktig forhold med masse følelser, og disse følelsene er like sterke begge veier - da lider man av nymfomanisk separasjonsangst. Faktisk.

Og jeg er veldig glad for at Martin var helt enig i definisjonen min.

Da er semester nr. 2 av 8 i gang

Og jeg håper jeg får det litt bedre til denne gang - og fremover. I høst hadde jeg fire fag: brukerkurs i matematikk; examen philosophicum; brukerkurs i juridisk metode og norsk rettssystem; og miljø, natur og naturressurser. Jodda, og det var kun jussen jeg sto i. Og jeg fikk skuffende nok E selv om jeg jo var veldig letta over å STÅ.

Men det semesteret er over, vi er inne i et nytt og bedre år og mulighetene er på plass igjen. Så nå skal jeg altså ta opp igjen matte og ex.phil., noe som burde gå smurt siden jeg faktisk fikk med meg NOE i fjor, også skal jeg ha brukerkurs i økologi og grunnleggende foretaksøkonomi. Sistnevnte er veldig kjedelig...men heldigvis er læreboka på norsk, noe som jo er en smule sjelden. Økologi derimot gleder jeg meg til. Og da skal vi ha lab-kurs - hvor festlig er ikke det?! :D Der skal vi "forske" på kakkerlakker, paprika+bladlus+snylteveps, grantrær og kikke på samfunnsøkologi og pollinering ute i "felten". Da må jeg vel ha meg en sånn hvit laboratoriefrakk da vel?? Ja?

Uansett. Jeg satser på å "naile" de fire eksamene samt tilhørende oppgaver og labjournaler. Nemlig.

Ett år siden vårt aller første kyss!

Det er rart: på den ene siden har tida gått så utrolig fort, og vi er akkurat like forelsket som vi ble 26.01.09; men samtidig føles det som det har vært oss to for alltid. Godt er det uansett, og det samme er det å mimre!

Jeg var på lytte-fest hos en bekjent, og utover kvelden kom Martin opp (han bodde i etasjen under). Det tok ikke lange stunda før vi flørta og var ordentlig klisse-teite, og vips så satt jeg på fanget hans og vi klina til den store gullmedaljen, mens vi glemte tid og sted...og folk. Kjærleik! Sukk...

Starten på noe fantastisk!

Timmeeeeyy!!!

*fniser*

Duste"fiendskap" eller no sånt

Da snakker vi Kapittel Én igjen. Ble minnet på henne istad (hissta på Adriansk), for jeg så hu. For ellers, tenker jeg aaaaldri på henne *sies med tyggis-sinna-stemme* - faktisk ( i motsetning til motsatt, siden enkelte har et behov for å annonsere nettopp dét, slik som jeg gjør nå - på en sarkastisk måte, tilfelle noen ikke ser det). Men samma det.

Poenget er at normale mennesker avslutter et vennskap eller et bekjentskap med at man enten glir fra hverandre (men fortsetter og forholde seg høflig til hverandre) eller man havner i en konflikt *rekker opp hånda* (ufrivillig sådan) og er sure en stund, men begynner å være høflige etter en stund. Ved å hilse eller hvertfall oppføre seg vanlig. Og man gidder virkelig ikke å holde sur&sint-hat-maska som skal utstråle blodTØFFhet (som bare er gjennomsiktig) eller "jeg-later-som-du-er-luft-fordi-jeg-skal-vise-hvor-hardt-jeg-hater-deg"-holdningen i mååååneder (les: straks et ÅR). Mens ikke-normale mennesker derimot..mhm.

Guri malla, jeg syns sånt er så barnslig at jeg har lyst til å begynne å le høyt, men av en eller annen dustete grunn, "må" man liksom holde seg nøytral for ikke å putte brennstoff på heksa eh...bålet. For i dette tilfelle er VÅT MOSE brennstoff nok til eksplosjoner på størrelse med en middels stor atombombe. Så jeg ler inni meg i stedet.

Håper faktisk ikke hun leser dette, jeg prøver ikke å provosere. Bare eh.... "disser" det hele litt.

Ikke ordentlig søvn på 3 dager

DET er frustrerende det. Klarer ikke å sove på dagen engang, og har kanskje fått et par timer søvn i løpet av natta, i natt under en time. Ååååå, så irriterende! For jeg er stuptrøtt og TRENGER å sove. Nååååå...

Eller, ikke nå da. For nå skal jeg i stallen. Men etterpå.
Sukk.

I dag har det jo vært MILDT! = ridetur!

Dvs hvis -11 kan regnes som mildt da. Det er hvertfall veldig mye mer behagelig enn rundt -30.

Så jeg har ridd litt lengre tur i dag, trava endel osv, uten å fryse meg halvt forderva og ta livet av hesten samtidig. Men fyttirakkern for en sprek hest! Han tåler virkelig ikke å stå i ro flere dager i strekk... Men jeg har ikke akkurat hatt noe valg, så kaldt som det har vært. Han står jo ute da, og trives best med det - men han er ikke så flink til å huske å trimme seg selv. Så vi har travet 1/4 av turen sidelengs og jeg har vært mildt sagt irritert pga tullet hans. Stakar, han kan jo ikke noe for at han har energi, men det må kunne gå an å styre seg en smule. Søt er han uansett da :) Og var god og svett da vi kom inn i stallen igjen, og da syns han det var godt å tørke litt med ulldekken mens han spiste maten sin. Lille hårklumpen.

Forsovelser

Jeg hater å forsove meg. Men så elsker jeg også å sove - hardt, lenge og godt... Problem? Så absolutt. For enkelte dager hører jeg ikke vekkerklokka, uansett lyd og volum. Og Adrian vekker meg ikke, Martin er for lengst på jobb (vi snakker umenneskelig tidlig) og da har jeg bare meg selv å takke. Ikke at det går så fryktelig ut over meg selv, men Adrian skal helst være i barnehagen før 10 og nå er den 12:08. Og jeg skal i stallen, og får dermed ikke tid til så mye annet utover dagen...
Jaja, sånn kan det gikk. Jeg mååå begynne å legge meg tidligere.

Mildt sagt provoserende

Hvor irriterende er det ikke når du har gjort ting du skulle gjøre (i form av noe slags arbeid), og blir beskyldt for å ikke ha gjort NOE av? Greit nok at man ikke får kred for ting man har gjort, det skjer jo stadig vekk - overalt. Men at du da ikke har gjort det?! DET er provoserende det.
*freser og kjenner trassen kommer snikende*

Funderer

Mulig det virker som jeg klager endel, men det er nok (igjen) bare fordi jeg ikke er så nøye med å skrive når ting faktisk GÅR på skinner :) Og kanskje jeg føler at det er mindre interessant for eventuelle lesere (jeg vet hvertfall om 3!) når jeg bare skriver positive, kjedelige og trivielle ting, men der tar jeg nok feil - for det er jo hyggelig å se at folk har det bra også, og ikke bare lese masse syting (som fort blir tilfellet).

Tid for oppramsing av gode ting. Jepp.

• Det er et nytt og ferskt år, og det er lettende, oppløftende og motiverende. For som jeg har klaget over tidligere, var ikke akkurat 2009 et særlig enkelt år. Noe var bra (feks at jeg ble sammen med, flyttet sammen med og forlova meg med verdens nydeligste mann), men vi hadde uflaks med det meste. Dette året skal tas godt vare på, og jeg gleder meg stort til de tingene vi har planlagt i 2010.
• Jeg sto på juss-eksamen i desember. Greit nok; jeg sto kun på 1 av 4 eksamener (hvor jeg kun deltok på 2 av dem), og dette er pga alt stresset fjoråret brakte med seg. Men jeg STO, og juss er det faget som var desidert kjedeligst og som jeg er veldig glad jeg slipper å ta om igjen. Jeg fikk riktignok bare E, som er dårligste ståkarakter, men det skiter jeg i så lenge jeg sto. Og jeg fikk de tilhørende 5 studiepoengene, og de skal jeg ruge hardt på.
• Jeg elsker forloveden min bare mer og mer, og det føles som jeg er nyforelska hver eneste dag, noe som er ekstreeeeemt tilfredsstillende!
• Vi har et fint familieliv, vi tre pluss dyr, og det gjør hverdagens utfordringer og strabaser mye hyggeligere.
• Jeg er glad for at jeg har fått tilbake Helene som venninne, for hun har jeg savnet veldig...og jeg gleder meg til neste gang vi treffes. Hun er en sånn som ringer kun for å ringe og si hei, og det er veldig hyggelig. Også har hun lange, gode klemmer :)
• Jeg koser meg masse med Lukas (hesten) og dette øker mitt humør og energinivået, jeg er i ganske god form og får masse frisk luft - sånt liker man.
• Jeg koser meg også med studiene mine, selv om jeg ennå ikke har fått dratt på en eneste forelesning (skal i dag da, på 2 av 4 timer). Har en koselig plass hjemme hvor jeg får lest masse, og selv om ikke alt jeg leser OM er like givende, så er det hyggelig for det.
• Økonomien vår fungerer tilstrekkelig, noe den ikke alltid har gjort, og det er godt. For jeg HATER å ha lite penger. All kred til min vakre kjæreste der, som egentlig har mistet jobben, men klarer å holde på den allikevel OG har deltidsjobb ved siden av. Flinke mannen min som tar ansvar og jobber hardt, det er ofte sjelden vare.

Bottom line: JEG ER LYKKELIG og ikke la dere lure av syting og klaging, jeg bare "glemmer" litt innimellom at jeg har det ekstremt bra.
:)

Er lei av examen philosophicum

Veeeeeldig lei. Jeg leser og leser og leser, men ser liksom ingen ende - nå har jeg vært NØYE gjennom Sokrates, Platon, Aristoteles, Kopernikus, Kepler, Galilei, Newton og masse greier om kosmologi, fysikk, bevegelseslover og treghetslover og alskens tøys. *spyr*
Nå skal jeg bare tråle meg gjennom ti sider til om den viteskapelige revolusjon før jeg begynner på ørtogførti sider om Descartes. Som lissom skal være ferdig lest til i morgen, for da har jeg 5 timer forelesning om nettopp ham. Særlig jeg rekker det, før leggetid.
Hulk.

MEN! Jeg sto på juss-eksamen :D Og dét var dagens gode nyhet.

Eva kreerer, kreperer og rekreerer

Og ble relativt irritert fordi mobil-blogger-tingen ikke fungerer.

Nok et bevis på menneskehetens økende tilfelle av IDIOTI

Som kjent blir jeg fryktelig irritert av dumme personer. Og innimellom kan det virke som jeg er omringet av dem.

Mobilen min ringte tidligere i dag. Som regel svarer jeg ikke ukjente numre - jeg liker det bare ikke, for jeg er ikke noe fan av å snakke i telefonen i utgangspunktet. Men jeg tok den likevel, for jeg har tross alt en annonse angående stallplass liggende på nett og må derfor være tilgjengelig. "Hei, det er Eva?" sier jeg. Stillhet. Jeg sier hallo igjen. "Hallo ja, er ikke dette Ann Irene (eller noe i den duren) ??..." spør en forvirret, og hes kvinnestemme. "Eh, nei, det er EVA." sier jeg oppgitt. "Åja, da har jeg nok ringt feil, beklager." sier hun. Jeg svarer at "Ja, det har du nok. Hei." Og legger på.

5 min senere ringer det samme mobilnummeret... Jeg lar være å ta telefonen. Gidder da ikke å forklare det igjen.

Noen timer senere ringer det et ukjent fasttelefonnummer. Jeg hadde først ikke tenkt til å ta den, for klokka var over 9. Men så tenkte jeg at jeg skulle ta den og kjefte litt likevel, siden det var så sent - for jeg tenkte det var telefonselger eller noe sånt tull. Så jeg tok den. Det ble stille i andre enden og personen la på. Jaja, feil nummer igjen, tenkte jeg. Selv om det er rart det skjer to ganger på samme dag. Jeg sjekket nummeret på gule sider for å sjekke - og det var samme person som hadde ringt meg tidligere på dagen.

Jeg mener...hva er så vanskelig å forstå med at hun har ringt feil nummer, og at det da fremdeles er FEIL hvis hun taster det SAMME nummeret om igjen?? Så jeg skrev en sms til mobilnummeret hennes: "Nå har du ringt meg 3 ganger - du har fremdeles feil nr! Prøv å tast et annet nummer, er du snill. Takk."

5 minutter etter ringt det jaggu enda en gang.

Jeg forstår ikke sånt.

Håper ikke hun ringer igjen. Da tror jeg kanskje jeg blir litt ekkel å prate med.