Igjen. Ikke for å henge ut noen altså, ikke det som er meningen - jeg er bare så frustrert fordi det tar mange uker å rette opp feilene de gjør med min herlige 5-åring når de låner ham med på ferie. Det er nå tre uker siden han kom hjem fra en to-ukers sydentur med dem. De hadde kost seg masse sammen og det er jo bra.
MEN så følger altså mange uker - for jeg kan bare skimte en liten forbedring i løpet av de siste tre ukene - med ekstrem trass (som jeg ikke tror er bare en vanlig trassalder), sinne, frekkheter og spydigheter, misforstått selvtillitt i form av at null informasjon går inn mens ting han har klart fint før (og vært stolt av, slik som toalett-fiksing) plutselig er veldig vanskelig. Han får raserianfall hver gang han hører "nei" fra noen, han maser, klager, tror alt dreier seg om ham HELE tida og han sloss med meg. Han sloss på den måten at jeg blir redd fordi han sparker så hardt - redd for lillegutt i magen. Han driter i alt og alle, og har det samtidig veldig tydelig vondt inne i seg fordi han igjen har regler og grenser han må forholde seg til.
Og det er egentlig det som frustrerer meg mest; jeg ser så godt at han sliter og har det vondt, og jeg kan ikke noe for at jeg klandrer eks-svigers for at de helt tydelig skjemmer ham bort for mye, gir ham for mye oppmerksomhet og tar fra ham ansvar som han tidligere har likt å ha. Og det at han lyver så det renner av ham (merkbart mer enn før), er skikkelig frekk og spydig (spesielt mot meg) og ikke tar noenting seriøst - hverken irettesettelser eller beskjeder (han gliser til meg når jeg er streng og tror ikke på oss når vi gir ham et ultimatum), gjør at jeg begynner å lure veldig på hvordan disse er mot hverandre? Eller hvor han i det hele tatt får denne typen innflytelse fra?? For jeg og Martin er så absolutt ikke slik - vi lyver aldri til Adrian, holder det vi lover - enten det er løfter eller konsekvenser og vi har aldri vært frekk mot hverken ham eller hverandre!
Og jeg tror ikke noen av disse tingene tilfeldigvis har dukket opp etter denne sydenturen. For han var dét rolige, høflige og superflinke englebarnet før han dro.
Jeg gir ikke opp da; jeg tror på at vi skal klare å snu dette og få tilbake den gode hverdagen - og det hjelper nok at han begynner på skolen om ikke så lenge. Men jeg er ganske forbanna over at den sydenturen på mange måter har ødelagt sommern vår, og i første omgang Adrians siste sommer før skolestart. Vesle gullet mitt...
onsdag 21. juli 2010
mandag 19. juli 2010
Hestenes Klan var bra!
Okei, så var den kanskje ørlitegrann ungjentete, men det var jo tross alt nok en ungdomsroman. Men den var ikke mindre viktig av den grunn, og jeg anbefaler den sterkt til alle voksne hestemennesker. Kanskje voksne, inngrodde hestefolk er de som aller helst burde lese den. For den gir hestesjelen i en litt annen dimensjon og får en til å tenke gjennom endel hverdagslige ting man gjør med hesten som den kanskje ikke akkurat setter så stor pris på. Dessuten er boken svært vakkert skrevet. Også er den spennende og fengende, noe som gjorde at jeg leste den ut FOR fort. Noen dager bare. Og jeg skulle ønske den var mye lengre enn sine 6hundrenoe sider.
Nemlig.
Nå har jeg begynt på den siste til Dan Brown - oppfølgeren til DaVinci Koden. Det tapte symbol, er det ikke det den heter da? Vel. Den virker foreløpig bra - jeg er ikke lei ennå.
Også har vi laget koselig lesekrok hjemme (for vi elsker jo å ommøblere) og det er knall! For vi har jo to svære stuer som vi ikke helt klarer å fylle. Oppdeling av rom er altså tingen her.
Nå skal jeg gå tilbake til rydding. Jeg ...eh... rydder vekk vinterklær og -sko. Muligens på tide!
Nemlig.
Nå har jeg begynt på den siste til Dan Brown - oppfølgeren til DaVinci Koden. Det tapte symbol, er det ikke det den heter da? Vel. Den virker foreløpig bra - jeg er ikke lei ennå.
Også har vi laget koselig lesekrok hjemme (for vi elsker jo å ommøblere) og det er knall! For vi har jo to svære stuer som vi ikke helt klarer å fylle. Oppdeling av rom er altså tingen her.
Nå skal jeg gå tilbake til rydding. Jeg ...eh... rydder vekk vinterklær og -sko. Muligens på tide!
torsdag 8. juli 2010
Årets åpenbaring
Ja, det hender jeg har noen slike. Jeg skulle ønske jeg hadde dem oftere, for da hadde det vært enklere å ta tak i ting.
Åpenbaringen bunner i dette (som jeg skrev som min trynebok-status i dag):
Ikke misforstå meg når jeg prater om bundet og frihet og tro at jeg snakker om kjærlighetsforhold eller andre familiære og praktiske forhold. Det er ikke på noen måte dét jeg mener - for dét båndet trenger jeg, som de fleste bør. Og jeg verdsetter min familie, dvs Martin, mine barn og mine foreldre, over alt i verden. De er jo tross alt de eneste jeg har når alt kommer til stykket.
Men jeg trenger plass til meg selv - uten å bli overlesset med andres problemer, skavanker eller mørke tanker. Jeg trenger plass og tid til meg. Alene. Og vekk fra tid og sted. Vekk fra dagens kjas og mas. Kanskje jeg har mer urmenneske i meg enn mange andre, eller så er alle andre så inngrodd i sine kompliserte og stressende liv at de ikke klarer å stoppe opp og føle. Virkelig kjenne etter hva det er de egentlig vil, trenger og føler dypt inne i seg. Jeg kjente ordentlig etter i dag og føler trangen til å flykte fordi jeg gradvis blir mer og mer mentalt kvalt.
Det er jo ingen nyhet at jeg lever i feil tid - det vet de fleste som kjenner meg. Jeg skulle levd for noen hundre år siden. Eller noe sånt. Ihvertfall ikke i nåtiden. Livet er ikke naturlig lenger. Og det er heller ingen nyhet at jeg lever på feil sted. Jeg trives ikke i huset vi bor i og jeg avskyr Drøbak og 99 % av menneskene her. De er kyniske, kalde og mekaniske. Jeg vil bo på en gård eller i en hytte i skogen eller på fjellet. Ødemarken kaller på meg - hver eneste dag.
Og det plager meg, siden jeg ikke kan få gjort noe med det. Ennå. Jeg skulle ønske jeg klarte å gå gjennom uker på uker og bare fungere. Gjøre det som er forventet av meg og ikke kjenne så godt etter hva som foregår inne i meg, fordi jeg ikke hadde visst hvordan. Det hadde vært så utrolig mye enklere og mer behagelig. Jeg vet at det vil bli litt bedre når Odin kommer fra sommerbeite - da vil jeg få noen å dele den frustrerte følelsen med - hester må vel være de eneste skapningene som kan forstå noe slikt. Jeg og Odin vil ut i friheten...om bare for en dag.
Jeg klager ikke - dette er ikke ment som syting, ikke tro det. Jeg tror jeg skriver mest for å minne meg selv på dagens tanker så jeg ikke glemmer dem i morgen eller i neste uke. Også skriver jeg fordi jeg ønsker at mine nærmeste skal lese det slik at de kan forstå meg bedre. Forstå hva som raser gjennom hodet mitt når jeg ser fjernt ut av vinduet og ikke hører på hva som blir sagt rundt meg.
Det at jeg er gravid har nok endel å gjøre med at jeg finner ut av slike ting. Jeg er i en unntakstilstand hvor mange instinkter spiller inn og tar over mine innlærte mønstre. Jeg er glad for det. Men jeg får fremdeles ikke gjort noe med det. Og den tanken skremmer meg og får meg igjen til å føle meg tom på en slik måte at glansen jeg fikk i øynene for noen timer siden blir borte, til tross for at tårene presser på.
Åpenbaringen bunner i dette (som jeg skrev som min trynebok-status i dag):
"Eva er litt oppgitt. Vil ut og søke skogens ro - helst bare meg selv og Odin. Jeg mangler følelsen av frihet og gnager snart av meg ett lem hvis jeg føler mer negativ energi rundt meg. Tror jeg hater litt tid og sted - jeg er plassert feil."Jeg ble sånn plutselig og smertelig klar over at jeg føler meg så kvalt. Fanget, bundet og kvalt i en bunnløs suppe av negativ energi som omgir meg hvorhen jeg går. Og jeg vet jeg ikke er skyld i den selv, for jeg klarer å nøytralisere det litt hvis jeg er positiv. Men det er begrenset hvor mye ekstra energi jeg kan bruke opp på å skape den nøytral - for positiv blir den sjelden av bare min usle innsats. Jeg føler at alle rundt meg er negative, selvsentrerte, oppjagede og kyniske. Jeg ser det, men hva hjelper vel det dem hvis jeg sier noe om det - nei, da blir det hele bare værre og så blir jeg oppfattet som problemet i stedet, fordi de ikke vil forstå hva jeg mener.
Ikke misforstå meg når jeg prater om bundet og frihet og tro at jeg snakker om kjærlighetsforhold eller andre familiære og praktiske forhold. Det er ikke på noen måte dét jeg mener - for dét båndet trenger jeg, som de fleste bør. Og jeg verdsetter min familie, dvs Martin, mine barn og mine foreldre, over alt i verden. De er jo tross alt de eneste jeg har når alt kommer til stykket.
Men jeg trenger plass til meg selv - uten å bli overlesset med andres problemer, skavanker eller mørke tanker. Jeg trenger plass og tid til meg. Alene. Og vekk fra tid og sted. Vekk fra dagens kjas og mas. Kanskje jeg har mer urmenneske i meg enn mange andre, eller så er alle andre så inngrodd i sine kompliserte og stressende liv at de ikke klarer å stoppe opp og føle. Virkelig kjenne etter hva det er de egentlig vil, trenger og føler dypt inne i seg. Jeg kjente ordentlig etter i dag og føler trangen til å flykte fordi jeg gradvis blir mer og mer mentalt kvalt.
Det er jo ingen nyhet at jeg lever i feil tid - det vet de fleste som kjenner meg. Jeg skulle levd for noen hundre år siden. Eller noe sånt. Ihvertfall ikke i nåtiden. Livet er ikke naturlig lenger. Og det er heller ingen nyhet at jeg lever på feil sted. Jeg trives ikke i huset vi bor i og jeg avskyr Drøbak og 99 % av menneskene her. De er kyniske, kalde og mekaniske. Jeg vil bo på en gård eller i en hytte i skogen eller på fjellet. Ødemarken kaller på meg - hver eneste dag.
Og det plager meg, siden jeg ikke kan få gjort noe med det. Ennå. Jeg skulle ønske jeg klarte å gå gjennom uker på uker og bare fungere. Gjøre det som er forventet av meg og ikke kjenne så godt etter hva som foregår inne i meg, fordi jeg ikke hadde visst hvordan. Det hadde vært så utrolig mye enklere og mer behagelig. Jeg vet at det vil bli litt bedre når Odin kommer fra sommerbeite - da vil jeg få noen å dele den frustrerte følelsen med - hester må vel være de eneste skapningene som kan forstå noe slikt. Jeg og Odin vil ut i friheten...om bare for en dag.
Jeg klager ikke - dette er ikke ment som syting, ikke tro det. Jeg tror jeg skriver mest for å minne meg selv på dagens tanker så jeg ikke glemmer dem i morgen eller i neste uke. Også skriver jeg fordi jeg ønsker at mine nærmeste skal lese det slik at de kan forstå meg bedre. Forstå hva som raser gjennom hodet mitt når jeg ser fjernt ut av vinduet og ikke hører på hva som blir sagt rundt meg.
Det at jeg er gravid har nok endel å gjøre med at jeg finner ut av slike ting. Jeg er i en unntakstilstand hvor mange instinkter spiller inn og tar over mine innlærte mønstre. Jeg er glad for det. Men jeg får fremdeles ikke gjort noe med det. Og den tanken skremmer meg og får meg igjen til å føle meg tom på en slik måte at glansen jeg fikk i øynene for noen timer siden blir borte, til tross for at tårene presser på.
tirsdag 6. juli 2010
Feriesysler
Ja, da er det sommerferie da. Og både ting man bør gjøre og vil gjøre, men det blir liksom ikke så mye av og så ender man opp med å kjede seg, og egentlig ikke gjøre noen verdens ting.
Noe da. Jeg har lest ferdig "Pygmeenes skog" av Isabel Allende, og er dermed ferdig med (ungdoms)trilogien om Alexander og Nadia. Fine og ekstremt lettleste...og det er litt godt iblant. Spesielt siden jeg også akkurat hadde lest ut "Havets Katedral" som var litt ..traust (?) - altså bittelitt kjedelig og til tider tung. Også er det jo fryktelig typisk at jeg nå som det er ferie får bokdilla og leser som en foss, når jeg har hatt lesesperre i mange måneder, noe som har resultert i lav eksamensdeltakelse...for å si det sånn. Og det snakker vi ikke mer om.
Maler gjør jeg og. Men jeg tror jeg kan kalle meg selv en juksepave, for jeg har kjøpt meg et slikt "Paint by numbers" akrylmalingssett på Panduro Hobby. Sånn med streket opp motiv og fargekoder og små bøtter med akrylmaling og nesten den minste penselen som finnes som allikevel er litt for stor fordi det er et skikkelig pirkemaleri. Tallene syns gjennom noen av de lyseste fargene også, så jeg føler ikke at det kommer til å bli så fryktelig vakkert. Men litt gøy er det jo. Selv om det er mest kjedelig og slitsomt for jeg får vondt i nakken og blir forferdelig lei.
Også har jeg blitt inspirert av Tina og begynt å strikke lappeteppe. Men jeg blåser i antall masker og helt riktige farger osv... Jeg bare strikker lapper som er ca like store, også surrer jeg de sammen til slutt.
Adrian er i barnehagen denne uka og det tror jeg er godt for ham (og for oss), for han har vært mange håndfuller siden han kom hjem fra Spaniatur med besteforeldrene. Makan til trassing, sutring, klaging, skriking, kjefting, diktering, krangling og tull. Men jeg tror det begynner å komme seg. Syns litt synd på ham, for det er jo tydelig at det ikke er hans skyld, men det er jo vondt for ham å gå gjennom det der hver dag, for JEG gir meg ikke. Jeg vil ikke ha sånn oppførsel rundt meg. Lille gutten min lyver og er utrolig frekk mot meg, så jeg blir litt frustrert - for jeg har aldri opplevd ham slik før. Egentlig ganske skremmende. Men det går seg nok til.
Jeg kjeder meg.
Noe da. Jeg har lest ferdig "Pygmeenes skog" av Isabel Allende, og er dermed ferdig med (ungdoms)trilogien om Alexander og Nadia. Fine og ekstremt lettleste...og det er litt godt iblant. Spesielt siden jeg også akkurat hadde lest ut "Havets Katedral" som var litt ..traust (?) - altså bittelitt kjedelig og til tider tung. Også er det jo fryktelig typisk at jeg nå som det er ferie får bokdilla og leser som en foss, når jeg har hatt lesesperre i mange måneder, noe som har resultert i lav eksamensdeltakelse...for å si det sånn. Og det snakker vi ikke mer om.
Maler gjør jeg og. Men jeg tror jeg kan kalle meg selv en juksepave, for jeg har kjøpt meg et slikt "Paint by numbers" akrylmalingssett på Panduro Hobby. Sånn med streket opp motiv og fargekoder og små bøtter med akrylmaling og nesten den minste penselen som finnes som allikevel er litt for stor fordi det er et skikkelig pirkemaleri. Tallene syns gjennom noen av de lyseste fargene også, så jeg føler ikke at det kommer til å bli så fryktelig vakkert. Men litt gøy er det jo. Selv om det er mest kjedelig og slitsomt for jeg får vondt i nakken og blir forferdelig lei.
Også har jeg blitt inspirert av Tina og begynt å strikke lappeteppe. Men jeg blåser i antall masker og helt riktige farger osv... Jeg bare strikker lapper som er ca like store, også surrer jeg de sammen til slutt.
Adrian er i barnehagen denne uka og det tror jeg er godt for ham (og for oss), for han har vært mange håndfuller siden han kom hjem fra Spaniatur med besteforeldrene. Makan til trassing, sutring, klaging, skriking, kjefting, diktering, krangling og tull. Men jeg tror det begynner å komme seg. Syns litt synd på ham, for det er jo tydelig at det ikke er hans skyld, men det er jo vondt for ham å gå gjennom det der hver dag, for JEG gir meg ikke. Jeg vil ikke ha sånn oppførsel rundt meg. Lille gutten min lyver og er utrolig frekk mot meg, så jeg blir litt frustrert - for jeg har aldri opplevd ham slik før. Egentlig ganske skremmende. Men det går seg nok til.
Jeg kjeder meg.
torsdag 1. juli 2010
Siste ukers strabaser
Adrian dro til Spania for to uker siden og kom hjem i går. Det var ganske så forferdelig de første dagene - jeg savnet ham så fælt at det nesten var uutholdelig. Han var borte i 13 dager, og jeg har vært jo vært lenger borte fra ham tidligere, men dette var hans første tur med fly og første tur utenom Skandinavia. Og da føles savnet litt vondere ut. Også har det hele noe med tillit osv å gjøre, men det snakker vi ikke så høyt om. Det var uansett veldig godt å få ham hjem igjen i går, men jeg merker veldig godt at han har fått være besteforeldre-diktator i nesten to uker. Heftige ettervirkninger kan man si. Men det får bare være, for han kom trygt hjem igjen. Så får det heller bli en GOD stund til neste gang.
I forrige uke ble hesten vår halt. Det var jo kjekt. Unghingst på beite med 7 andre hingster, uten mulighet for å gjøre noe med det - heller ingen opplagte grunner til haltheten. Var redd for å måtte ta ham hjem fra beitet, noe jeg ikke hadde no lyst til! Øyebetennelse har han og. Men i går kom hovpleier for å sjekke etter hovbyll og skjære høvene hans, og da var han ikke halt lenger. Og øya ser bedre ut. Så han har antakelig bare tråkka over eller noe og hatt litt vondt. Det var godt å høre, for det er vondt å tenke på at dyret sitt har au.
Jeg ryddet i klærne mine i stad, for å legge unna ting som åpenbart er for lite for meg - iom at magen min nærmer seg fotballstørrelse. Tror jeg la bort 4/5. Og ikke akkurat de mest fancye klærne i den femtedelen som fremdeles passer. Men men, sånn er det jo når man velger å se ut som en liten, rar flodhest et halvt års tid. Og jeg hører jeg ser veldig fin ut om dagen, så da får det vel være greit da.
Ellers er ting greit, lite å finne på om dagen. Irritert over at studieplanen for hestefag ikke har blitt lagt ut på hjemmesidene til UMB ennå, for jeg vil gjerne begynne å lese litt. Jeg kan jo lese matte og exphil da, for de har jeg fremdeles ikke klart å få tatt......men det snakker vi ikke om. Fra høsten så er jeg bare deltidstudent, så da blir det vel litt enklere å få gjort ting OG få et godt resultat.
Tudelu.
I forrige uke ble hesten vår halt. Det var jo kjekt. Unghingst på beite med 7 andre hingster, uten mulighet for å gjøre noe med det - heller ingen opplagte grunner til haltheten. Var redd for å måtte ta ham hjem fra beitet, noe jeg ikke hadde no lyst til! Øyebetennelse har han og. Men i går kom hovpleier for å sjekke etter hovbyll og skjære høvene hans, og da var han ikke halt lenger. Og øya ser bedre ut. Så han har antakelig bare tråkka over eller noe og hatt litt vondt. Det var godt å høre, for det er vondt å tenke på at dyret sitt har au.
Jeg ryddet i klærne mine i stad, for å legge unna ting som åpenbart er for lite for meg - iom at magen min nærmer seg fotballstørrelse. Tror jeg la bort 4/5. Og ikke akkurat de mest fancye klærne i den femtedelen som fremdeles passer. Men men, sånn er det jo når man velger å se ut som en liten, rar flodhest et halvt års tid. Og jeg hører jeg ser veldig fin ut om dagen, så da får det vel være greit da.
Ellers er ting greit, lite å finne på om dagen. Irritert over at studieplanen for hestefag ikke har blitt lagt ut på hjemmesidene til UMB ennå, for jeg vil gjerne begynne å lese litt. Jeg kan jo lese matte og exphil da, for de har jeg fremdeles ikke klart å få tatt......men det snakker vi ikke om. Fra høsten så er jeg bare deltidstudent, så da blir det vel litt enklere å få gjort ting OG få et godt resultat.
Tudelu.
tirsdag 15. juni 2010
Bestilt bøker
Pygmeenes skog - Isabel Allende
Hestenes klan - Live Bonnevie
The swan thieves - Elisabeth Kostova
Gleder meg!!! For disse klør jeg etter å lese :)
mandag 14. juni 2010
Ny musikkvideo
Bandet min kjære spiller i. Han står helt til venstre. Også er det svogern min på dij. Dama hans som synger. Og faren hennes helt til høyre. Sa jeg komplisert? Neida. Filmet på Smuget hvertfall.
torsdag 10. juni 2010
Diverse
Menn som hopper av tog i fart fortjener ikke sak i Dagbladet uansett skader.
Jeg har verdens herligste mann, som får meg til å føle meg som verdens flotteste jente selv om jeg føler meg som en middels stor elefant.
Sønnen min er ubeskrivelig fantastisk.
Vi har for store strømregninger - større enn det som virker riktig.
For vi har dårlig råd - igjen.
Jeg er glad i lillegutt i magen, han sparker tilbake når jeg dytter forsiktig på'n. Kult å kommunisere med innvendig person!
Trenger småbruk - for jeg vil ha hesten min inntil meg. Og ha en hage jeg kan stelle - som er min egen.
Jeg savner hesten min - ser ham for sjelden... Han koser seg på beite, men jeg savner'n! Ser ham på søndag da...
Bilen min har et par ting til (som vanlig) som må fikses, for enda en ny eu-kontroll. Festlig.
Venner er oppskrytt. Derfor har jeg bare én (Helenemor) - utenom familie. Familien min er tross alt de beste vennene jeg har.
Jeg har verdens herligste mann, som får meg til å føle meg som verdens flotteste jente selv om jeg føler meg som en middels stor elefant.
Sønnen min er ubeskrivelig fantastisk.
Vi har for store strømregninger - større enn det som virker riktig.
For vi har dårlig råd - igjen.
Jeg er glad i lillegutt i magen, han sparker tilbake når jeg dytter forsiktig på'n. Kult å kommunisere med innvendig person!
Trenger småbruk - for jeg vil ha hesten min inntil meg. Og ha en hage jeg kan stelle - som er min egen.
Jeg savner hesten min - ser ham for sjelden... Han koser seg på beite, men jeg savner'n! Ser ham på søndag da...
Bilen min har et par ting til (som vanlig) som må fikses, for enda en ny eu-kontroll. Festlig.
Venner er oppskrytt. Derfor har jeg bare én (Helenemor) - utenom familie. Familien min er tross alt de beste vennene jeg har.
Guri malla, hvor kjedelig facebook er. Ikke at det er noe nytt; de fleste syns det, men få klarer likevel å holde seg helt unna. Må liksom bare inn å "sjekke" fjesern, om det har skjedd noe nytt - som det sjelden gjør. Og hva er egentlig noe nytt? At en venninne (dvs egentlig en bekjent) har fjerna 3 flått fra katta si? Eller at en kamerat (bekjent) har kjøpt seg ny grill? Joda, det er jo "news" til en viss grad, men selv se&hør er mer interessant enn det.
Det eneste facebook er någenlunde duganes til er å ha kontakt med folk (1+1, og ikke i grupper *lager grimase*) og å følge med på enkelte arrangementer som kan være passende - som også er ytterst få. Det er hyggelig å få en beskjed eller en veggmelding på fjesern, alt annet kan man vel karakterisere som lite hyggelig. For det har med hele folkegrupper å gjøre; og ikke at noen er genuint interessert i å prate med deg eller å ha deg med på et arrangement.
Nei, man har da andre ting å drive med. Og man blir ikke (!!) mer sosial av å være på fjesern. Tvert imot! Også kaster man bort dyrebar tid. Jeg vil mye heller komme meg ut i natturn, lese en god bok eller fag (som stort sett ikke er gode bøker altså) eller gjøre andre ting som trengs. Nemlig.
Så for tiden prøver jeg hardt å avvende meg med facebook. Det gjøres ved å rive seg ut av soffan og faktisk bare gjøre noe annet - evt spille dataspill, for det vet jeg at jeg blir fort drittlei. Også må det sies at det er ikke bare fjesern som holder meg ved datan - jeg er generelt en skikkelig datanerd og er hekta på internett (og alle de faste sidene), og dette vil jeg slutte med. Derfor må jeg både bruke tiden annerledes og gjøre ting der som jeg blir lei. Enkel psykologi? Nja.
Det eneste facebook er någenlunde duganes til er å ha kontakt med folk (1+1, og ikke i grupper *lager grimase*) og å følge med på enkelte arrangementer som kan være passende - som også er ytterst få. Det er hyggelig å få en beskjed eller en veggmelding på fjesern, alt annet kan man vel karakterisere som lite hyggelig. For det har med hele folkegrupper å gjøre; og ikke at noen er genuint interessert i å prate med deg eller å ha deg med på et arrangement.
Nei, man har da andre ting å drive med. Og man blir ikke (!!) mer sosial av å være på fjesern. Tvert imot! Også kaster man bort dyrebar tid. Jeg vil mye heller komme meg ut i natturn, lese en god bok eller fag (som stort sett ikke er gode bøker altså) eller gjøre andre ting som trengs. Nemlig.
Så for tiden prøver jeg hardt å avvende meg med facebook. Det gjøres ved å rive seg ut av soffan og faktisk bare gjøre noe annet - evt spille dataspill, for det vet jeg at jeg blir fort drittlei. Også må det sies at det er ikke bare fjesern som holder meg ved datan - jeg er generelt en skikkelig datanerd og er hekta på internett (og alle de faste sidene), og dette vil jeg slutte med. Derfor må jeg både bruke tiden annerledes og gjøre ting der som jeg blir lei. Enkel psykologi? Nja.
tirsdag 1. juni 2010
Huleboer
Ja, jeg.
Av en eller annen grunn liker jeg å bure meg inne. Egentlig er jeg en av de eremittene som bor i huler langt inne i indre Mongolia (elns), eller kanskje jeg hvertfall burde vært en sånn en. Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor, for jeg liker jo å være ute.
Eller. Jo, jeg vet hvorfor. Jeg liker ikke å se folk. Eller møte folk, lukte folk, snakke med folk - i det hele tatt ense andre mennesker. Folk jeg kjenner går jo greit, men det er en ytterst liten krets der også, som jeg egentlig ønsker å treffe. Litt sånn at man liker jo personen, men kjenner at hjertet synker et par meter når man møter de på butikken el.l. Ikke at jeg har noe imot folka, jeg bare vil ikke møte de i butikken. Uanmeldt altså. Samme med uanmeldt besøk. Da krøller hjernen min seg.
Dette er vel mest sannsynlig grunnen til at jeg ønsker (desperat) å kjøpe småbruk, et som ligger merkbart avsides. Enten på en lysning inne i en dyp, mørk skog eller på et fjell hvor det er fin utsikt, men ingen naboer i øyenskuelig nærhet. Det er min store drøm. Den som får meg til å ligge våken om natta og være desperat - som får meg til å føle meg som en gispende fisk på land. Eventuelt en strandet hval.
Der kan vi drive med dølahest-avl, noe som er planen uansett - ha endel hester. Også skal jeg ha telemarkfe eller highland cattle. Også skal jeg ha en liten flokk med villsau. Og høner, selv om jeg ikke liker dem. Jeg liker det hvite, runde som tyter ut av dem. Også et "tun-esel".
Og nei, jeg har IKKE på noen måte blitt religiøs, men jeg vil gjerne leve litt amish-aktig. Tv er kun til for å se barnetv og kanskje nyheter - ellers kan vi klare oss med litt radio og minimalt med internett. Man kan ikke hive ut alle elektroniske kommunikasjonsting, men man kan så absolutt begrense dem. Og heller være ute med dyra, jobbe på gården, stelle grønnsakshagen og i det hele tatt være ute i naturen. Nå har vi kjøpt jordbruksutstyr til Kleppa også (hesten). Sånt manuelt. Plog og harv osv. Så det vi vel kommer til å ha er et permakultur-jordbruk. Nemlig.
Og det skal vi ha! En meget vakker dag.
Av en eller annen grunn liker jeg å bure meg inne. Egentlig er jeg en av de eremittene som bor i huler langt inne i indre Mongolia (elns), eller kanskje jeg hvertfall burde vært en sånn en. Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor, for jeg liker jo å være ute.
Eller. Jo, jeg vet hvorfor. Jeg liker ikke å se folk. Eller møte folk, lukte folk, snakke med folk - i det hele tatt ense andre mennesker. Folk jeg kjenner går jo greit, men det er en ytterst liten krets der også, som jeg egentlig ønsker å treffe. Litt sånn at man liker jo personen, men kjenner at hjertet synker et par meter når man møter de på butikken el.l. Ikke at jeg har noe imot folka, jeg bare vil ikke møte de i butikken. Uanmeldt altså. Samme med uanmeldt besøk. Da krøller hjernen min seg.
Dette er vel mest sannsynlig grunnen til at jeg ønsker (desperat) å kjøpe småbruk, et som ligger merkbart avsides. Enten på en lysning inne i en dyp, mørk skog eller på et fjell hvor det er fin utsikt, men ingen naboer i øyenskuelig nærhet. Det er min store drøm. Den som får meg til å ligge våken om natta og være desperat - som får meg til å føle meg som en gispende fisk på land. Eventuelt en strandet hval.
Der kan vi drive med dølahest-avl, noe som er planen uansett - ha endel hester. Også skal jeg ha telemarkfe eller highland cattle. Også skal jeg ha en liten flokk med villsau. Og høner, selv om jeg ikke liker dem. Jeg liker det hvite, runde som tyter ut av dem. Også et "tun-esel".
Og nei, jeg har IKKE på noen måte blitt religiøs, men jeg vil gjerne leve litt amish-aktig. Tv er kun til for å se barnetv og kanskje nyheter - ellers kan vi klare oss med litt radio og minimalt med internett. Man kan ikke hive ut alle elektroniske kommunikasjonsting, men man kan så absolutt begrense dem. Og heller være ute med dyra, jobbe på gården, stelle grønnsakshagen og i det hele tatt være ute i naturen. Nå har vi kjøpt jordbruksutstyr til Kleppa også (hesten). Sånt manuelt. Plog og harv osv. Så det vi vel kommer til å ha er et permakultur-jordbruk. Nemlig.
Og det skal vi ha! En meget vakker dag.
mandag 31. mai 2010
Hagekos!
Ja, nå sitter jeg faktisk ute i hagen, på gresset i en god solstol og KOSER meg. Uten pc. Ikke nå da men "nå". Jeg måtte inn og avkjøle meg litt, er så varmt. Selv om jeg sitter mellom to epletrær og har sånn semiskygge på meg. Men uansett så er det ganske deilig. Bare hører på humlene som surrer i epletrærne og fuglene som synger. Hører veien veldig godt da men...
Men poenget er da at det er godt å være ute, uten pc. Det skjer jo ikke noe der allikevel. Lyst på jordbær jeg.
Men poenget er da at det er godt å være ute, uten pc. Det skjer jo ikke noe der allikevel. Lyst på jordbær jeg.
Ny bokliste
Ja, det må jeg lage. Jeg har jo én - over bøker jeg vil lese, hvor jeg har krysset ut et par som er lest. Men det har jo kommet på et par til. Også vil jeg (igjen) lage en liste over bøker jeg har lest. For den forrige ble borte *knurrer*.
Så ja...det er neste bloggprosjekt. Også å lage ny header...
Så ja...det er neste bloggprosjekt. Også å lage ny header...
søndag 30. mai 2010
Æsj, headern...
Header'n ble jo altfor bred. Jaja, da var det alt jeg gadd å fikse på i dag.
*surmuler*
*surmuler*
fredag 28. mai 2010
Forresten - hest og sånn
Vi HAR kjøpt oss dølahingsteåringen Kleppa Borren og Lukas er tilbake hos eieren sin i Telemark.
Men jeg skriver om hest i en egen blogg - for der er det litt mer tilbakemeldinger om akkurat dét.
Her er hestebloggen min.
For mye data, for lite annet?
Føles litt som at det er dagene mine for tida, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. Jo, jeg kommer nok alltid til å være datanerd og bruke endel tid med pc, men det går an å begrense det litt vel?? For jeg kaster jaggu bort mye tid på "ingenting" når jeg sitter her - jeg kunne sikkert kortet ned alt til rundt én time om dagen, og allikevel få gjort alt det jeg ønsker å gjøre i løpet av en dag. Hvertfall nå som det så og si er sommer, jeg har masse tid på dagen til å gjøre ting jeg bør og vil, men klarer altså ikke å fraklistre meg av den fordømte pcen. Har vurdert å si opp bredbåndet, men da vet jeg at jeg tørner. Har prøvd å flytte pcen, men det gjorde det egentlig bare værre. Også når jeg ikke har hesten i nærheten, ikke trenger å dra i stallen hver dag - eller skolen eller noe annet viktig - så blir jeg altså sittende. Noen dager er det fordi jeg er i dårlig form, det hender jo at man har hodepine og annen dritt når man er gravid, men mest sannsynlig hadde det faktisk hjulpet å komme seg opp og ut, kanskje gått en tur i skogen. Noe jeg forøvrig skal begynne med. Snart...
Så jeg tenkte jeg skulle sette opp en dagsplan til meg selv! Jah, er ikke det interessant så vet ikke jeg. Spesielt med alle de spennende gjøremålene jeg har i løpet av dagen. Og siden jeg alltid klarer å "glemme" slike planer jeg skriver ned for hånd, så tenkte jeg at jeg skulle legge litt ekstra press (?) på meg selv ved å blogge om det. Rett og slett en planblogg. Nemlig.
Tidspunkter er ikke så nøye - cluet er rekkefølgen.
Dette var sikkert veldig spennende. Men det var litt viktig for meg sjæl.
Så jeg tenkte jeg skulle sette opp en dagsplan til meg selv! Jah, er ikke det interessant så vet ikke jeg. Spesielt med alle de spennende gjøremålene jeg har i løpet av dagen. Og siden jeg alltid klarer å "glemme" slike planer jeg skriver ned for hånd, så tenkte jeg at jeg skulle legge litt ekstra press (?) på meg selv ved å blogge om det. Rett og slett en planblogg. Nemlig.
Tidspunkter er ikke så nøye - cluet er rekkefølgen.
- Sprette i dusjen, spise frokost med Adrian og kjøre ham i barnehagen til rundt 9:00
- Hjem og lese, fag OG annen litteratur. Feks kaffe, bok og pledd i godstol i hagen.
- Ta pauser med husarbeid, bare litt om gangen så hvertfall noe blir gjort. Ja, jeg syns jeg gjør for lite og mannen min for mye. (Litt for) snill mann...
- Gå en liten tur med Qila hvis det er greit vær.
- Hente Adrian, handle osv, hjem og lage middag til rundt 17:00
- Leke litt med Adrian, være med Martin, lese litt til elns... Også legge Adrian kl 20:00
- Og SÅÅÅÅ kan jeg ta meg tid til å sitte litt med min kjære kåmpjuter! Men også huske å legge meg i normal tid. For jeg trenger så mye søvn om dagen at det er helt flaut.
Dette var sikkert veldig spennende. Men det var litt viktig for meg sjæl.
fredag 30. april 2010
Knøttet i magen
Ja, her kommer en slik en graviditetsoppdatering :)
Nå er jeg i uke 13 og koser meg. Stort sett hvertfall hehe...hender jo at jeg er veldig uggen, har dundrende hodepine eller er ekstremt trøtt/slapp, men ellers er jeg i storform :) Magen har begynt å bule uuut, begynner så smått å føle meg meget fin! Til nå (noen uker) har jeg bare følt meg feit, fordi det ikke har vært lett å se om det er babymage eller fettmage, men nå er det mer tydelig. Og det er bra! I dag morges (i barnehagen) fikk jeg masse komplimenter for den lille, søte magen min, og det er veldig koselig.
Martin og jeg var på vår første svangerskapskontroll forrige tirsdag, hvor alt var helt topp med meg - urin, blodtrykk og jerninnhold i blodet (noe jeg slet med sist). Mye prat, stressa jordmor (hehe) og mye ny info for Martin, men gammelt nytt for meg. Jeg mener; jeg har jo ikke akkurat glemt ALT siden sist da. Men bra for han da, for jeg klarer jo ikke å gjengi alt som er viktig heller. Også sa hun at det var litt tidlig å høre hjertelyden (uke 11), men at vi kunne velge - og vi måtte jo prøve. Og der var det tydelige hjerteslag fra mini! Små, raske hjerteslag. Det var utrolig godt å høre for oss begge, og jeg pustet litt letta ut for det er en slags bekreftelse på at det ikke bare er "innbildning" (??) :)
Også er det deilig å tenke på at jeg er i andre trimester, da abortfaren er betydelig redusert. Ikke at jeg har vært noe redd for det, men det er allikevel lettende. Kvalmen er på vei vekk, så jeg er i litt bedre form.
Ååå, som jeg gleder meg til at Martin blir pappa! Han kommer til å bli verdens beste pappa...sukk. Han gleder seg voldsomt også, naturlignok - han er jo en skikkelig familiemann :D
En annen ting som er deilig - jeg har ikke vært noe særlig ustabil (sint eller sippete) til nå. Tyder på at hormonene mine holder seg litt i sjakk, og det er jaggu godt. Har vært LITT muggen de første ukene, men sist gråt jeg jo nesten hele tida, minst en gang om dagen. Og det er jeg glad jeg slipper! Det blir vel litt mer etterhvert når jeg begynner å bli sliten og svær, men det gidder jeg hvertfall ikke å tenke på nå :)
Nemlig!
Nå er jeg i uke 13 og koser meg. Stort sett hvertfall hehe...hender jo at jeg er veldig uggen, har dundrende hodepine eller er ekstremt trøtt/slapp, men ellers er jeg i storform :) Magen har begynt å bule uuut, begynner så smått å føle meg meget fin! Til nå (noen uker) har jeg bare følt meg feit, fordi det ikke har vært lett å se om det er babymage eller fettmage, men nå er det mer tydelig. Og det er bra! I dag morges (i barnehagen) fikk jeg masse komplimenter for den lille, søte magen min, og det er veldig koselig.
Martin og jeg var på vår første svangerskapskontroll forrige tirsdag, hvor alt var helt topp med meg - urin, blodtrykk og jerninnhold i blodet (noe jeg slet med sist). Mye prat, stressa jordmor (hehe) og mye ny info for Martin, men gammelt nytt for meg. Jeg mener; jeg har jo ikke akkurat glemt ALT siden sist da. Men bra for han da, for jeg klarer jo ikke å gjengi alt som er viktig heller. Også sa hun at det var litt tidlig å høre hjertelyden (uke 11), men at vi kunne velge - og vi måtte jo prøve. Og der var det tydelige hjerteslag fra mini! Små, raske hjerteslag. Det var utrolig godt å høre for oss begge, og jeg pustet litt letta ut for det er en slags bekreftelse på at det ikke bare er "innbildning" (??) :)
Også er det deilig å tenke på at jeg er i andre trimester, da abortfaren er betydelig redusert. Ikke at jeg har vært noe redd for det, men det er allikevel lettende. Kvalmen er på vei vekk, så jeg er i litt bedre form.
Ååå, som jeg gleder meg til at Martin blir pappa! Han kommer til å bli verdens beste pappa...sukk. Han gleder seg voldsomt også, naturlignok - han er jo en skikkelig familiemann :D
En annen ting som er deilig - jeg har ikke vært noe særlig ustabil (sint eller sippete) til nå. Tyder på at hormonene mine holder seg litt i sjakk, og det er jaggu godt. Har vært LITT muggen de første ukene, men sist gråt jeg jo nesten hele tida, minst en gang om dagen. Og det er jeg glad jeg slipper! Det blir vel litt mer etterhvert når jeg begynner å bli sliten og svær, men det gidder jeg hvertfall ikke å tenke på nå :)
Nemlig!
Valgets vrinskekval!
Okeiiiii! Endelig har vi bestemt oss for å kjøpe hest, nærmere bestemt unghest eller føll. :D
Lukas reiser tilbake til eieren sin i midten av mai, av den gode grunn at han er litt for hissig og skvetten å ri på tur til at det er forsvarlig i min "tilstand". På bane er han super, men jeg kan ikke bare ri på bane - vi har ikke ordentlig ridebane engang, så det blir bare teit. Dessuten trenger han mer trening enn det jeg greier å gi ham for tiden, han har MYE energi og er for lærevillig til å "sløse med". Så det er det mest fornuftige for oss begge.
Også var egentlig tanken at han skulle komme tilbake til meg etter nyttår, når babyen har ankommet og jeg har tatt meg inn igjen. Men nå er det litt usikkert også, nettopp fordi vi ønsker å kjøpe egen hest - og Lukas skal ikke selges. Det gjør vondt i sjela mi å tenke på å sende ham tilbake og ikke få ham igjen, jeg er så utrolig glad i den hesten...men jo lenger jeg har ham, jo værre blir det å sende ham hjem. Så sånn sett er det også mest gunstig å ikke få ham igjen. Hulk...
Og her om dagen dukket det opp en hesteannonse på finn som vi har "ventet på". Hesten med stor H, den som vi har prata om, jeg har drømt om osv...
Dølahingsten Kleppa Borren på 1 år, svart, flott og med gode foreldre. Eieren hadde også "ventet på" noen som oss, kunne fortelle masse om hingsten og virket veldig hyggelig. Det perfekte hestekjøpet! Prisen er 10.000 som er helt greit, og vi kan få ham på avbetaling + at hun kjører ham hit for oss (siden det blir veldig vanskelig for oss) - helt fra Egersund (5 timer?). Han her kunne vi prøvd å fått kåra og brukt i avl, akkurat det jeg har drømt om - og samtidig få bidra til å bevare dølahesten. Jeg skal ringe henne igjen på torsdag...
Jeg spurte eieren til Lukas om hun kunne tenkt seg å selge ham, noe hun ikke vil - MEN hun driver jo med avl av fjordhest og kunne tilby meg fjordføll etter jul - billigere, antakelig med god stamme der óg, velge navn osv...
Dilemmaet er altså - pris, noen tusenlapper forskjell har ganske mye å si... og tidspunkt, for det hadde jo vært greit å vært uten hest fram til babyen er født. Er glad i begge rasene - det må bli en av de to, uansett, men makan så vrient dette skulle være! Har jo mest ønska meg døl, selv om jeg elsker fjording (målet er vel å drive med begge rasene). Og med dølen blir det ett år mindre med unghest, tålmodighet og venting. Mens føllet kan jeg forme fra starten. Ugg! *klør seg i huet*
Lukas reiser tilbake til eieren sin i midten av mai, av den gode grunn at han er litt for hissig og skvetten å ri på tur til at det er forsvarlig i min "tilstand". På bane er han super, men jeg kan ikke bare ri på bane - vi har ikke ordentlig ridebane engang, så det blir bare teit. Dessuten trenger han mer trening enn det jeg greier å gi ham for tiden, han har MYE energi og er for lærevillig til å "sløse med". Så det er det mest fornuftige for oss begge.
Også var egentlig tanken at han skulle komme tilbake til meg etter nyttår, når babyen har ankommet og jeg har tatt meg inn igjen. Men nå er det litt usikkert også, nettopp fordi vi ønsker å kjøpe egen hest - og Lukas skal ikke selges. Det gjør vondt i sjela mi å tenke på å sende ham tilbake og ikke få ham igjen, jeg er så utrolig glad i den hesten...men jo lenger jeg har ham, jo værre blir det å sende ham hjem. Så sånn sett er det også mest gunstig å ikke få ham igjen. Hulk...
Og her om dagen dukket det opp en hesteannonse på finn som vi har "ventet på". Hesten med stor H, den som vi har prata om, jeg har drømt om osv...
Dølahingsten Kleppa Borren på 1 år, svart, flott og med gode foreldre. Eieren hadde også "ventet på" noen som oss, kunne fortelle masse om hingsten og virket veldig hyggelig. Det perfekte hestekjøpet! Prisen er 10.000 som er helt greit, og vi kan få ham på avbetaling + at hun kjører ham hit for oss (siden det blir veldig vanskelig for oss) - helt fra Egersund (5 timer?). Han her kunne vi prøvd å fått kåra og brukt i avl, akkurat det jeg har drømt om - og samtidig få bidra til å bevare dølahesten. Jeg skal ringe henne igjen på torsdag...
Jeg spurte eieren til Lukas om hun kunne tenkt seg å selge ham, noe hun ikke vil - MEN hun driver jo med avl av fjordhest og kunne tilby meg fjordføll etter jul - billigere, antakelig med god stamme der óg, velge navn osv...
Dilemmaet er altså - pris, noen tusenlapper forskjell har ganske mye å si... og tidspunkt, for det hadde jo vært greit å vært uten hest fram til babyen er født. Er glad i begge rasene - det må bli en av de to, uansett, men makan så vrient dette skulle være! Har jo mest ønska meg døl, selv om jeg elsker fjording (målet er vel å drive med begge rasene). Og med dølen blir det ett år mindre med unghest, tålmodighet og venting. Mens føllet kan jeg forme fra starten. Ugg! *klør seg i huet*
Ang. møkkakommentaren
- for dere som leste den og bekymrer dere.
Det er ikke no å bekymre seg for - det har faktisk ikke noe med meg å gjøre engang, selv om det absolutt ikke var noe trivelig beskjed. Så ikke tenk på det, det er "håndtert" og kan herved sees på som bare vås og pølsevev (noe det i høy grad var).
:)
Det er ikke no å bekymre seg for - det har faktisk ikke noe med meg å gjøre engang, selv om det absolutt ikke var noe trivelig beskjed. Så ikke tenk på det, det er "håndtert" og kan herved sees på som bare vås og pølsevev (noe det i høy grad var).
:)
lørdag 24. april 2010
Da er bloggadressen endret og møkkakommentar slettet
ETBA er forøvrig mine fremtidige initialer, hvis noen lurte.
Da får man håpe av søple-person #1 ikke finner fram til denne. Isåfall får den endres IGJEN og gjøres privat. Og gi konsekvenser, igjen.
Ellers er alt bra! Ja, jeg vet jeg er dårlig på å blogge mine oppdateringer osv... Kommer!
Da får man håpe av søple-person #1 ikke finner fram til denne. Isåfall får den endres IGJEN og gjøres privat. Og gi konsekvenser, igjen.
Ellers er alt bra! Ja, jeg vet jeg er dårlig på å blogge mine oppdateringer osv... Kommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)