Adrian dro til faren sin etter barnehagen i går, skulle etter hva jeg trodde bli der til søndag. Men så dukka de opp på døra her i morges og trengte klær til ham. Jeg henta en shorts og en t-skjorte. Faren-"vi trenger nok litt mer enn det, han skal jo være hos meg i 3 uker nå."
Faen, var det fra denne uka da??? Og jeg er så hes i dag, så jeg klarte nesten ikke å prate heller. Også ble jeg trist....for jeg trodde ikke det var før neste uke og verken jeg eller adrian var jo forberedt på det....3 uker er LENGE å være borte fra ungen sin som man stort sett ser hver eneste dag. Og da jeg leverte ham i barnehagen på fredag, sa jeg -"vi sees på søndag gullet mitt". Akk....så både trist for seg selv og dårlig samvittighet fordi man har sagt feil ting.
Men, jeg hadde jo rett da- det var ikke før neste uke. Men jeg hater misforståelser, for det roter til mine planer.
Gleder meg til han kommer hjem i morgen...
Traff de på City istad og, han er så herlig når han kommer løpende mot meg med et megasmil om munnen, og kaster seg i armene mine. Lille søte, gode gutten til mamma...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar