Æsj, headern...

Header'n ble jo altfor bred. Jaja, da var det alt jeg gadd å fikse på i dag.
*surmuler*

Også har jeg laget video!

Den er fra beiteslippet på mandag. Det er altså den svarte som er vår :D

Forresten - hest og sånn

Vi HAR kjøpt oss dølahingsteåringen Kleppa Borren og Lukas er tilbake hos eieren sin i Telemark.

Men jeg skriver om hest i en egen blogg - for der er det litt mer tilbakemeldinger om akkurat dét.

Her er hestebloggen min.

For mye data, for lite annet?

Føles litt som at det er dagene mine for tida, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. Jo, jeg kommer nok alltid til å være datanerd og bruke endel tid med pc, men det går an å begrense det litt vel?? For jeg kaster jaggu bort mye tid på "ingenting" når jeg sitter her - jeg kunne sikkert kortet ned alt til rundt én time om dagen, og allikevel få gjort alt det jeg ønsker å gjøre i løpet av en dag. Hvertfall nå som det så og si er sommer, jeg har masse tid på dagen til å gjøre ting jeg bør og vil, men klarer altså ikke å fraklistre meg av den fordømte pcen. Har vurdert å si opp bredbåndet, men da vet jeg at jeg tørner. Har prøvd å flytte pcen, men det gjorde det egentlig bare værre. Også når jeg ikke har hesten i nærheten, ikke trenger å dra i stallen hver dag - eller skolen eller noe annet viktig - så blir jeg altså sittende. Noen dager er det fordi jeg er i dårlig form, det hender jo at man har hodepine og annen dritt når man er gravid, men mest sannsynlig hadde det faktisk hjulpet å komme seg opp og ut, kanskje gått en tur i skogen. Noe jeg forøvrig skal begynne med. Snart...

Så jeg tenkte jeg skulle sette opp en dagsplan til meg selv! Jah, er ikke det interessant så vet ikke jeg. Spesielt med alle de spennende gjøremålene jeg har i løpet av dagen. Og siden jeg alltid klarer å "glemme" slike planer jeg skriver ned for hånd, så tenkte jeg at jeg skulle legge litt ekstra press (?) på meg selv ved å blogge om det. Rett og slett en planblogg. Nemlig.

Tidspunkter er ikke så nøye - cluet er rekkefølgen.

• Sprette i dusjen, spise frokost med Adrian og kjøre ham i barnehagen til rundt 9:00
• Hjem og lese, fag OG annen litteratur. Feks kaffe, bok og pledd i godstol i hagen.
• Ta pauser med husarbeid, bare litt om gangen så hvertfall noe blir gjort. Ja, jeg syns jeg gjør for lite og mannen min for mye. (Litt for) snill mann...
• Gå en liten tur med Qila hvis det er greit vær.
• Hente Adrian, handle osv, hjem og lage middag til rundt 17:00
• Leke litt med Adrian, være med Martin, lese litt til elns... Også legge Adrian kl 20:00
• Og SÅÅÅÅ kan jeg ta meg tid til å sitte litt med min kjære kåmpjuter! Men også huske å legge meg i normal tid. For jeg trenger så mye søvn om dagen at det er helt flaut.

Jodda. For det som er greia for tida er at Adrian spiser frokost mens jeg smører matpakke og gjør klart til barnehagen, og så drar vi (alltid litt dårlig tid) - fordi jeg sover litt lenge og ikke får ro til å spise jeg også. Også spiser jeg frokost (foran pcen...) når jeg kommer hjem igjen, også blir jeg sittende. Også føler jeg meg litt som en dass om dagen, fordi jeg ikke passer i klærne mine, som gjør at jeg gir litt blaffen. Så derfor dusjer jeg heller bare om kvelden. Men jeg vil heller spise frokost samtidig med Adrian, etter jeg har dusja så jeg føler meg fresh resten av dagen, og får satt meg selv i drive istedet for neutral.

Dette var sikkert veldig spennende. Men det var litt viktig for meg sjæl.

Knøttet i magen

Ja, her kommer en slik en graviditetsoppdatering :)

Nå er jeg i uke 13 og koser meg. Stort sett hvertfall hehe...hender jo at jeg er veldig uggen, har dundrende hodepine eller er ekstremt trøtt/slapp, men ellers er jeg i storform :) Magen har begynt å bule uuut, begynner så smått å føle meg meget fin! Til nå (noen uker) har jeg bare følt meg feit, fordi det ikke har vært lett å se om det er babymage eller fettmage, men nå er det mer tydelig. Og det er bra! I dag morges (i barnehagen) fikk jeg masse komplimenter for den lille, søte magen min, og det er veldig koselig.

Martin og jeg var på vår første svangerskapskontroll forrige tirsdag, hvor alt var helt topp med meg - urin, blodtrykk og jerninnhold i blodet (noe jeg slet med sist). Mye prat, stressa jordmor (hehe) og mye ny info for Martin, men gammelt nytt for meg. Jeg mener; jeg har jo ikke akkurat glemt ALT siden sist da. Men bra for han da, for jeg klarer jo ikke å gjengi alt som er viktig heller. Også sa hun at det var litt tidlig å høre hjertelyden (uke 11), men at vi kunne velge - og vi måtte jo prøve. Og der var det tydelige hjerteslag fra mini! Små, raske hjerteslag. Det var utrolig godt å høre for oss begge, og jeg pustet litt letta ut for det er en slags bekreftelse på at det ikke bare er "innbildning" (??) :)

Også er det deilig å tenke på at jeg er i andre trimester, da abortfaren er betydelig redusert. Ikke at jeg har vært noe redd for det, men det er allikevel lettende. Kvalmen er på vei vekk, så jeg er i litt bedre form.

Ååå, som jeg gleder meg til at Martin blir pappa! Han kommer til å bli verdens beste pappa...sukk. Han gleder seg voldsomt også, naturlignok - han er jo en skikkelig familiemann :D

En annen ting som er deilig - jeg har ikke vært noe særlig ustabil (sint eller sippete) til nå. Tyder på at hormonene mine holder seg litt i sjakk, og det er jaggu godt. Har vært LITT muggen de første ukene, men sist gråt jeg jo nesten hele tida, minst en gang om dagen. Og det er jeg glad jeg slipper! Det blir vel litt mer etterhvert når jeg begynner å bli sliten og svær, men det gidder jeg hvertfall ikke å tenke på nå :)

Nemlig!

Valgets vrinskekval!

Okeiiiii! Endelig har vi bestemt oss for å kjøpe hest, nærmere bestemt unghest eller føll. :D

Lukas reiser tilbake til eieren sin i midten av mai, av den gode grunn at han er litt for hissig og skvetten å ri på tur til at det er forsvarlig i min "tilstand". På bane er han super, men jeg kan ikke bare ri på bane - vi har ikke ordentlig ridebane engang, så det blir bare teit. Dessuten trenger han mer trening enn det jeg greier å gi ham for tiden, han har MYE energi og er for lærevillig til å "sløse med". Så det er det mest fornuftige for oss begge.

Også var egentlig tanken at han skulle komme tilbake til meg etter nyttår, når babyen har ankommet og jeg har tatt meg inn igjen. Men nå er det litt usikkert også, nettopp fordi vi ønsker å kjøpe egen hest - og Lukas skal ikke selges. Det gjør vondt i sjela mi å tenke på å sende ham tilbake og ikke få ham igjen, jeg er så utrolig glad i den hesten...men jo lenger jeg har ham, jo værre blir det å sende ham hjem. Så sånn sett er det også mest gunstig å ikke få ham igjen. Hulk...

Og her om dagen dukket det opp en hesteannonse på finn som vi har "ventet på". Hesten med stor H, den som vi har prata om, jeg har drømt om osv...
Dølahingsten Kleppa Borren på 1 år, svart, flott og med gode foreldre. Eieren hadde også "ventet på" noen som oss, kunne fortelle masse om hingsten og virket veldig hyggelig. Det perfekte hestekjøpet! Prisen er 10.000 som er helt greit, og vi kan få ham på avbetaling + at hun kjører ham hit for oss (siden det blir veldig vanskelig for oss) - helt fra Egersund (5 timer?). Han her kunne vi prøvd å fått kåra og brukt i avl, akkurat det jeg har drømt om - og samtidig få bidra til å bevare dølahesten. Jeg skal ringe henne igjen på torsdag...

Jeg spurte eieren til Lukas om hun kunne tenkt seg å selge ham, noe hun ikke vil - MEN hun driver jo med avl av fjordhest og kunne tilby meg fjordføll etter jul - billigere, antakelig med god stamme der óg, velge navn osv...

Dilemmaet er altså - pris, noen tusenlapper forskjell har ganske mye å si... og tidspunkt, for det hadde jo vært greit å vært uten hest fram til babyen er født. Er glad i begge rasene - det må bli en av de to, uansett, men makan så vrient dette skulle være! Har jo mest ønska meg døl, selv om jeg elsker fjording (målet er vel å drive med begge rasene). Og med dølen blir det ett år mindre med unghest, tålmodighet og venting. Mens føllet kan jeg forme fra starten. Ugg! *klør seg i huet*

Ang. møkkakommentaren

- for dere som leste den og bekymrer dere.
Det er ikke no å bekymre seg for - det har faktisk ikke noe med meg å gjøre engang, selv om det absolutt ikke var noe trivelig beskjed. Så ikke tenk på det, det er "håndtert" og kan herved sees på som bare vås og pølsevev (noe det i høy grad var).
:)

Da er bloggadressen endret og møkkakommentar slettet

ETBA er forøvrig mine fremtidige initialer, hvis noen lurte.

Da får man håpe av søple-person #1 ikke finner fram til denne. Isåfall får den endres IGJEN og gjøres privat. Og gi konsekvenser, igjen.

Ellers er alt bra! Ja, jeg vet jeg er dårlig på å blogge mine oppdateringer osv... Kommer!

Abort er ikke noe jeg trenger å blir advart mot eller høre om!

Åh, jeg blir så irritert over at enkelte ikke bare kan nøye seg med en enkel gratulasjon og tegn på at man er glad på mine vegne, men også er nødt til å enten advare mot ting og tang så jeg ikke aborterer eller fortelle om sin egen spontanabort! Hva i helvete liksom??
1: Jeg er fullt klar over "farene" i et svangerskap - jeg har faktisk vært gravid før og har ikke helt gjennomtrekk i skallen heller. Dvs at jeg ER forsiktig - selvfølgelig! Men jeg er verken hysterisk eller i utgangspunktet redd for å abortere, men når jeg hører ordet "abort" daglig, så gjør det meg naturligvis litt skvetten...
2: Burde ikke de fleste skjønne at dette ikke et ålreit tema å ta opp? Hvorfor må folk pirke borti dette når alt er i orden med meg, som faktisk ER gravid, og på ingen måte regner med at dette kommer til å gå dårlig?? Jeg er frisk, jeg lider ikke av en sykdom, og slutt å putt ABORT inn i hodet mitt hele tida!

Ja, jeg er litt moody, naturligvis. Men regner med de fleste forstår dette eller??

Jeg skal bli tobarnsmamma :)

Joda, jeg er gravid igjen og det er vi så utrolig glade for! Martin gleder seg stort over å bli pappa og Adrian syns det er kult å bli storebror :) Er ca uke 7 nå, så det er fremdeles tidlig, men har allerede begynt å kjenne forandringer på kroppen. Jeg liker jo godt å gå gravid, så dette er herlig :) Også er det fantastisk å faktisk få et nøye planlagt barn, hvor man følger med på eggløsning, passer på hva man spiser, tar folat osv - da føles det så mye mer ansvarlig og "på ordentlig". Prøvde i to måneder - men den første måneden tenker jeg kroppen trengte for å kvitte seg helt med p-pille-greier,  bli ordentlig klar. Så det gikk veldig fort! Tenker at termin blir i begynnelsen av november hvis alt går som det skal. Foreldrene våre er glade for å bli besteforeldre - mamma er helt i ekstase hehe. Og alt er knall :D Bortsett fra humøret mitt da, men det prater vi ikke for høyt om. Nemlig.

Jaokei

Bloggen forblir åpen da. Det er vel ikke så mye jeg har å meddele som er aaaaltfor privat (jeg mener; noen er WAY værre enn meg på akkurat dét ;) ), og hvis ikke folk klarer å lese sannheten og hva jeg mener - og at de kaaanskje skjønner at det muligens er dem jeg prater om - så får de ta det som det er. Jeg nevner jo aldri navn i slike saker.. Kanskje det faktisk løser et par av "problemene" mine også, hvem vet.

Meeeen! Nå er jeg på randen til å sulte ihjel, så jeg tror jeg skal grafle i meg litt mat før jeg forgår.

Hvis det i det hele tatt er noen som leser bloggen min da?

Er det?

Lurer på om det er på tide å gjøre bloggen privat??

For hver gang jeg har lyst til å blogge, så er det enten for personlig eller noe jeg vil at ikke absolutt alle (eller enkelte...) ikke skal lese. Ganske frustrerende faktisk tenk.

For jeg har nå hvertfall 3-4 viktige saker som jeg skulle blogget om. Men neida.
Blææææ!

Bakteriell bronkitt + astma = pustebesvær (!)

Natt til i går var værst - jeg vurderte faktisk selv å ringe ambulanse. For når man får bronkitt og en astma ligger under og koser seg er det IKKE lett å puste. Men heldigvis fikk Martin pressa meg til å gå til legen i går, og jeg fikk antibiotika, kortisontabletter og mer astmamedisin. Så nå er jeg heldigvis bedre. Men jeg har så lyst til å dra i stallen, men jeg må se an litt om jeg bør. Kald, fuktig og støvete luft ned i lungene er kanskje ikke det mest gunstige.

Heldigvis har jeg en Mann som vet å ta vare på kvinnen sin. Så han hjelper meg, henter og bringer Adrian i barnehagen, og ja til og med møkker utegangen i stallen for meg (som er min på tirsdager) og koser med Lukas. Det er godt det, å ha en slik Mann.

Nå skal jeg gå og legge meg igjen, for jeg er høyst underernært på ordentlig søvn.

Pluto and the Planets på lørdag var knall

De spilte på Lillestrøm Kultursenter. Bra lyd og ingen voldsomme feil. Eneste var at det var litt lite folk. Eller nei; lokalet var for stort. Jeg var med som moralsk støtte til Martin, som vanlig, og fikk lest litt økologi mens bandet hadde soundcheck. Var edru også, noe som var deilig - spesielt når man kjører selv!
Kjærstn min gjør meg stolt...for han er så flink og pen og MIN :)

Litt møkkadag, men også noe bra

3 møkkating i dag:

• Adrian protesterte vilt mot karneval-sjørøversminke i dag morges. Hadde kledd på ham piratkostyme og sminka ham kjempetøft - litt svart rundt øya, brunt rundtomkring så han så møkkete nok ut og stilig arr i panna. Han så seg så i speilet og begynte og grine. Flott. Full protest hvor jeg ble lettere irritert og han gnei det utover. Det gikk greit da vi kom i barnehagen da. Men...
• da jeg låste ytterdøra hjemme, da vi skulle kjøre i barnehagen, knakk nøkkelen. Great! Heldigvis ikke inne i låsen da, for den knekte delen hang igjen. Men allikevel - knekt nøkkel vil uansett si at man ikke kommer seg inn i huset igjen. Og kortet mitt lå inne, så jeg fikk ikke dratt til låsesmeden og kopiert nøkkelen, siden jeg hadde begge delene - hvis det i det hele tatt hadde gått an. Så vi dro i barnehagen og jeg fant på et par ting før Martin kom kl 14 og låste opp for meg.
• Men da var det for sent å dra på forelesning, noe Martin hadde stressa med hele dagen - for jeg må hente ham i Ski på fredager siden han ikke kan ha med firmabilen hjem i helgene. Så selv om stresset var fint for meg som ville inn i huset (!), så ble det teit siden jeg ikke kom meg på forelesning allikevel. Finfint...

Så var det 2 bra ting:

• Mens jeg ventet måtte jeg jo finne på noe, for det er litt kaldt å være ute i 4 timer. Så jeg ringte pappa, men han var ikke hjemme. Så jeg dro til farfar, som kjeder vettet av seg om dagen fordi TV'en hans ikke virker (dvs GET virker ikke). Så jeg fikk tørket sokkene mine, som ble kliss våte etter jeg hadde gått rundt huset hjemme for å sjekke om kjellerdøra tilfeldigvis var ulåst (noe den åpenbart ikke var), jeg fikk ringt GET for ham slik at de skulle få ordna det for ham og jeg fikk frokost og kaffe og holdt ham litt med selskap. Og det er jo bra.
• Etter jeg hadde vært der, dro jeg en liten tur i stallen. Lukas hadde et par nye sår, men det var ikke så ille - så jeg sprayet dem med desinfiserende spray og smurte på sårsalve. Også trente/lekte vi litt i rundpaddocken, noe som var veldig moro! Han lar seg løslongere glimrende - traver og skritter når jeg ber ham om det. Snur når jeg gir tegn til det og kommer til meg når jeg sier kom. Han følger meg også som en skygge når jeg går hit og dit - akkurat som han skal. Så det var veldig gøy! Lekte litt gjorde vi og, sånn som jeg gjør med Qila (bikkja), hvor vi jager hverandre litt rundt og kaster på hodet og er rare. Søte, gode Lukas!

Vel. Det var det. Og resten av dagen går med til lesing, husarbeid og kjærstekos. Har barnefri denne helga, så i morgen skal vi til Lillestrøm hvor Martin spiller med bandet sitt - Pluto and the Planets. Det blir nok bra. Selv om vi ikke har allverden med penger. Var ikke dette interessant så vet ikke jeg. Tudelu.

Noen tanker på morrakvisten (kvist??)

• Jeg kan ikke fordra folk som ikke ser meg i øynene (bare ALLE andre veier) når de/jeg hilser eller hvis en av oss sier noe.
• Jeg elsker å høre vårfugler ute - det gjør meg så glad!
• Jeg er utrolig glad jeg flytta Lukas til Røed, for vi trives så utrolig godt og hadde en perfekt dag i stallen i går.
• Jeg har verden mest tilfredsstillende mann som jeg har lyst til å skryte uhemmet av (på alle måter, men spesielt én, men jeg skal ikke "go there" siden pappa'n min leser bloggen min). Iiiik!
• Jeg har det egentlig veldig bra.
• Jeg syns det er teit med folk som skryter av at de er bifile. Da er de mest sannsynlig ikke det.
• Lurer på hva jeg skal gjøre i dag? Hm... Lese økologi og foretaksøkonomi (og kanskje litt matte?), være i stallen litt, gå på ski med familien min og... jepp. Eh, så nå skal jeg spise frokost - det "hender" vi har litt dårlig tid på morraKVISTEN fordi jeg er slikt et murmeldyr (og mannen min okkuperer nattesøvnen). Blablabla. GOD MORGEN! :D

Notorisk B-menneske

Ja, det er jeg. Og det er fryktelig plagsomt skal jeg si dere. For selv om vanlige folk kommer seg avgårde på jobb i 7 tida eller tidligere og folk flest vel begynner på jobb kl. 8, så er ikke jeg laga sånn... Da må jeg legge meg kl. 21 kvelden før, og det går jo heller ikke. For jo; jeg trenger sånn ca. 9 timer søvn. Minst 8. Ellers fungerer jeg ikke, jeg blir gretten, ukonsentrert og deppa. Men så liker jeg jo kveldene best, for da er det mørkt ute og Martin er hjemme. Dessuten er det klin umulig å legge seg så tidlig, da blir man bare liggende og stirre. Og bite sammen tenna.

Greia er at på mandager er det økologiforelesning kl. 8. Det er for meg en svær umulighet, hvertfall foreløpig, selv om jeg har veldig lyst. Og jeg jobber med saken. Syns det er tidlig nok å stå opp 9, for å få Adrian i barnehagen før 10. Jeg prøver ikke å være vrien! Ugg.

Ingenting er virkelig ikke så ille at det ikke er godt for noe annet!

Vi har virkelig hatt mye motgang det siste året, ting som ikke har vært selvforskyldt eller forutsigbart og som har gitt oss mye hodebry, bekymringer og mørke tanker... Men vi er et prakteksempel på et fantastisk kjærestepar (ektepar to be) og partnerskap. Vi har kommet oss gjennom all dritten på måter som både har styrket vårt forhold (der mange andres hadde sprukket) og gjort ting bedre for oss selv, uten å gjøre annet enn de rette tingene.
Boforholdene våre løste seg ved at vi nå bor på et mye bedre sted og jeg slapp unna "noe" jeg burde vært foruten for lengst. Jobben til Martin løste seg til det bedre. Lukas står nå på en bedre stall. Osv osv - jeg kan gjerne fortsette?? Altså - alt som har gått tilsynelatende i dass, har vi kommet bedre og sterkere ut av! Og dét er deilig det.
*smiler lykkelig*

Lukas har flytta :)

Nå står han på utegang i en passelig stor flokk, med en ny, fin stall og hyggelige folk. Deilig! Og der er rundkorall, noe som gjør det WAY enklere å lære Martin å ri på Lukas, så det gleder jeg meg til ;) Og det som er nesten aller best er at stallen er enda nærmere enn tidligere - jeg kan faktisk SE stallen fra stuevinduet mitt :D Herlig :)