Bestilt bøker

Pygmeenes skog - Isabel Allende

Hestenes klan - Live Bonnevie

The swan thieves - Elisabeth Kostova

Gleder meg!!! For disse klør jeg etter å lese :)

Ny musikkvideo

Bandet min kjære spiller i. Han står helt til venstre. Også er det svogern min på dij. Dama hans som synger. Og faren hennes helt til høyre. Sa jeg komplisert? Neida. Filmet på Smuget hvertfall.

Diverse

Menn som hopper av tog i fart fortjener ikke sak i Dagbladet uansett skader.

Jeg har verdens herligste mann, som får meg til å føle meg som verdens flotteste jente selv om jeg føler meg som en middels stor elefant.

Sønnen min er ubeskrivelig fantastisk.

Vi har for store strømregninger - større enn det som virker riktig.

For vi har dårlig råd - igjen.

Jeg er glad i lillegutt i magen, han sparker tilbake når jeg dytter forsiktig på'n. Kult å kommunisere med innvendig person!

Trenger småbruk - for jeg vil ha hesten min inntil meg. Og ha en hage jeg kan stelle - som er min egen.

Jeg savner hesten min - ser ham for sjelden... Han koser seg på beite, men jeg savner'n! Ser ham på søndag da...

Bilen min har et par ting til (som vanlig) som må fikses, for enda en ny eu-kontroll. Festlig.

Venner er oppskrytt. Derfor har jeg bare én (Helenemor) - utenom familie. Familien min er tross alt de beste vennene jeg har.

Facebook

Guri malla, hvor kjedelig facebook er. Ikke at det er noe nytt; de fleste syns det, men få klarer likevel å holde seg helt unna. Må liksom bare inn å "sjekke" fjesern, om det har skjedd noe nytt - som det sjelden gjør. Og hva er egentlig noe nytt? At en venninne (dvs egentlig en bekjent) har fjerna 3 flått fra katta si? Eller at en kamerat (bekjent) har kjøpt seg ny grill? Joda, det er jo "news" til en viss grad, men selv se&hør er mer interessant enn det.

Det eneste facebook er någenlunde duganes til er å ha kontakt med folk (1+1, og ikke i grupper *lager grimase*) og å følge med på enkelte arrangementer som kan være passende - som også er ytterst få. Det er hyggelig å få en beskjed eller en veggmelding på fjesern, alt annet kan man vel karakterisere som lite hyggelig. For det har med hele folkegrupper å gjøre; og ikke at noen er genuint interessert i å prate med deg eller å ha deg med på et arrangement.

Nei, man har da andre ting å drive med. Og man blir ikke (!!) mer sosial av å være på fjesern. Tvert imot! Også kaster man bort dyrebar tid. Jeg vil mye heller komme meg ut i natturn, lese en god bok eller fag (som stort sett ikke er gode bøker altså) eller gjøre andre ting som trengs. Nemlig.

Så for tiden prøver jeg hardt å avvende meg med facebook. Det gjøres ved å rive seg ut av soffan og faktisk bare gjøre noe annet - evt spille dataspill, for det vet jeg at jeg blir fort drittlei. Også må det sies at det er ikke bare fjesern som holder meg ved datan - jeg er generelt en skikkelig datanerd og er hekta på internett (og alle de faste sidene), og dette vil jeg slutte med. Derfor må jeg både bruke tiden annerledes og gjøre ting der som jeg blir lei. Enkel psykologi? Nja.

Huleboer

Ja, jeg.

Av en eller annen grunn liker jeg å bure meg inne. Egentlig er jeg en av de eremittene som bor i huler langt inne i indre Mongolia (elns), eller kanskje jeg hvertfall burde vært en sånn en. Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor, for jeg liker jo å være ute.

Eller. Jo, jeg vet hvorfor. Jeg liker ikke å se folk. Eller møte folk, lukte folk, snakke med folk - i det hele tatt ense andre mennesker. Folk jeg kjenner går jo greit, men det er en ytterst liten krets der også, som jeg egentlig ønsker å treffe. Litt sånn at man liker jo personen, men kjenner at hjertet synker et par meter når man møter de på butikken el.l. Ikke at jeg har noe imot folka, jeg bare vil ikke møte de i butikken. Uanmeldt altså. Samme med uanmeldt besøk. Da krøller hjernen min seg.

Dette er vel mest sannsynlig grunnen til at jeg ønsker (desperat) å kjøpe småbruk, et som ligger merkbart avsides. Enten på en lysning inne i en dyp, mørk skog eller på et fjell hvor det er fin utsikt, men ingen naboer i øyenskuelig nærhet. Det er min store drøm. Den som får meg til å ligge våken om natta og være desperat - som får meg til å føle meg som en gispende fisk på land. Eventuelt en strandet hval.

Der kan vi drive med dølahest-avl, noe som er planen uansett - ha endel hester. Også skal jeg ha telemarkfe eller highland cattle. Også skal jeg ha en liten flokk med villsau. Og høner, selv om jeg ikke liker dem. Jeg liker det hvite, runde som tyter ut av dem. Også et "tun-esel".

Og nei, jeg har IKKE på noen måte blitt religiøs, men jeg vil gjerne leve litt amish-aktig. Tv er kun til for å se barnetv og kanskje nyheter - ellers kan vi klare oss med litt radio og minimalt med internett. Man kan ikke hive ut alle elektroniske kommunikasjonsting, men man kan så absolutt begrense dem. Og heller være ute med dyra, jobbe på gården, stelle grønnsakshagen og i det hele tatt være ute i naturen. Nå har vi kjøpt jordbruksutstyr til Kleppa også (hesten). Sånt manuelt. Plog og harv osv. Så det vi vel kommer til å ha er et permakultur-jordbruk. Nemlig.

Og det skal vi ha! En meget vakker dag.

Hagekos!

Ja, nå sitter jeg faktisk ute i hagen, på gresset i en god solstol og KOSER meg. Uten pc. Ikke nå da men "nå". Jeg måtte inn og avkjøle meg litt, er så varmt. Selv om jeg sitter mellom to epletrær og har sånn semiskygge på meg. Men uansett så er det ganske deilig. Bare hører på humlene som surrer i epletrærne og fuglene som synger. Hører veien veldig godt da men...

Men poenget er da at det er godt å være ute, uten pc. Det skjer jo ikke noe der allikevel. Lyst på jordbær jeg.

Ny bokliste

Ja, det må jeg lage. Jeg har jo én - over bøker jeg vil lese, hvor jeg har krysset ut et par som er lest. Men det har jo kommet på et par til. Også vil jeg (igjen) lage en liste over bøker jeg har lest. For den forrige ble borte *knurrer*.

Så ja...det er neste bloggprosjekt. Også å lage ny header...

Æsj, headern...

Header'n ble jo altfor bred. Jaja, da var det alt jeg gadd å fikse på i dag.
*surmuler*

Også har jeg laget video!

Den er fra beiteslippet på mandag. Det er altså den svarte som er vår :D

Forresten - hest og sånn

Vi HAR kjøpt oss dølahingsteåringen Kleppa Borren og Lukas er tilbake hos eieren sin i Telemark.

Men jeg skriver om hest i en egen blogg - for der er det litt mer tilbakemeldinger om akkurat dét.

Her er hestebloggen min.

For mye data, for lite annet?

Føles litt som at det er dagene mine for tida, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. Jo, jeg kommer nok alltid til å være datanerd og bruke endel tid med pc, men det går an å begrense det litt vel?? For jeg kaster jaggu bort mye tid på "ingenting" når jeg sitter her - jeg kunne sikkert kortet ned alt til rundt én time om dagen, og allikevel få gjort alt det jeg ønsker å gjøre i løpet av en dag. Hvertfall nå som det så og si er sommer, jeg har masse tid på dagen til å gjøre ting jeg bør og vil, men klarer altså ikke å fraklistre meg av den fordømte pcen. Har vurdert å si opp bredbåndet, men da vet jeg at jeg tørner. Har prøvd å flytte pcen, men det gjorde det egentlig bare værre. Også når jeg ikke har hesten i nærheten, ikke trenger å dra i stallen hver dag - eller skolen eller noe annet viktig - så blir jeg altså sittende. Noen dager er det fordi jeg er i dårlig form, det hender jo at man har hodepine og annen dritt når man er gravid, men mest sannsynlig hadde det faktisk hjulpet å komme seg opp og ut, kanskje gått en tur i skogen. Noe jeg forøvrig skal begynne med. Snart...

Så jeg tenkte jeg skulle sette opp en dagsplan til meg selv! Jah, er ikke det interessant så vet ikke jeg. Spesielt med alle de spennende gjøremålene jeg har i løpet av dagen. Og siden jeg alltid klarer å "glemme" slike planer jeg skriver ned for hånd, så tenkte jeg at jeg skulle legge litt ekstra press (?) på meg selv ved å blogge om det. Rett og slett en planblogg. Nemlig.

Tidspunkter er ikke så nøye - cluet er rekkefølgen.

• Sprette i dusjen, spise frokost med Adrian og kjøre ham i barnehagen til rundt 9:00
• Hjem og lese, fag OG annen litteratur. Feks kaffe, bok og pledd i godstol i hagen.
• Ta pauser med husarbeid, bare litt om gangen så hvertfall noe blir gjort. Ja, jeg syns jeg gjør for lite og mannen min for mye. (Litt for) snill mann...
• Gå en liten tur med Qila hvis det er greit vær.
• Hente Adrian, handle osv, hjem og lage middag til rundt 17:00
• Leke litt med Adrian, være med Martin, lese litt til elns... Også legge Adrian kl 20:00
• Og SÅÅÅÅ kan jeg ta meg tid til å sitte litt med min kjære kåmpjuter! Men også huske å legge meg i normal tid. For jeg trenger så mye søvn om dagen at det er helt flaut.

Jodda. For det som er greia for tida er at Adrian spiser frokost mens jeg smører matpakke og gjør klart til barnehagen, og så drar vi (alltid litt dårlig tid) - fordi jeg sover litt lenge og ikke får ro til å spise jeg også. Også spiser jeg frokost (foran pcen...) når jeg kommer hjem igjen, også blir jeg sittende. Også føler jeg meg litt som en dass om dagen, fordi jeg ikke passer i klærne mine, som gjør at jeg gir litt blaffen. Så derfor dusjer jeg heller bare om kvelden. Men jeg vil heller spise frokost samtidig med Adrian, etter jeg har dusja så jeg føler meg fresh resten av dagen, og får satt meg selv i drive istedet for neutral.

Dette var sikkert veldig spennende. Men det var litt viktig for meg sjæl.

Knøttet i magen

Ja, her kommer en slik en graviditetsoppdatering :)

Nå er jeg i uke 13 og koser meg. Stort sett hvertfall hehe...hender jo at jeg er veldig uggen, har dundrende hodepine eller er ekstremt trøtt/slapp, men ellers er jeg i storform :) Magen har begynt å bule uuut, begynner så smått å føle meg meget fin! Til nå (noen uker) har jeg bare følt meg feit, fordi det ikke har vært lett å se om det er babymage eller fettmage, men nå er det mer tydelig. Og det er bra! I dag morges (i barnehagen) fikk jeg masse komplimenter for den lille, søte magen min, og det er veldig koselig.

Martin og jeg var på vår første svangerskapskontroll forrige tirsdag, hvor alt var helt topp med meg - urin, blodtrykk og jerninnhold i blodet (noe jeg slet med sist). Mye prat, stressa jordmor (hehe) og mye ny info for Martin, men gammelt nytt for meg. Jeg mener; jeg har jo ikke akkurat glemt ALT siden sist da. Men bra for han da, for jeg klarer jo ikke å gjengi alt som er viktig heller. Også sa hun at det var litt tidlig å høre hjertelyden (uke 11), men at vi kunne velge - og vi måtte jo prøve. Og der var det tydelige hjerteslag fra mini! Små, raske hjerteslag. Det var utrolig godt å høre for oss begge, og jeg pustet litt letta ut for det er en slags bekreftelse på at det ikke bare er "innbildning" (??) :)

Også er det deilig å tenke på at jeg er i andre trimester, da abortfaren er betydelig redusert. Ikke at jeg har vært noe redd for det, men det er allikevel lettende. Kvalmen er på vei vekk, så jeg er i litt bedre form.

Ååå, som jeg gleder meg til at Martin blir pappa! Han kommer til å bli verdens beste pappa...sukk. Han gleder seg voldsomt også, naturlignok - han er jo en skikkelig familiemann :D

En annen ting som er deilig - jeg har ikke vært noe særlig ustabil (sint eller sippete) til nå. Tyder på at hormonene mine holder seg litt i sjakk, og det er jaggu godt. Har vært LITT muggen de første ukene, men sist gråt jeg jo nesten hele tida, minst en gang om dagen. Og det er jeg glad jeg slipper! Det blir vel litt mer etterhvert når jeg begynner å bli sliten og svær, men det gidder jeg hvertfall ikke å tenke på nå :)

Nemlig!

Valgets vrinskekval!

Okeiiiii! Endelig har vi bestemt oss for å kjøpe hest, nærmere bestemt unghest eller føll. :D

Lukas reiser tilbake til eieren sin i midten av mai, av den gode grunn at han er litt for hissig og skvetten å ri på tur til at det er forsvarlig i min "tilstand". På bane er han super, men jeg kan ikke bare ri på bane - vi har ikke ordentlig ridebane engang, så det blir bare teit. Dessuten trenger han mer trening enn det jeg greier å gi ham for tiden, han har MYE energi og er for lærevillig til å "sløse med". Så det er det mest fornuftige for oss begge.

Også var egentlig tanken at han skulle komme tilbake til meg etter nyttår, når babyen har ankommet og jeg har tatt meg inn igjen. Men nå er det litt usikkert også, nettopp fordi vi ønsker å kjøpe egen hest - og Lukas skal ikke selges. Det gjør vondt i sjela mi å tenke på å sende ham tilbake og ikke få ham igjen, jeg er så utrolig glad i den hesten...men jo lenger jeg har ham, jo værre blir det å sende ham hjem. Så sånn sett er det også mest gunstig å ikke få ham igjen. Hulk...

Og her om dagen dukket det opp en hesteannonse på finn som vi har "ventet på". Hesten med stor H, den som vi har prata om, jeg har drømt om osv...
Dølahingsten Kleppa Borren på 1 år, svart, flott og med gode foreldre. Eieren hadde også "ventet på" noen som oss, kunne fortelle masse om hingsten og virket veldig hyggelig. Det perfekte hestekjøpet! Prisen er 10.000 som er helt greit, og vi kan få ham på avbetaling + at hun kjører ham hit for oss (siden det blir veldig vanskelig for oss) - helt fra Egersund (5 timer?). Han her kunne vi prøvd å fått kåra og brukt i avl, akkurat det jeg har drømt om - og samtidig få bidra til å bevare dølahesten. Jeg skal ringe henne igjen på torsdag...

Jeg spurte eieren til Lukas om hun kunne tenkt seg å selge ham, noe hun ikke vil - MEN hun driver jo med avl av fjordhest og kunne tilby meg fjordføll etter jul - billigere, antakelig med god stamme der óg, velge navn osv...

Dilemmaet er altså - pris, noen tusenlapper forskjell har ganske mye å si... og tidspunkt, for det hadde jo vært greit å vært uten hest fram til babyen er født. Er glad i begge rasene - det må bli en av de to, uansett, men makan så vrient dette skulle være! Har jo mest ønska meg døl, selv om jeg elsker fjording (målet er vel å drive med begge rasene). Og med dølen blir det ett år mindre med unghest, tålmodighet og venting. Mens føllet kan jeg forme fra starten. Ugg! *klør seg i huet*

Ang. møkkakommentaren

- for dere som leste den og bekymrer dere.
Det er ikke no å bekymre seg for - det har faktisk ikke noe med meg å gjøre engang, selv om det absolutt ikke var noe trivelig beskjed. Så ikke tenk på det, det er "håndtert" og kan herved sees på som bare vås og pølsevev (noe det i høy grad var).
:)

Da er bloggadressen endret og møkkakommentar slettet

ETBA er forøvrig mine fremtidige initialer, hvis noen lurte.

Da får man håpe av søple-person #1 ikke finner fram til denne. Isåfall får den endres IGJEN og gjøres privat. Og gi konsekvenser, igjen.

Ellers er alt bra! Ja, jeg vet jeg er dårlig på å blogge mine oppdateringer osv... Kommer!

Abort er ikke noe jeg trenger å blir advart mot eller høre om!

Åh, jeg blir så irritert over at enkelte ikke bare kan nøye seg med en enkel gratulasjon og tegn på at man er glad på mine vegne, men også er nødt til å enten advare mot ting og tang så jeg ikke aborterer eller fortelle om sin egen spontanabort! Hva i helvete liksom??
1: Jeg er fullt klar over "farene" i et svangerskap - jeg har faktisk vært gravid før og har ikke helt gjennomtrekk i skallen heller. Dvs at jeg ER forsiktig - selvfølgelig! Men jeg er verken hysterisk eller i utgangspunktet redd for å abortere, men når jeg hører ordet "abort" daglig, så gjør det meg naturligvis litt skvetten...
2: Burde ikke de fleste skjønne at dette ikke et ålreit tema å ta opp? Hvorfor må folk pirke borti dette når alt er i orden med meg, som faktisk ER gravid, og på ingen måte regner med at dette kommer til å gå dårlig?? Jeg er frisk, jeg lider ikke av en sykdom, og slutt å putt ABORT inn i hodet mitt hele tida!

Ja, jeg er litt moody, naturligvis. Men regner med de fleste forstår dette eller??

Jeg skal bli tobarnsmamma :)

Joda, jeg er gravid igjen og det er vi så utrolig glade for! Martin gleder seg stort over å bli pappa og Adrian syns det er kult å bli storebror :) Er ca uke 7 nå, så det er fremdeles tidlig, men har allerede begynt å kjenne forandringer på kroppen. Jeg liker jo godt å gå gravid, så dette er herlig :) Også er det fantastisk å faktisk få et nøye planlagt barn, hvor man følger med på eggløsning, passer på hva man spiser, tar folat osv - da føles det så mye mer ansvarlig og "på ordentlig". Prøvde i to måneder - men den første måneden tenker jeg kroppen trengte for å kvitte seg helt med p-pille-greier,  bli ordentlig klar. Så det gikk veldig fort! Tenker at termin blir i begynnelsen av november hvis alt går som det skal. Foreldrene våre er glade for å bli besteforeldre - mamma er helt i ekstase hehe. Og alt er knall :D Bortsett fra humøret mitt da, men det prater vi ikke for høyt om. Nemlig.

Jaokei

Bloggen forblir åpen da. Det er vel ikke så mye jeg har å meddele som er aaaaltfor privat (jeg mener; noen er WAY værre enn meg på akkurat dét ;) ), og hvis ikke folk klarer å lese sannheten og hva jeg mener - og at de kaaanskje skjønner at det muligens er dem jeg prater om - så får de ta det som det er. Jeg nevner jo aldri navn i slike saker.. Kanskje det faktisk løser et par av "problemene" mine også, hvem vet.

Meeeen! Nå er jeg på randen til å sulte ihjel, så jeg tror jeg skal grafle i meg litt mat før jeg forgår.

Hvis det i det hele tatt er noen som leser bloggen min da?

Er det?

Lurer på om det er på tide å gjøre bloggen privat??

For hver gang jeg har lyst til å blogge, så er det enten for personlig eller noe jeg vil at ikke absolutt alle (eller enkelte...) ikke skal lese. Ganske frustrerende faktisk tenk.

For jeg har nå hvertfall 3-4 viktige saker som jeg skulle blogget om. Men neida.
Blææææ!