Jeg hater avskjeder og savn...

Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra Rygge flyplass. Afshin har vært her siden fredag, og skal ned igjen i dag.

Det gjør så ubeskrivelig vondt.
Jeg har sittet og tuta hele veien fra Rygge, og ikke tror jeg det var spesielt lurt å kjøre mens jeg gjorde det. Høststorm og hyperventilering er en litt dårlig kombinasjon. Jeg gråt faktisk så mye at bilen nesten var helt neddugget inni da jeg kom hjem.

Men det er bra. Det er sånn det må være. Hadde jeg ikke reagert slik, hadde ikke det vært verdt å vente på ham i to år +.

Jeg satt og bannet og svertet over at jeg ikke bare la på mer penger på parkeringen, så jeg kunne gått inn igjen og kunne fått noen minutter til med ham før han gikk på flyet. Og så over at jeg ikke bare snudde. Og over at jeg trodde at parkeringen gikk ut 13.33, og dro derfra da, i stedet for 13.48.
Sikkert tåpelig; men det var ekstremt frustrerende.
*snørrer*

Vi har fått "ordnet" ting og tang nå da. Og det er bra.
Men det som ikke er så bra er at jeg antakelig ikke ser ham igjen før februar. Og det suger.
Jeg må prøve å få kommet meg ned en tur i desember tror jeg.

Å, han lukter så godt og kjennes så godt og er så vakker... *snufser*